Sunniva, Jeanette og Gunther i Perth 2007

AVSKJED MED AUSTRALIA

2007-12-05T18:29:00.001-08:00

Natt til mandag letter flyet vårt fra Perth. Da tar vi avskjed med Australia for denne gang, etter at Jeanette har vært her 2 år, og Gunther halvannet år. Det betyr også at vi avslutter bloggen vår, som har fungert som et reisebrev for alle våre kjære hjemme. I dag stenges internett- og telefonabonnementet vårt, og dette er derfor vår siste hilsen før vi setter oss på flyet. Fra og med nå nytter det neppe å ringe til oss eller skrive mail.

Denne uken handler om Jeanette sine siste praksis-dager (hun er ferdig på fredag), og om utvasking, bilsalg, container-pakking, og masse annet som må ordnes. Vi prøver å bli ferdige med mest mulig innen helgen, slik at vi kan nyte de siste to dagene med australsk sommer, og få tid til å la det synke inn at vi nå tar avskjed med landet og livet vårt her. Lørdag planlegger vi en siste tur til Rottnest Island, der snorkling står på programmet. Søndag skal vi spise en siste gulrotkake på kafèen på den andre siden av veien (det har blitt noen gulrotkakestykker, de er veldig gode her), og så bruke resten av dagen på stranden, og se på vår siste solnedgang over det Indiske hav. Kvelden tilbringer vi hos Silje og Lars, før vi kjører ut til flyplassen ved midnatt.
Flyet vårt letter klokken 3 natt til mandag 10. desember (klokken 19 søndag kveld norsk tid) og lander i Singapore klokken 7 mandag morgen Singapore-tid. Da har vi hele dagen (17 timer) i Singapore. Kanskje benytter vi anledningen til å se oss rundt litt i byen. Men muligens er vi (og ikke minst Sunniva) så trette, pluss at det er ekstremt varmt og fuktig i Singapore nå, at vi heller tar det med ro. Midnatt går flyet til Frankfurt, og lander der klokken 6 om morgenen norsk tid tirsdag 11. desember. Klokken 11 går flyet fra Frankfurt, og lander på Sola klokken 12.40. Vi gleder oss VELDIG!

Takk til alle dere som har fulgt med på bloggen vår og til dere som har lagt inn kommentarer, vi håper den har vært til glede for dere. Litt vemodig er det jo at den nå avsluttes, men til gjengjeld vil dere som har fulgt oss i stedet kunne følge oss "live" i den nye hverdagen vår i Sandnes. Vi gleder oss til å se dere og være sammen med dere!
Varm hilsen fra Sunniva, Jeanette og Gunther.

DIAMONDS ARE FOREVER - JAMES BOND BALL

2007-12-01T17:10:00.001-08:00

På fredag kveld var vi på det store avslutningsballet for Jeanettes avgangskull. Det kommer vi tilbake til. Først litt annet om hva som har skjedd siden sist.

Sunniva er blitt en kløpper i badebassenget som vi har i boligkomplekset vårt...

Det er visstnok slik at det er først i 18-månedersalderen at barn begynner å forstå at det er seg selv de ser i speilet. Så foreløpig er det en leke-venninne Sunniva prater med ved skapdøren...

Innimellom Jeanettes praksiks og alt som skal ordnes før vi reiser hjem, får vi tid til litt strandkos...
Sunniva er godt beskyttet mot solen med både UV-drakt og UV-telt...
Grilling må til når man er på stranden...
Vi fikk besøk av en sulten øgle mens vi spiste, den ble veldig glad for gulrotbitene som vi spanderte...
Sunniva får god trim for tiden, hun klarter på alt og alle...
Studebordet er hennes faste tilholdssted i leiligheten, der står hun støtt og stadig...
Enda en ettermiddag på stranden, denne gangen i forbindelse med at Silje, en av Jeanettes klassevenninner, fyller året...
Maten var absolutt ikke noe å klage på...
Vi benyttet også anledningen til å ta litt julebilder (flere av disse kommer på avskjedsbloggposten til uka)...
Så er det blitt fredag, og tid for å forberede seg til James Bond ball. Og slike forberedelser kan man ikke overlate til tilfeldighetene. Jeanette hadde fått gavekort på pedikyr (jeg har nettopp lært at det betyr fotstell) av Trude til bursdagen i oktober, og nå skulle anledningen benyttes (Trude i bakgrunnen)...
Pappa bidrog også til å stasje Jeanette skikkelig opp denne dagen. En av de klassiske James Bond-filmene heter Diamonds are Forever, og hva er vel da mer naturlig enn en diamantring? Ringen er en (meget) forsinket fødselsgave til kvinnen som har båret fram pappas førstefødte. Diamanten ble kjøpt inn i Darwin på den legendariske Nord-Australiaturen i sommer, og ringen er laget av en gullsmed i Perth. Og den var ferdig på ball-dagen. Perfect timing...
Ballet ble arrangert på Burswood Casino (selvsagt), og var et storslått arrangement...
Avgangskullet av sykepleierstudenter på Edith Cowan University og deres partnere var samlet for å feire avslutningen på studiet. James Bond-tematikken handlet mest om klesstil, og det demonstreres tydelig av Bond-kvinnene Caroline, Elisabeth, Silje, Mette og Jeanette...
Borddekningen forteller litt om standarden på arrangementet...
Og maten var kanonbra...
En viktig detalj når man er på James Bond-ball, er at man behersker Roger Moores udødelige øyenbrynheving...
Dessuten er det viktig at alle, både kvinner og menn, har sine skytevåpen gjemt på underfundige steder. Silje og Jeanette er på badet og pudrer nesen...
Hvor var så Sunniva på denne store ball-kvelden? James Bond trenger neppe barnevakt når han skal på casino, men det trenger vi. Dette var første gang Sunniva skulle ha barnevakt på kvelden etter at hun har lagt seg, så det skulle bli spennende. Heldigvis hadde vi fått Birgitte, en venninne av oss som har en jente som er 3 måneder yngre enn Sunniva, til å sitte barnevakt. Hun har jo god erfaring med aldersgruppen. Og det gikk som en drøm. Sunniva sov seg gjennom hele kvelden til vi kom hjem, og resten av natten også. Dagen etter var hun blid som en sol, for det var endelig blitt desember. Julen, og ikke minst vår hjemreise, nærmer seg med stormskritt. (Julekalenderen har mistenkelig mange åpne luker, som dere ser. Det er fordi vi bruker den som en nedtellingskalender til vi skal reise hjem)...
Første dag i desember ble brukt til innkjøp av julepresanger i Perth sentrum...
Sunniva er en god rekrutt til å bli en harcore-shopper når hun blir større, hun liker seg godt på handletur...

Men utholdenheten må hun nok jobbe litt med hvis hun skal leke med stor ball på shopping-fronten. Hun sluknet allerede i første butikk...
I tillegg til julegaver, fikk vi sikret oss noe aboriginer-kunst som souvenir etter Australia-tiden...
Dette er antagelig vår siste tur til downtown Perth. Rart å tenke på...
Vel hjemme igjen var det godt med et bad etter en strabasiøs handletur...

Dette var den nest siste bloggposten fra oss i Perth. I dag er det akkurat en uke til vi reiser. På torsdag legges internett- og telefonabonnementet vårt ned, så avskjedsbloggposten fra oss kommer på onsdag kveld. Og hvis noen vil ringe til oss, må det også skje innen onsdag kveld Perth-tid. Ha det bra så lenge!

EN DRØSS MED SUNNIVA-BILDER TIL FANSEN

2007-11-17T02:59:00.001-08:00

Det handler stort sett om praksis og eksamenslesing for mamma og pappa for tiden, så det er ikke mye nytt å fortelle om oss. Mamma trives sånn passe i praksisen (har gjort unna 2 uker, og har 3 uker igjen), og pappa synes eksamenene til nå har gått bra (er ferdig med 2, har 2 igjen, i kommende uke). Sunniva derimot, skjer det masse spennende med for tiden. Hun er inne i en skikkelig stim av utvikling og nye milepæler. Derfor vier vi denne bloggposten utelukkende til henne, til ære og glede for Sunniva-fansen hjemme. Den viktigste milepælen er at hun nå reiser seg opp på egenhånd (med god støtte av bordet, selvsagt)...

Som dette bildet av Sunniva sammen med Teddy viser, så er to tenner kommet ganske så tydelig frem...
Og da passer det jo bra å ha en bordkant å tygge på når det klør i tennene...
Siden Sunniva endelig har begynt å krype på alle fire, er hun nå mer mobil enn noensinne, så nå blir også balkongen utforsket...
Mamma var litt i det romantiske hjørnet her om dagen, og fant frem brudesløret som hun fikk på det forsinkede utdrikningslaget sitt i Margararet River for to helger siden. Dette skulle nå Sunniva få prøve på. Den skal tidlig krøkes...

Sunniva benyttet like godt anledningen til å øve seg på å knele ved alteret...
I et avbrekk fra praksis og eksamenslesing tok vi oss tid til en tur på stranden, og planen var at Sunniva skulle få sitt første bad i det Indiske hav sammen med pappa...
Men det viste seg at vannet enda ikke hadde kommet opp i den gode sommertemperaturen, så Sunnivas bade-debut må vente enda noen uker...
Bølgene var heller ikke til å spøke med denne dagen, så da var det trygt og godt å komme opp til mamma og UV-teltet igjen...
Noen dager etter hadde pappa sin første eksamen, og mamma og Sunniva var nok en gang på stranden, denne gangen sammen med Silje og Trude...
Tilbake i stua, der det meste handler om å klatre opp til bordkanten for tiden...
Mamma har latt Sunniva overta kjepp-enhjørningen som hun fikk i utdrikningslaget, og det har blitt et populært tilskudd til lekesamlingen...
Mamma har også kjøpt nye klær til Sunniva til å bruke nå i sommervarmen...

Sunnivas søskenbarn Amalie har laget et kjempefint armbånd som hun sendte ned til Sunniva. Tusen takk Amalie!
I tillegg prøver mamma ut forskjellige frisyrer på Sunniva, nå som det blir stadig mer hår på det lille hodet hennes...
Sunniva er veldig glad i sand, og her ved reilene/dissene/huskene/ronsene er det mye kjekk sand å utforske...

Som dere forstår, det skjer mye spennende i livet til Sunniva, selv om mamma og pappa har nokså ensporede dager for tiden...
Men nå er det bare 3 uker igjen til vi setter oss på flyet og reiser hjem til alle våre kjære. Da kan dere med egne øyne følge med på Sunniva og alt hun har å gjøre. Men det blir mer på bloggen før den tid.

GRATULERER MED 55 ÅRSDAGEN PÅ ETTERSKUDD, LEIF !!

2007-11-17T02:25:00.000-08:00

Leif ble 55 år på fredag 16. november. Vi beklager at vi er sent ute med gratulasjonen, men bedre sent enn aldri. Som plaster på såret fant vi fram noen tøffe bilder av deg fra din Australia-ekspedisjon...

Med hilsen Sunniva, Jeanette og Gunther.

JEANETTES BURSDAG, SISTE EKSAMEN, OG JENTETUR TIL MARGARET RIVER

2007-11-06T04:26:00.000-08:00

Det har vært en begivenhetsrik uke for Jeanette. På onsdag ble hun 31 år, og siden pappa ikke er den store kakebakeren, måtte hun nøye seg med noen biter melkesjokolade til morgenkaffen...
Det er en spesiell grunn til at Jeanette er så stiv i blikket på dette bildet. Hun har nemlig nettopp fått øye på en gjest vi hadde fått i hus denne morgenen...
Legg merke til at denne Huntsman edderkoppen står på en murstein i full størrelse, det sier litt om hvor stor denne røveren er. Da pappa snudde seg for å se hva det var Jeanette hadde oppdaget, skvatt han sånn at han skumpet til kaffekoppen til Jeanette, så burdsdagskaffen havnet i sofaen og på gulvet. Men pappa kom snart til hektene igjen, og gjorde kål på edderkoppen med støvsugeren...
Senere på dagen gikk Jeanette på trening, og etterpå gikk hun på kafè med klasseveninnene som hun trener med. Utrolig nok fikk hun tilfeldigvis med seg bordskilt nummer 31 etter å ha tatt opp bestillingen...

Selvsagt måtte det bli gromkaka sjøl, gulrotkake, når det var selveste bursdagen som skulle markeres...
Vel hjemme igjen vanket det roser, marsipan og en finfin jakke for den norske vinteren fra Sunniva og pappa...
Dagen etter var en ny stor merkedag, Jeanettes aller siste eksamen...
Silje, Lars, Jeanette og Elisabeth er klare for aller siste ildprøve...
Når mamma endelig var ferdig med siste eksamen, fikk Sunniva overta studiepapirene, og dere kan sikkert tenke dere hvordan det gikk...
Eksamensavslutningen ble behørig feiret hos Cecilie og co, med en bedre lunsj og champagne...
Sunniva feiret mammas store milepæl med litt ekstra pynt i pannen...
En deilig lunsj i solen...
Sunniva fikk prøve noe veldig spennende i dag: Jordbær. Men hun kunne konstatere at de australske jordbærene ikke er så bra som de norske...

Enda en grunn til å glede seg til vi skal hjem, selv om Sunniva må vente et halvt år på de norske jordbærene...
Men det er mye annet kjekt her hos Cecilie og co. Sunniva er blitt så mobil nå at hun kryper opp et trappetrinn og inn på badet, der hun forserer den høye kanten inn til dusjen, for å undersøke om her er noe spennende å se...
Tilbake i Pearson Street, mamma bærer Sunniva fra parkeringsplassen og opp i leiligheten...
Og her fortsetter baderomsundersøkelsene. Nok en gang må det kontrolleres at det er nok bleier på lager...
Nuvel, det har vært mye mamma og Sunniva til nå i denne bloggposten. Er det noe nytt å fortelle om pappa da? Ikke så mye, det går for det meste i eksamenslesing. Men det blir tid til å følge med på nettet hva som skjer i den engelske fotballen. Og der har det vært en stor begivenhet denne uka: Gunthers all time favourite Liverpool-spiller, Robbie Fowler, som nå er for gammel til å traktere spissplassen til Liverpool, og derfor spiller for Cardiff, var tilbake på Anfield. Anledningen var ligacup-kamp mellom Liverpool og Cardiff, og her står gromgutten sjøl, O Store Robbie, i hyggelig passiar med sin tidligere lagkamerat, den største helten på dagens Liverpool-utgave, Steven Gerrard...
Det er nesten så en får tårer i øynene. Robbie Fowler er bare den aller største. Han scoret 183 mål på sine 369 kamper for Liverpool. Det er et mål i annenhver kamp, en utrolig sterk statistikk. I Cardiff-trøya ble det imidlertid ingen mål på Robbie denne dagen, og Liverpool vant 2-1. Men uansett, du er helten, Robbie...
Det er blitt lørdag, og Jeanette gjør seg klar til den store bursdagsmarkeringen, en jentetur til Margaret River. Pappa skal være barnevakt hele helgen, og det betyr Sunnivas aller første natt borte fra mamma. Kunne dette gå bra?
Vel, Pondus har sin måte å gjøre det på når han skal legge lille Frida. Kanskje pappa kan få noen gode tips der? (klikk på bildet for detaljer)...
Sunnivas første natt uten mamma gikk over all forventning. Hun våknet riktignok klokken 2 på natten og gråt til klokken 3 fordi hun ikke fikk pupp som hun pleier, men så sovnet hun igjen, og sov resten av natten. I mellomtiden var Jeanette og jentene kommet frem til Margaret River, og hva er vel mer selvsagt og obligatorisk på en jentetur enn shopping i sentrum?
Det må i så fall være en god lunsj...
Jenteturen var en kombinert bursdagsfeiring for Silje (til venstre) og Jeanette...
Sminking er en happening i seg selv før man skal ut på lørdagskvelden...
Når sminke-sessionen var vel unnagjort, var det tid for surprise surprise for Jeanette: Jentene hadde en ekstra agenda i tillegg til at bursdager skulle feires. Jeanette skulle gjennomgå et utdrikningslag på etterskudd (halvannet år på etterskudd, for å være nøyaktig), og ble påført dertil egnet antrekk og utstyr...
Og så bar det ut på restaurant...
Bursdagsbarna spiste musling (undertegnede smakte på denne "maten" i Darwin i sommer, og kommer aldri noensinne til å putte noe slikt i munnen igjen. Men Jeanette syntes det var godt)...
Etter maten var det klart for Jeanettes utdriknings-oppgaver, som blant annet innebar nærkontakt med forskjellige lokale helter i Margaret River...
Etterpå bar det ut på gaten for nye oppgaver...
Legg spesielt merke til den fine kjepphesten, eller rettere sagt kjepp-enhjørningen...
Den skulle hun ri rundt på, og overtale tilfeldig forbipasserende til å bli med på en ridetur...
Det er blitt søndag morgen, og jentene nyter en god frokost...
Etter frokost gikk turen gjennom de vakre skogslandskapene i Margaret River-området...
Målet var en strand der man kan klappe stingrays på ryggen, det kryr av dem i vannet her...
Det var ingen stingrays å se denne dagen, men jenteturen til Margaret River var en suksess åkke som...
Vel hjemme igjen startet Jeanette opp sin siste runde med praksis, som fyller de siste 5 ukene vi har igjen her i Australia. Gunther har 3 uker med eksamenslesning og eksamener foran seg. Men en ny bloggpost kommer underveis, vær trygg!

SUNNIVAS FØRSTE ORD !

2007-10-29T06:41:00.000-07:00

Lite nytt å fortelle fra hverdagen i Pearson Street, der det for det meste går i eksamenslesning og nedtelling til hjemreise (6 uker igjen i skrivende stund!). Men litt Sunniva-stoff kan vi alltids skilte med til oppdaterings-hungrige blogg-fans der hjemme. Den store nyheten er at Sunniva i dag sa sitt første ord. Vi vet at vi er dristige nå, for den babblinga som babyer begynner med i ca. 6-månedersalderen kan lett forveksles med ord av overivrige og stolte foreldre. Ifølge et fag som Gunther tar dette semesteret, utviklings-psykologi, så er så små barn enda ikke i stand til å knytte lyder de lager med munnen, sammen med meningsfylte symboler. Sunniva har ofte sagt "mamamamamamamam", men vi har visst at dette ikke har betydd at hun har begynt å si "mamma" enda. Men når barna er ca. et år gamle, kan det forventes at de begynner å si sine første ord. Og Sunniva er nå straks 10 måneder gammel. Da Jeanette kom inn i stua i dag morges, (pappa hadde som vanlig stått opp med Sunniva mens mamma sov litt frempå), sa Sunniva ganske enkelt "mamma". Og dette gjentok hun to ganger like etter. Så vi velger å utnevne dette som det første ordet hun har sagt!

En annen ting er at hun har vokst, veslejenta vår. Husker dere dette bildet fra en bloggpost da hun var nyfødt? En dag gammel, sammen med bamsen som pappa kjøpte til henne som fødselspresang...
Vel, denne uken tok vi et nytt bilde av samme motiv, og selv om Bamse ikke har vokst nevneverdig, er det tydeligvis andre som har gjort det...
Sunniva sover nå på eget soverom, og det fungerer utmerket. Mamma og pappa trenger ikke liste seg på tå når de skal legge seg lenger...
Ved middagsbordet begynner Sunniva å bli mer og mer selvhjulpen, det blir mye griseri, men sånn er det. Her er det ost som går ned på høykant (noe inn i munnen, men mesteparten på gulvet)...
Sunniva har også blitt veldig mobil, kryper rundt i hele leiligheten. Her har hun funnet veien inn på badet, der hun forvisser seg om at det er dugelig med bleier på lageret...
På fredag var vi i bursdagsselskap hos Jeanettes klassevenninne Elisabeth, en av dem vi bodde sammen med i Simper Street i fjor...
Et hyggelig avbrekk i eksamenslesinga, med Smoothies og en himmelsk sjokoladekake (med vanilje-is, selvsagt). PS! Han med ryggen til er Lars, Gunther har vært hjemme hos ham noen ganger i høst og sett Liverpool-kamper. Det har ikke vært så kjekt, for Liverpool har skuffet i hver eneste kamp jeg har sett hos ham. Kanskje betyr det ulykke å se Liverpool-kamper hjemme hos en Chelsea-supporter?
Sunniva var ikke i sitt beste humør i dette fødselsdag-selskapet. Siden mamma og pappa har lest så mye til eksamen i det siste, har ikke Sunniva truffet så mange andre folk enn oss. Da var det nok litt uvant å plutselig ha så mange folk rundt seg. Det tok sin tid før hun tødde opp, og syntes det var greit å bli holdt av Cecilie...
Men etter hvert var det bare velstand, og Sunniva kostet sågar på seg en ny milepæl: Hun drakk fra glass for første gang, og det var Karoline som fikk æren av å innvie henne i denne kunsten. Smoothies er litt for tjukk til å drikke gjennom tåteflaske...
Vel hjemme igjen, og Sunniva demonstrerer at studebordet ikke lenger er et trygt sted å sette ting på. Hun kommer seg opp på kne helt på egen hånd, på jakt etter spennende ting, som for eksempel glass hun kan velte eller studiepapirer hun kan krølle sammen...
Og som om ikke alle disse nye spennende tingene i Sunnivas liv skulle være nok, så har hun forsyne meg begynt å spise lapper også, som mamma har bakt...
Det ble mye Sunniva denne gangen, men det er ganske enkelt fordi en bloggpost om pappa og mammas opplevelser den siste uken ville blitt en urkjedelig bloggpost om psykologiens og sykepleierfagets detaljer. For det er det livet har bestått av siden sist. I Sunnivas hverdag skjer det mye mer spennende ting, som dere forstår. Mamma, som allerede har levert inn to hjemme-eksamener, har sin første skole-eksamen i morgen (tirsdag 30. oktober), og siste eksamen torsdag 01. november (så blir det 5 uker praksis etterpå)...
Pappa har ikke eksamenene sine før om et par uker, men leser som en tulling likevel, for han føler seg ikke helt trygg på at han drar dette i havn. Men innimellom må hjernen få hvile, og hva er da bedre enn litt kvalitets-tungrock?
Pappa har forøvrig planene klare for hvordan Sunniva skal oppdras i den sunne og gode musikksmak. Jokke, kompisen til Pondus, har vist hvordan det skal gjøres (får bare håpe mamma ikke er like kjip som Jokkes samboer Camilla er i denne stripen. Klikk på bildet for detaljer)...
Det var alt for denne gang, mer å melde fra oss blir det om ca en uke.

FOTOSESSION MED AVGANGSKULLET

2007-10-22T06:27:00.000-07:00

Det har vært litt stille på bloggen i det siste. Dette har nok ført til våkenetter og stille gråt blant hardcore-fansen hjemme. Vi beklager så mye, årsaken er en blanding av sykdom, latskap og at det rett og slett ikke har skjedd så mye spennende. Men nå har vi endelig noe å fortelle igjen. I dag hadde Jeanette sin siste dag sammen med avgangskullet, før de spres ut i eksamenslesing, eksamener og avslutningspraksis. Anledningen var avgangskull-fotografering. Men først litt annet småplukk fra tiden som har gått siden forrige bloggpost.

Jeanette har gjennomført Health Promotion forrige uke, en helsekampanje for 3-5 åringer med water and sun safety i fokus. Hudkreftforekomsten er størst i verden i Australia, og mange barn drukner hvert år i private svømmebasseng. Materialet gjøres klar hjemme i Pearson Street...
Her er Silje og Jeanette i gang med framføringen i universitetets barnehage...
Ungene ble skikkelig forelsket i Sam the Safety Dog, som også stakk innom (grunnen til at vi ikke har med barn på bildene, er at det er strengt forbudt å ta bilder av barn uten foreldrenes samtykke her i Australia)...
Hjemme i Pearson Street passer pappa på Sunniva, og prøver å sørge for at hun får i seg nok væske, nå når hun ikke ammer fullt så mye lenger som før i tiden...
Siden det går mot sommer her sørpå, og solen kommer til å utgjøre en vesentlig del av tilværelsen vår de siste ukene vi skal være her, har vi kjøpt et UV-telt til Sunniva til å ha med på stranden, som hun her innvier sammen med 3-åringen Kiana...
Men Sunniva bryr seg foreløpig ikke så mye om strandliv, da er det kjekkere med ettermiddags-søvnen...

Sunniva har også stiftet bekjentskap med fenomenet luftballonger siden sist, mammas Health Promotion-ballonger var spennende saker...

Men til slutt gikk luften ut av ballongene. Kjeeeeedelig...
Da er redningen alt det spennende kjøkkenutstyret som mamma og pappa ikke har gjemt unna. Kjøkkenknivene må hun vente noen år til før hun får leke med...
En annen ny lek som vi introduserte denne uka, er "Hvor er Sunniva?" Den slo skikkelig an...

Så var det denne foto-sessionen da. Silje og Jeanette gjør seg klare...
Spesielt er det viktig å sminke seg med tanke på hvor godt ansiktene kommer til å vise igjen, når det er så lite folk som skal være med på bildet:) Her stilles det i kø etter høyde...
Men et self-take bilde gjør jo nytten for å få valuta for sminkingen...
Med fotograferingen vel unnagjort, vanket det pølser på avgangsstudentene...
3 år har de slitt sammen på vei mot sykepleier-statusen, nå er de nesten i mål...
Jepp, det var det for denne gang, det skal ikke gå to uker før neste bloggpost, jeg lover!

GULT ER KULT

2007-10-08T06:51:00.001-07:00

Vel tilbake i Perth etter vår Albany-ekspedisjon, og på an igjen med skolearbeid, et halvt semester igjen. Jeanette har de siste ukene arbeidet med et Health Promotion-prosjekt. Som navnet forteller, handler det om å reklamere for sunnhet og helse ute i befolkningen. Siden vi nå er gått inn i oktober, er sommerhalvåret kommet til den sørlige halvkule, og det merkes på været. Så da gikk turen ned til bassenget når skolearbeidet skulle gjøres...
Ja, dere, det har sine fordeler å være i Australia. Vi får nyte det de to månedene vi har igjen her...
Det har ikke vært bare skolearbeid på Jeanette denne uken. På torsdag satt pappa barnevakt mens Jeanette var på Quiz nede i byen, arrangert av studentorganisasjonen ANSA. Silje, Lars (fanatisk Chelsea-fan, Gunther var hjemme hos ham og så den ulykksalige Liverpool-kampen mot Tottenham nå på søndag, der Pool spilte rævva og "tapte" 2-2), og Raymond sammen med Jeanette...
Hva har så Sunniva syslet med denne uken? Jo, hun har utvidet horisonten sin betraktelig. Siden hun nå er blitt ganske så mobil (hun kryper på magen, ikke på alle fire riktig enda) så er ikke lekekroken noe blivende sted lenge om gangen. Nei, da er det kjekkere å dra på oppdagelsesferd i kjøkkenet, der det finnes et spennende konsept som Sunniva ikke har vært borti enda: Skuffer...
Men litt skummelt er det jo. Og det blir ikke bedre av at pappa tar seg tid til å ta et bilde før han iler til for å trøste...
Som sagt, vi må nyte Australia mens vi enda kan. En av tingene vi sikkert kommer til å savne, er grillinga på stranden. Silje og Caroline går i klassen til Jeanette (Silje er dama til Chelsea-fanatikeren Lars. Silje er også Chelsea-fan, men ikke fullt så fanatisk, kanskje)...
Sunniva koser seg også på stranda...
Jeanette i solnedgangen over det Indiske hav...
Ukens høydepunkt for Sunniva var nok at hun endelig er blitt stor nok til å kunne innvie klærne som en venninne av farmor har gitt henne. Hun ble staselig og stolt i denne helgule habitten...

Sunniva var en del syk i begynnelsen av uken, feber og ørebetennelse. Ikke så kjekt hverken for henne eller for opphavet. Men de nye klærne var finfin trøst. Her får hun medisinen sin (legg merke til den nye heldekkende smikka, kjøpt i Albany)...
På søndag var hun i fin form igjen, og klar for en runde på reila (som er den eneste riktige måten å si dette på! Det finnes visst like mange ord for dette som det finnes dialekter)...

Etter reilinga gikk turen over veien fra der vi bor, til en hyggelig kafè der vi ofte setter oss. Legg spesielt merke til det absurd store kake-stykket til høyre. Gjett hvem det er sitt...
Snipp snapp snute for denne gang! Husk å legge inn en kommentar! :)

ALBANY OG SØR-KYSTEN

2007-10-02T06:53:00.000-07:00

En av fordelene med å ha en blogg er at man kan unne seg å skryte litt. Og det vi slår oss for brystet med denne gangen, er at alle Australias fire kyster nå er erobret. Vest-kysten har vi gjort skikkelig grundig, fra Margaraet River helt i sør, til Broome helt oppe i nord. Dette bildet er fra Eighty Mile Beach sør for Broome, fra Jeanette og Gunthers Karijini-tur i fjor høst...
Øst-kysten gjorde vi i påsken i år, da vi besøkte Sydney, og Bondi Beach...
Gunther har også vært på nord-kysten, sammen med Hans Egil nå i sommer. Strendene i Darwin var endestasjon for turen gjennom The Kimberley...
Da gjenstod bare sør-kysten, og den gjorde vi kål på med vår 4 dagers bilferie til Albany forrige uke, en 5 timers kjøretur sør-øst for Perth. Middleton Beach og Sørishavet ventet på oss i nydelig kveldslys da vi kom frem til Albany...
Siden vi kom frem til Albany ganske sent på fredagen, ble det med dette korte strandbesøket den dagen. Men på lørdagen reiste vi til det første området vi hadde fått anbefalt, Two Peoples Bay National Park. Og her var det vakkert...
Høydepunktet i denne nasjonalparken var Little Beach...
Denne paradis-idyllen hadde vi helt for oss selv i begynnelsen av dagen...
Sunniva vurderer en dukkert, men navnet "Sør-ishavet" minner ikke mye om den type Syden som mormor og Leif nettopp besøkte, selv om vannet ser forlokkende ut...
Det får nøye seg med en vassetur med pappa. Det er tross alt fremdeles september, og det tilsvarer mars hjemme i Furet Værbitt...
På veien tilbake gjennom nasjonalparken møtte vi på en guana. Jeanette tok bilde av den fra bilen, for man skal visstnok ikke gå for nære disse skapningene. Da blir det kloring, biting og ugreie...
Fra nasjonalparken kjørte vi inn til Albany sentrum. Men vi måtte stoppe like før vi kom inn i byen, og nyte utsikten...
På en kafè inne i den trivelige halvstore kystbyen, koste vi oss med kaffe og, øh, gulrot- og valnøttkake. Høres kanskje ikke kjempegodt ut, men du slette all verden, den kaken var god. De kan gulrotkake her i Australia, det visste vi fra før. Når en eller annen kreativ kakekomponist finner ut at man også kan tilføye valnøtter, da begynner vi å snakke...
Denne kakepausen skulle også være en anledning for Sunniva til å få sin obligatoriske ettermiddags-blund i vogna. Men den kaka så veldig fristende ut...
Det ble mye sitting i barnevogn og bil-barnesete for Sunniva disse 4 dagene. Da var det godt å komme til vår utmerkede Bed and Breakfast om kvelden og endelig få kravle litt rundt på gulvet...
Så er det blitt søndag, og en ny nasjonalpark skal besøkes, Torndirrup National Park. Her gikk turen først til klippeformasjonen The Gap...
I mer enn en milliard år var Antarktis og Australia bundet sammen av denne kystlinjen, som en del av kontinentet Gondwana...
For 45 millioner år siden skilte Antarktis og Australia lag, og de glir fremdeles fra hverandre, 5 centimeter i året...
Klippeformasjoner i Australia kan fremdeles sammenlignes med deler av Antarktis` kystlinje. Jeanette er en liten prikk på dette bildet, som illustrerer at det er et stykke ned til de frådende bølgene...
En annen artig sak like ved The Gap, er Natural Bridge. Som navnet sier, en bro over bølgene som naturen selv har skåret ut...
Tro kan flytte fjell, heter det i en veldig gammel bok...
Denne naturopplevelsen måtte feires med en utmerket lunsj på valfanger-museet Whaleworld. Vi tok oss ikke tid til å besøke selve museet, men maten var veldig bra...
Etter lunsjen gikk turen videre langs den vakre kysten i nasjonalparken. Dette er Salmon Holes, der laksen samles i de stille vannene langs stranden...

Praktfull utkikk over nasjonalparken fra Stony Hill...

Neste stopp var The Blowholes, sprekker i fjellet like ved havet, der bølgene opp gjennom årene har gravet seg frem, og der vannet med enormt trykk og en skremmende, brølende lyd, kommer sprutende ut, så kjapt at vi ikke rakk å ta bilde av det:)
Til slutt denne søndagen besøkte vi Albanys nyeste turistattraksjon, vindmølle-farmen. Den største på den sørlige halvkule...
Det er tid for å tenke miljø på den arme kloden vår, og disse røverne kan være en av framtidens viktigste energikilder. Med sine 65 meter, er disse vindmøllene de høyeste bygningene i Albany...
Bladene er 34 meter lange, og topphastigheten er 260 (!) kilometer i timen. Hvis vinden er så kraftig at den vil presse bladene opp i enda større hastighet, stenges turbinene ned...
Som dette bildet skulle vise, det er ikke småtteri, disse vindmøllene...
Så er det blitt mandag, vi forlot Albany og gav oss i kast med hjemveien. Men vi hadde en siste post på programmet på veien langs Great Southern Highway, nemlig The Tree Top Walk i The Valley of the Giants...
Hvilke giganter det er snakk om, skulle ikke være vanskelig å gjette. Digre Eukalyptus-trær ruver i denne skogen, og The Tree Top Walk gir oss anledning til å spasere på høyde med kjempene, 40 meter over bakken...
Jeanette sin kommentar var selvsagt at her hadde det vært kjekt å hoppe i strikk...
Nei, da er det tryggere på bakken, der vi kan søke ly i hulene inne i gigant-trærne. Selv den legendariske "hola eigå" mellom Tau og Jørpeland må melde pass her. Dette var svære greier...
Albany var den siste store oppdagelsesferden vår i Australia før vi vender nesen hjemover om drøyt to måneder. Vi håper å få til et par helgeturer til, en tur tilbake til deilige Margaret River, og en helg på Rottnest Island. Men det blir isåfall marker vi har pløyet før. Selv om det selvsagt ikke hindrer oss i å dekke dem grundig her på bloggen. Følg med! :)

ENDELIG FIKK JEANETTE HOLDE EN KOALA

2007-09-23T05:54:00.000-07:00

Jeanette hadde to store mål med sine 2 år i Australia. Det første, å holde en kenguru, ble virkeliggjort i april 2006, da vi var på tur til Exmouth. Det andre, å holde en Koala-bjørn, satt mye lengre inne. Nå er det endelig i boks. Men før vi kommer dit, har det skjedd mye annet kjekt denne uken. Vi begynner med nok en reile-økt ved Herdsman Lake...
Det er helt tydelig at Sunniva sikter seg inn mot å overta mammas kallenavn: "Action Woman"...
Tone Karin har gjort Perth på egen hånd i løpet av uka, siden Jeanette og Gunther har vært opptatt med skolearbeid. Men på fredag tok Sunniva og Jeanette med seg Tone Karin til akvariet på Hillarys...
Etter ukevis med masse drittvær, kom finværet endelig tilbake til Perth. Da ble det grilling på Floreat Beach...
På lørdag gikk turen til Rottnest Island igjen. Her sitter vi på båten, dette er Sunnivas første tur ut til øya...
Her tok Jeanette og Tone Karin en sykkeltur rundt øya. Gunther opplevde denne turen sammen med Hans Egil for et par måneder siden, så han passet Sunniva mens damene tråkket i vei...
Men ingen bloggpost fra Australia uten noen farer som truer. Damene støtte på denne krabaten underveis, Jeanette holdt på å tråkke på den. Det er en Dugite, en giftig slange...
Men først og fremst var det vakker natur de opplevde på sykkelturen. Særlig på Rottnest Islands vestligste punkt, West Point...
Det gjør seg med en pause fra sykle-strabasene her ute i havgapet...

Kjekt å komme tilbake til Sunniva etter en lang sykkeltur...
Og så var det tid for snorkling. Korall-revene på Rottnest er verd en kikk gjennom dykkermaska...
Mye kjekt fiskeliv er det også å se...
Sunniva nyter strandlivet mens de voksne snorkler på skift...
Det er mye fint dyreliv på Rottnest, under lunsjen traff vi på denne påfuglen...
...og selvsagt den obligatoriske Quokkaen, rotte-kenguruen...
På søndag, før vi kjørte Tone Karin ut til flyplassen, besøkte vi et Wildlife Center, et annet enn det Marapana som har vært omtalt et par ganger før her på bloggen. Her skulle vi visstnok kunne gjøre det som Marapana ikke tilbød, nemlig holde Koala. Men først hilste vi på noe av det øvrige klientellet, blant annet alpakka...
...og selvsagt kenguru...
Men så var det tid for det store høydepunktet, og Jeanettes lange ventetid var over. En søt liten Koala-bjørn ble lagt i hennes armer...
Sunniva er ikke helt gammel nok til å holde Koala enda, men hun kan da klappe den litt. Eller prøver hun å røske av litt pels? Aner vi et sjalusidrama her?
For å bøte på at mamma et kort øyeblikk var mer opptatt av en liten bamsemums enn av vår lille prinsesse, kjører vi som vanlig en lite knippe bonusbilder av veslejenta...

Neste helg blir det ingen bloggpost, for da er vi på tur sør-østover, til Hyden, Esperance og Albany. Vi reiser onsdag morgen og er tilbake mandag kveld 1.oktober. En av de første dagene etter det, blir det grundig blogg-rapport derfra. Ha det fint i september-solen hjemme så lenge! :)

GJENSYN MED MARGARET RIVER

2007-09-18T02:03:00.000-07:00

Etter at Tone Karin kom tilbake fra en meget vellykket busstur nordover langs vestkysten, mens Jeanette og Gunther strevde seg gjennom enda en studieuke, kom endelig helgen, og turen gikk sørover, til Margaret River (legg merke til den fine beine pilen jeg klarte å tegne)...
Sunniva demonstrerte at hun ikke har samme kjøre-kondis lenger som hun hadde sist vi var på langtur til Margaret River, da hun var fire måneder gammel. Nå ble hun lei på slutten av den 3 timer lange kjøreturen. Men til å begynne med var det bare velstand...
Vel framme ved den samme Bed and Breakfast som vi var på sist, The Tasty Olive. En oase av fred og ro, fyr i peisen, og god vin...
Og ikke minst, en deilig frokost på lørdag morgen. Men Vegemite, det australske nasjonalpålegget, faller ikke i smak, hverken hos store eller små. Dette svineriet er laget av slammet (!) fra ølbrygging, og ungene her i landet spiser det som amerikanske barn spiser peanøttsmør. Jeanette har lyst å lære Sunniva å spise dette stoffet, for det skal visst være veldig sunt. Nuvel...
Lørdagen begynte med en tur til Margaret River sentrum, der det blant annet er en gild sjokoladefabrikk med smaksprøver...
Deretter gikk turen nok en gang ut til Cape Leeuwin, Australias mest sørvestlige punkt, der Sørishavet, som går langs Australias sørkyst, og det Indiske hav, som går langs vestkysten møtes, og der Vest-Australias høyeste fyrtårn ruver...
Men før vi gikk ut for å oppleve naturkreftene fra de to verdenshavene, ville vi se hva de hadde i souvenirsjappa. Der fant vi blant annet et gildt sjørøver-forstørrelsesglass. Det blir ikke mer morro enn vi lager selv...

Men tøv til side, vi var kommet ikke kommet hit for å se plomber, men den vakre kystnaturen og den heftige vinden...

Vinden var oppi ca 100 kilometer i timen tidligere denne dagen. Det var ikke så mye da vi var der, men kraftig nok...
Gunther fikk lokket Jeanette helt ned til vannkanten for et bilde, og da passet en bølge på å spyle henne grundig. Mooo-ha-ha!
Sunniva lå trygt inne i vogna med vind- og vanntett dekke over seg, og fikk bare oppleve vinden da hun skulle ut og inn av bilen...
Tone Karin benyttet også anledningen til å vasse i Sørishavet (det Indiske havet gjorde hun unna på bussturen nordover)...
Etter Cape Leeuwin gikk turen til fantastisk vakre Jewel Cave, som vi måtte vise Tone Karin. Pappa ble igjen i friluft med Sunniva, mens Jeanette og Tone Karin inntok denne underlige verdenen under jorden...
Det er ikke bare idyll her nede i mørket. Denne stakkars pungrotta fant sin grav her nede en gang for mange hundre år siden...
Vi kjørte videre gjennom Margaret River-landskapet, og jentene fikk øye på drøssevis av kala i skogen langs veien. Jeg har ikke greie på dette, men dette er visstnok blomster som koster en halv bondegård når man kjøper dem hos blomsterhandleren...

Enda lenger inne i skogen kom vi over en flokk kenguruer. Det kryr av dem her i Margaret River...
Tone Karin fortalte oss at noen hun kjenner hadde reist 3 uker langs østkysten, uten å se en eneste kenguru. Er det virkelig mulig? Nei, det er vestkysten som er tingen. Tone Karin fikk se plenty med kenguru denne helgen...
Sunniva er godt vant med kenguruer, så hun lar seg ikke imponere lenger...
Søndag var det hval-safari som stod på programmet. Alt er farlig i Australia, som dere vet, og det er vel ikke helt trygt å dra ut på hvalsafari i en slik liten balje...
Hø hø, var det noen som beit på den? :) Den lille "ferja" tok oss med fra stranden og ut til båten som skulle ut til havs. Vi skulle lete etter knølhvalen, som holder til i disse trakter på denne tiden av året...
Mamma hadde det alle tiders helt fremme i baugen, i heftige bølger etter de kraftige vindene dagen før...
Pappa var litt mer betenkt, sjøsyken begynte langsomt men sikkert å melde seg...
Tone Karin og mamma koste seg med de mange hvalene som dukket opp, pappa nøyde seg med 5-6 hvalglimt før han brukte resten av båtturen til å konsentrere seg for å holde oppkastet unna (mange av de andre passasjerene måtte rope på elgen og mate krabbene underveis)...

Etter 3 timer med hvalsjåing hadde de friske blant oss endelig fått nok, og vi vendte nesen tilbake til stranden, til pappas og resten av sykestuas store lettelse. Sunniva sov seg gjennom hele bølge-orgien, og våknet først da vi var trygt fremme...
Kapteinen var en trivelig kar sier jentene (pappa vet ikke så mye om det, han var ikke i form til å prate med noen underveis). Men det skal sies, kapteinen sa at det hadde vært en ekstra tøff tur denne dagen...
Etter hvalsafarien var det tid for å kjøre hjem til Perth. En lang tur for lille Sunniva, deilig å få boltre seg på gulvet i Pearson street igjen etter 3 timer i barnesetet...
I uka etter Margaret River, blir det igjen masse skolearbeid for Jeanette og Gunther, mens Tone Karin utforsker Perth på egen hånd. Til helgen reiser vi alle til Rottnest Island, og rapporten derfra kommer etterpå. Ha en fin uke der hjemme!

TONE KARIN ER PÅ PLASS I PERTH !

2007-09-09T04:40:00.000-07:00

Velkommen til Perth, Tone Karin! Jeanettes sambygding (fra Sjernarøy, med andre ord) og vår Tråkk-makker landet i Perth fredag ettermiddag. Hun skal være her i to og en halv uke.

Men før Tone Karin kom, skjedde det andre viktige ting i uken som har gått. Sunniva var hos helsesøster for siste gang i Australia. Hun er frisk og fin, veier 10,1 kilo og er 72 centimeter høy. De vokser til...
En annen milepæl er at hun har begynt å drikke fra kopp med tut, litt av en overgang fra tåteflaska (selv om mammas pupp fremdeles er en trygg havn)...
Det er bare et tidsspørsmål før hun begynner å krype. Hun romsterer rundt på gulvet og graver seg ned i lekene sine. Når vi kommer tilbake til Hovemarka, må pappa finne en ny, høyt hevet plass for CD- og DVD-samlingene sine (mer rutinerte fedre vil antagelig fortelle meg at jeg like godt kan resignere, og la det gå som det går med mine kjære samlinger fra ungkars-tiden)...
Joda, Sunniva gjør stadig nye spennende oppdagelser. Men det tryggeste og beste stedet å være, er nå fremdeles mammas fang...
Så er altså Tone Karin på plass, og pappa demonstrerer sine eminente Didgeridoo-kunster allerede første kvelden...
Tone Karin hadde fått en handleliste av oss, masse kjekke ting fra gamle Furet Værbitt som vi ikke får tak i her, og som vi lengter etter i hverdagen. Leverpostei, majones, dipmix, kaviar, sjokolade (sjokoladen her nede er OK, men den kan ikke måle seg med den norske), makrell i tomat, norske aviser og ukeblader.
Tone Karin hadde ingen Pondus-blader med , for dem samler vår kjære venninne Ingunn opp til Gunther til vi kommer hjem, da blir det Pondus-lesing til den store gullmedaljen i badekaret på Tau! Men det ble litt Pondus på oss likevel, i det ene ukebladet var det en fantastisk dobbelstripe, som forteller mye om hva gifte kvinner må hanskes med (klikk på bildet for detaljer)...
Lørdag reiste vi ned til Perth sentrum, der Australian Beef-pølsa måtte testes ut...
Sunniva har, som fortalt tidligere på bloggen, fått nye solbriller. Men nå i det siste har hun funnet ut at det er mye kjekkere å sutte på dem enn å ha dem på...
Søndag gikk turen til Fremantle, der det er mye gildt å kjøpe i souvenir-sjappene. En kengurufot-brusopptrekker, anyone?
Etter litt shopping, gikk turen til Fremantles store matklassiker, Little Creatures...
Der satte vi nok et gang til livs et utmerket måltid bestående av Skippy, the bush kangoroo...
Sunniva er ikke helt klar for å smake kenguru ennå, det får bli neste gang vi besøker Australia, en gang om mange år...
I Fremantle støtte vi også på noen gamle kjenninger, instrumental-bandet Laliya, som spiller nydelig, bush-inspirert musikk. Dem har vi sett og hørt mange ganger når vi er i Perth sentrum, og nå var de forsyne meg her også. Vi har til og med kjøpt en plate med dem. Det slo meg at Didgeridoo- og strengespilleren minner veldig mye om min kjære storebror Sean, som jobber i samme bransje, selv om gitarene deres er ganske så forskjellige...
Pappa og Sunniva stod og hørte på Laliya (Sunniva sovnet til den behagelige musikken), mens Tone Karin og Jeanette gikk inn på markedet (pappa har vært der mange ganger før, og det er veldig trangt med barnevogn). På markedet fant mamma seg endelig nye solbriller (ikke lett å finne noen hun er fornøyd med, men denne gangen ble det klaff)...
I morgen mandag reiser Tone Karin på en busstur nordover, der hun skal se mange av de tingene Jeanette og Gunther opplevde på den første av de 3 tidligere omtalte bussturene langs vest- og nord-kysten, turen vi gjorde fra Perth til Exmouth i april 2006 (der Sunniva ble unnfanget:). Blant annet skal Tone Karin se Pinnacles...
...og Shell Beach, en diger strand der "sanden" utelukkende består av små skjell...
...og dessuten eventyrlig vakre Kalbarri, med Natures Window...
Tone Karin kommer tilbake til Perth på torsdag, og på fredag reiser vi sammen sørover til Margaret River for helgen. Søndag kveld kommer rapporten på bloggen. Vi avslutter for denne gang med noen bonus-bilder av Sunniva, til ære for bestemødre og tanter hjemme i gamlelandet...

PAPPAS FØRSTE FARSDAG

2007-09-02T05:21:00.001-07:00

I Australia er alt annerledes enn i gamle Furet Værbitt. Her spiller de fotball med en oval ball som de kan ta med hendene, de kjører på venstre side, de feirer jul om sommeren, og Karlsvogna står opp ned på himmelen. Som om ikke dette er nok, så er forsyne meg farsdagen også lagt til en alternativ tid, nemlig første søndag i september. Så nå var det tid for pappas aller første farsdag. Mamma og Sunniva hadde lenge grublet på hvordan denne høytiden skulle feires...
Mye gildt hadde de kjøpt inn til pappa som lå klar på bordet til ham om morgenen: Toblerone og engelsk lakris, nye sokker, en ny treningsbukse (mamma er så lei av at pappa bare går med det gamle FK Vidar-treningstøyet sitt på treningsstudio), og en kjekk bok fra Sunniva...
Dessuten hadde vi en av pappas absolutte favorittretter til middag i dag: hjemmelaget pizza...
Som om ikke dette var nok, kunne det virke som om også Liverpool hadde lagt sine planer om hvordan dagen til pappa skulle feires. De flesket til med en 6-0 slakt av stakkars Derby County denne helgen...
Siden været var fint i dag, tok vi turen til Cottesloe Beach, en av de utallige strendene her i Perth, som vi skal nyte i fulle drag nå når det går mot sommer her, samtidig som dere der hjemme fryser dere gjennom høsten. MOOO-HA-HA!!
Foreløpig holder vannet typisk norsk badetemperatur. Men vi er blitt altfor fine på det etter et år her nede, til at vi kaster oss uti et sånt isvann, da venter vi heller til vinteren har gjort seg ferdig her. Da er også Sunniva stor nok til å bli med ut i bølgene...
Vi gleder oss til å reise hjem til Norge for godt om 3 måneder, men det blir vemodig å reise fra strendene i Perth...
Vi får ta med Sunniva på tur hit når hun er blitt gammel nok til å få skikkelig utbytte av det, vise henne hvor hun ble født og tilbrakte sitt første år. Vi må jo tilbake til disse strendene...
Vel hjemme fra stranden, fikk Sunniva seg en tur i den nye favorittleken hennes. Reila ved Herdsman Lake. På Tau heter det å reile. I Stavanger heter det å disse. Mamma, som kommer fra sørlandet, sier at det heter å ronse. Uansett hva som er riktig, Sunniva synes ihvertfall det er veldig stas...

Farsdagen ble fullkommen da mamma bakte den himmelske sjokoladekaken sin om kvelden...
Det var det hele fra oss denne gangen. Ny bloggpost kommer neste helg, da er Tone Karin kommet til Perth. God tur nedover TK, hele familien gleder seg til å se deg!

DET VAR EN MØRK OG STORMFULL AFTEN...

2007-08-27T05:57:00.000-07:00

Det var søndag kveld, og Sunniva var akkurat begynt å falle til ro i sengen sin. Egentlig skulle vi ha besøk denne kvelden til en runde Settlers-spill, men siden de måtte melde avbud, gjorde vi oss klare til å se en Harry Potter-film. Ute blåste det kraftig, vinteren kommer med sine siste krampetrekninger nå i slutten av august. Plutselig ble det helt mørkt. Den trygge og hjemmekjære lyden av kjøleskaps-dur stanser opp. Det eneste vi hører, er den ulende vinden, og Sunnivas siste små meningsytringer inne fra soverommet før hun må gi tapt for søvnen. Det er strømbrudd i komplekset. Siden vi ikke får post lenger (det er ett eller annet spinnhakkandes galt med posten) tenker vi at det kan være strømregningen som ikke har kommet fram, og at vi er skrudd av fordi vi ikke har betalt. Vi hører med naboene, strømmen har gått der også. Vi snakker med vaktmesteren, han jobber med saken, men det kan ta lang tid. Så da blir det ikke noen film i kveld. Men Harry Potter-bok kan man lese, når man bare har hodelykt...
På toppen av det hele hadde vi ikke et eneste intakt stearinlys i leiligheten. De 3 vi hadde, hadde brent ned, veiken var ikke lenger operativ. Men da er det godt å ha en handyman i huset. Gunther visste av en eller annen grunn at hvis man legger fyrstikker ned i talgen, så kan de fungere som veiker...
En annen handy ting her i leiligheten når det er strømbrudd, er at komfyren går på gass, ikke på strøm. Dermed kunne Jeanette lage deilig kakao i mørket...
Når man da i tillegg har en pose Twist fra Norge på lur, blir ikke kvelden så ille i det hele tatt...
Siden det ikke ble film, fortalte Gunther heller noen av de nye spøkelseshistoriene som han fikk høre da han var i Nord-Australia sammen med Hans Egil i juli...
Tidligere denne helgen var Jeanette og Sunniva (nok en gang) på kafè med jentene...
...og dessuten på fotballkamp, noen av guttene i klassen til Jeanette spiller på et fotball-lag her nede (de gjør det ikke så bra, dog, de er på en solid nedrykksplass). Trude og Silje sammen med Sunniva...
Nok en gang har vi vært på luftetur ved Herdsman Lake, og mamma viser Sunniva hvordan en lekeplass skal brukes...
At det er mye fint fugleliv ved Herdsman Lake, har vi fortalt om før. Men vi trenger ikke gå lenger enn til palmene (!) utenfor inngangsdøren vår, for å finne eksotiske fugler. Her om dagen kom disse papegøyene på besøk...
Vi må ha med bittelitt fotballstoff denne gangen også. Det har vært en finfin uke, FK Vidar har vunnet to kamper, 5-0 og 6-3, og Liverpool har vunnet 2-0 borte mot Sunderland. En litt vemodig ting som har skjedd denne uken, er at Liverpools byrival, Everton, som har hjemmebanen sin bare halvannen kilometer fra Liverpools hjemmebane Anfield, skal bygge ny bane, utenfor Liverpool by. Det har alltid vært en fascinerende rivalisering mellom de røde og blå i Liverpool by, og det kommer nok fortsatt til å være det. Men noe av byens stolte fotballhistorie forsvinner når de ikke holder hus så tett oppi hverandre lenger. Liverpool FC skal også bygge ny stadion, men den skal ligge inne i den parken som nå skiller Evertons hjemmebane Goodison Park (lengst borte i bildet), og Anfield (nærmest).
Men nok fotball, en helt annen sak er at Tone Karin snart kommer på besøk til oss, det er bare halvannen uke til hun lander i Perth, og vi gleder oss veldig! Her treffer hun Sunniva for første gang, hjemme i Stavanger i sommer...
En av tingene vi har lyst å vise henne, er Margaret River, der vi var på helgetur for noen måneder siden (se bloggen i mai). Da er planen å ta inn igjen på den kjempetrivelige Bed and Breakfasten vi var på sist, The Tasty Olive...
Tone Karin skal være her i to og en halv uke, og når hun reiser igjen, er det høstferie her hos oss (vårferie egentlig, da). Da skal vi på en 6 dagers ferietur i Sør-Australia. Vi tar bilen, og kjører først til Hyden, der vi skal se denne små-spesielle fjellformasjonen, Wave Rock...
Etter en natt i Hyden, kjører vi ned til sør-kysten, og vakre Esperance, der vi blir i to dager...
Og så går ferden videre vestover, men fremdeles på sørkysten, til Albany, blant mye annet kjekt berømt for sine utrolig høye trær, der vi kan gjøre en Tree Top Walk...
Denne turen (i slutten av september) gleder vi oss veldig til, det blir vår siste opplev-Australia-tur før vi reiser hjem til Norge. Det blir selvsagt et grundig referat på bloggen fra denne turen når den tid kommer.

Sunniva er snill og blid for tiden, selv om hun har hatt litt magetrøbbel, og kan være urolig på kveldene når vi har lagt henne. Hun liker seg veldig godt i badekaret, særlig nå, når hun har fått en drøss med bade-ender...
Dagene hennes avsluttes med tre godnattsanger fra internett, og vi siterer fra en av dem til slutt i denne bloggposten: "Og alle verdens mennesker, og alle kongebud, ei gjøre kan en sommerfugl, det kan alene Gud". God natt for denne gang, folkens!

SUNNIVA ER KLAR FOR SOMMER OG SOL !

2007-08-20T06:05:00.000-07:00

Den tredje uka av det siste semesteret vårt her nede er unnagjort, litt av hvert av stort og smått har skjedd, som for eksempel at Sunniva har fått sine første solbriller. Er hun ikke kul? På lørdag var Sunniva og Jeanette på stranden sammen med noen av folka i Jeanettes klasse...
Christer er en spreking, her er han i gang med noen av sine kunster...
Fullt så sprek er nok ikke denne kroppen, men en kløpper på å trille barnevogn, her nok en gang ved den utallige ganger omtalte Herdsman Lake (vannet like ved der vi bor)...
Her er det et livlig fugleliv (Gunther ble angrepet av en and denne dagen, og det er faktisk ikke en bløff!), og Sunniva liker godt å se på fuglene...
Sunniva kan blant annet nyte synet av sorte svaner...
Og dessuten disse veldig spesielle "vill-hønene", som ser enda mer spesi ut når de går, enn det som kommer frem på dette bildet...
Pappa øser av sin store fuglekunnskap og forteller Sunniva alt som er verd å vite om de forskjellige fjærkreene vi støter på...
Mamma er derimot mer interessert i blomster. Jeg skal ikke late som jeg har peiling på hva denne heter, det kan jo hende det er noen hjemme som kan avsløre bløffen...
Sunniva er strålende fornøyd, både med de nye solbrillene, og med alt det nye hun har lært om fugler av pappa denne dagen...
Vi har tidligere her på bloggen fortalt om Trude, som er Jeanette og Sunniva sin hoff-kiropraktor. Hun er egentlig kiropraktor-student, og skulle denne uken ha en demonstrasjon for et uvitende publikum som en oppgave i studiet, og inviterte derfor en gjeng med jenter hjem til seg denne kvelden...
Trude forteller om grunner til hvorfor sykepleiere i slutten av karrieren ofte har problemer med ryggen...
...og gode tips til hvordan Jeanette og de andre sykepleierspirene som var samlet, kan ta vare på ryggene sine når de kommer ut i jobb...
Ellers er det å melde at Sunniva har passert den magiske milepælen det er å bli 7 måneder gammel, og en av de mange nye verdener som da åpner seg, er nytt alderstrinn på barnematen, nå er det slutt på den pinglete 4-6 måneders-varianten. Fra 7-9 måneders-glassene innebærer blant annet en helt ny utfordring: små klumper i maten. Dette har det foreløpig vært MEGET vanskelig å få Sunniva til å akseptere, mesteparten havner andre steder i ansiktet enn inni munnen...
Mamma har ikke bare shoppet ny barnemat denne uka: I slutten av dette siste semesteret skal avgangsstudentene på stort avslutningsball, og temaet for dette ballet er James Bond. Ballet skal derfor (selvsagt) foregå på byens store casino, og Gunther skal være kavalèr i smoking (jeg har også blitt lovet at jeg kan ha med meg en pistol på innerlomma, siden det er James Bond-ball). Jeanette kjøpte kjolen til ballet denne uka, og Gunther kan ikke vente på å få se henne i den i slutten av november. Legg merke til den dype utringingen...
Vi må også nevne en litt mer vemodig ting som har skjedd denne uka: Vi har spist opp den siste av de store sjokoladeplatene som Jeanette hadde med seg fra Norge. Australsk sjokolade er fine greier, men kan ikke måle seg med "et lite stykke Norge". På snopekvelden vår gjorde vi kål på denne røveren, og nå må vi vente til Tone Karin kommer på besøk i september, før vi kan sette tennene i de ekte varene igjen (hun har fått bestilling på èn stor Fruktnøtt, èn stor Firkløver, og èn stor Helnøtt)...
Sunniva kommer antagelig til å bli en stor rytter (ikke minst siden mamma har store planer om at vi skal ha oss hest en eller annen gang i fremtiden), her øver hun seg på pappas kne...

På lørdag var Jeanette på jentekveld hos Cecilie. Der spiste de den ur-australske retten cobb, spilte Trivial Pursuit, og drakk rødvin. Pappa satt barnevakt...
Pappa hadde en stri tørn som barnevakt denne kvelden, muligens fordi Sunniva nå har gått inn i den fasen som i Developmental Psychology kalles "attachment", der hun knytter seg veldig sterkt til en av foreldrene, og det ser ut til å være mamma. Men, som dette bildet fra morgenen etter skulle vise, så er pappa ålreit, han også. Vi tillot oss å ligge litt frempå, det var tross alt søndag formiddag...
Ja, snipp snapp snute for denne gang. Neste helg kommer atter flere bilder og beretninger. Men husk nå å legge inn en kommentar da, kjære fans! Sist uke gikk det laaaaaaaaang tid før vi fikk kommentar, og blogg-redaktøren ble så furten at han vurderte å gå til streik denne helgen. Og det er det ingen som er tjent med:)

KANONSTART AV FK VIDAR OG LIVERPOOL !!

2007-08-11T18:07:00.000-07:00

Det har vært en fantastisk start på høsten for alle oss som er glade i vakker fotball og vakre fotballklubber. Våre røde venner både på Merseyside og i Stavanger har levert varene etter sommerferien. Liverpool åpnet den nye ligasesongen borte mot Aston Villa lørdag kveld, og vant 2-1 blant annet etter et perlefrispark fra gromgutten selv, Steven Gerrard i sluttminuttene. FK Vidar er midt i sin sesong, og har åpnet etter sommerpausen med sifrene 2-0, 4-0 og 6-1 i sine tre første kamper. Det er et stykke opp til topplaget Kopervik, og hvis vi likevel vinner serien, blir det opprykksfinale mot vinneren av den andre 3.divisjonspuljen, Randaberg. Det er en hard nøtt, for å si det mildt, siden Randaberg betaler et middels statsbudsjett i lønn til sine spillere, og derfor kan plukke spillere omtrent som de selv vil. Men uansett, en god sesong av Vidar i år, legger et utmerket grunnlag for neste sesong, da SKAL det bli opprykk. Frode Hansen til venstre i bildet i kamp mot "bønda" fra Varhaug (6-1 seier)...
Sunniva er i strålende humør denne helgen etter som glad-resultatene til hennes to favorittklubber tikker inn...

Heldigvis slipper vi slike fotball-konflikter i heimen som Pondus sin kompis Jokke må slite med. Han er som kjent Leeds-supporter (stakkars), mens samboeren Camilla er Man.United-fan (forstå det den som kan). De er en smule uenige om oppdragelsen av deres lille avkom (klikk på bildet for detaljer)...
Ellers har det skjedd litt av hvert denne uka. Jeanette har begynt i praksis tirsdager og onsdager på Ngala Family Health Recourse Center, som hjelper foreldre som har ulike problemer med sine små håpefulle. Vi kommer tilbake med mer herfra i en senere bloggpost, men kan konstatere at selv om Jeanette trives godt der, tar det på med både praksis og nattlige matinger av vårt eget lille avkom...
Legg merke til Harry Potter-boka. Vi er inne i en skikkelig Potter-periode nå, i kjølvannet av filmen som nå går på kino (se omtale på Filmaktuelt i venstre marg på bloggen), og den nye boka som også kom i sommer. Jeanette har lest alle de 6 første bøkene før, men går gjennom dem igjen som oppvarming, denne gangen på engelsk, før hun leser den nye boka. Hun holder på med nummer 3, The Prisoner of Azkaban. Gunther leser bøkene for første gang, han er kommet til nummer 4, The Goblet of Fire...
Koble av gjør vi også når helgen kommer. På lørdag var Jeanette og Sunniva nede i sentrum en tur, sammen med noen av Jeanettes klassevenninner...
Her dreiet det seg selvsagt (som alltid når jenter gjør en sentrumstur) om shopping og kafè. Mette foran med lille Kiana, og Silje bak med Sunniva...
Pappa laget sin spesial-pastasalat til middag denne helgen. Det er ikke småtteri som puttes oppi den: Spinat, fetaost, agurk, tomat, eple, druer, oliven, gulrot, skinke og pasta (vi leker ikke butikk når vi lager mat her til gards)...
Vi leker ikke butikk når vi inviterer til Settlers-spillekveld heller. Fra før av har vi Settlers grunnspill og Settlers sjøfarer, som vi har spilt masse her nede. Men nå har Jeanette også tatt med seg enda en ny variant ned fra Norge, nemlig Settlers historiske scenarier. Her kan vi blant annet følge Aleksander den Store på hans erobringstokt, og hjelpe ham med ulike oppgaver underveis. En veldig artig variant, og vinneren denne første gangen ble selvsagt...fotografen (en knepen seier, 12 poeng, mot Christers 11. Det ble en skikkelig mannfolk-duell denne kvelden, jentene slet tungt, og konsentrerte seg mest om å furte og syte over mannfolkas kyniske spillestil)...
På søndag gikk familien Mjølhus Theiss en tur langs Trigg Beach, nord for området der vi bor...

Litt mer Sunniva-stoff til slutt. Selv om hun kan være en håndfull når hun skal mates...
...så er hun veldig snill når hun skal til sengs. Pappa har foreløpig ikke kommet opp i slike situasjoner som Pondus i denne dobbelstripen, men kanskje det kommer senere (klikk på bildet for detaljer)...
Det er klart, med slike fotballresultater som de vi har hatt i det siste, så kan man ikke bli annet enn i godt humør og snill som et lam...

Det var det fra oss for denne gangen, nye glimt herfra kommer på bloggen neste helg.

SISTE SEMESTER ER I GANG...

2007-08-05T06:00:00.000-07:00

Sunniva og Jeanette er kommet trygt frem til Perth igjen etter en flyreise som gikk mye bedre enn turen til Stavanger, og vi har gjort unna den første uka av vårt siste semester her nede. Her kommer noen glimt fra uka som har gått. Først flyreisen til Sunniva og Jeanette: Det er ikke småtteri, disse flyene som går fra Europa til det fjerne østen. Dette er flyet som tok jentene fra Frankfurt til Singapore (legg merke til mannen nederst på bildet, det sier litt om høyden på flyet)...
Sunniva fikk ikke sitte så mye i setet på denne måten selvsagt, men det funket bra når mamma skulle organisere håndbagasjen før flyturen begynte...
Så var øyeblikket kommet som pappa hadde ventet på i 5 uker: gjensyn på flyplassen i Perth. Men lille Sunniva kjente nok ikke igjen pappa med en gang. Det ble grining og ugreie da pappa ville holde henne. Ganske trett og sliten etter den lange reisen, ja...
Men det ble bedre da vi kom hjem til Pearson Street, kanskje Sunniva kjente seg igjen og husket pappa da, ikke vet jeg. Det var ihvertfall en stor opplevelse å få mate henne for første gang. Sist Sunniva var i Perth, var det fremdeles kun pupp som stod på menyen...
Mamma var rimelig sliten og døgnvill etter den lange reisen...
Noe av det første vi gjorde da jentene var tilbake i Perth, var å kjøpe inn nye nødvendige ting til Sunniva på IKEA. Blant annet er hun nå blitt så bevegelig når hun kryper rundt på gulvet at vi kjøpte inn et krype-teppe til lekekroken hennes. Ikke det mest stilrene teppet kanskje, men hvem bryr seg om slikt?
Dessuten kjøpte vi en spisestol til henne, og her inntar hun måltidene fra nå av...
Grøten smaker godt i den nye stolen...
En tur rundt Herdsman Lake er god akklimatisering etter en lang flyreise. Her er det idyllisk og vakkert også nå midt på vinteren...
Og naturen rundt Laken lar det ikke være noen tvil om at man er tilbake i Australia...
Jeanette fant mange vakre blomster på turen vår rundt Laken...

Været her i Perth var skikkelig guffent gjennom den første uka etter at jentene kom tilbake, og kunne sikkert konkurrert med møkkaværet hjemme i Stavanger. Men til helgen ble det bra, og på søndag var vi en tur på Scarborough Beach...
Siden vi har gått inn i august måned, har vi snudd en ny side på Pondus-kalenderen som henger på døra. Der finner vi denne Pondus dobbelstripa, som forteller om hva som kjennetegner en ekte mann. Legg spesielt merke til den nest siste ruta, et ikke helt urealistisk scenario når vi skal innrede vårt hjem når vi er tilbake i Stavanger om noen måneder (klikk på bildet for detaljer)...
Ellers er altså alvoret igang igjen, universitetsstudiene startet opp for både Jeanette og Gunther mandag denne uka. Jeanette skal ha masse praksis dette semesteret, 2 dager i uka gjennom første del av semesteret, deretter en tidlig eksamensperiode (begynnelsen av november), og så 5 uker med sammenhengende praksis frem til 9. desember. Dette er bøkene hun skal jobbe med dette semesteret:
Jeanette skal ha 3 fag utenom praksisen: Psychosocial issues, om hvordan samfunnet og vår sosiale situasjon påvirker helsa vår. Theory Relating to Primary, Secondary and Tertiary Care, om hvordan man skal drive forebyggende helsearbeid, og om alle de ulike institusjonene som driver med dette. Så her går det på forbyggende helsearbeid, ikke kurerende. Professional Issues in Nursing, alt som en sykepleier kommer i kontakt med som har med formaliteter og byråkrati å gjøre.

Gunther skal slite med disse psykologi-bøkene dette semesteret:
Research Applications and Ethical Issues er tredje fag om forskningsmetoder innen psykologi (veldig irrelevant for prestetjenesten), men kanskje litt mer spennende, siden det blant annet handler om etikk innen psykologisk forskning. Developmental Psycology handler om menneskets psykolgiske utvikling fra fosterstadiet til død i gammel alder. Cognition handler om menneskets tankeganger, blant annet hukommelse og problemløsning. Personality handler naturlig nok om oppbyggingen av forskjellige personlighetstyper.

Mye spennende saker, men kanskje Sunniva likevel er den heldigste av oss. Hun trenger ikke lese så mye dette semesteret, men kommer sikkert til å lære mer enn mamma og pappa tilsammen, så kjapt som utviklingen går i den alderen. Vi avslutter med noen bilder av henne, og lover ny bloggpost fra oss neste helg...

SUNNIVA OG JEANETTE PÅ FERIE I STAVANGER

2007-07-29T05:25:00.001-07:00

Nå er Sunniva og Jeanette tilbake i Perth etter 5 uker i Stavanger, og en lang reise nedover som gikk ganske så greit. Gunther var VELDIG glad for å få dem tilbake, og nå er vi klare for å ta tak i siste studiesemester før vi reiser hjem i desember, skolen begynner i morgen. Her kommer en oppsummering av Jeanette og Sunniva sine opplevelser i Stavanger i sommer:

Første dag hjemme i Norge etter den lange reisen…
Tante Silje og mormor hjelper Sunniva i gang med å spise grøt for aller første gang…
Slikt blir det dugelig med søl av, men det smakte jo godt, ser det ut som…
Søstrene Sisters viser muskler. Silje er kommet hjem til Stavanger på ferie fra Bristol, ti dager fikk vi være sammen…
Det ble et hjertelig første møte mellom tante Silje og Sunniva…
Badedammen på Våland: 25 varmegrader i vannet gjorde susen for en hobby-australier som ikke er vant med norske badetemperaturer. Her sammen med tanter og onkel, mormor og Leif, Emil og Amalie...
Tante Lill var glad for endelig å treffe tantungen sin…
Første av tre turer inn til Tau, for å treffe farmor og farfar, og alle hundene…
Farmor og Sunniva på hundetur rundt på Tau…
Sunniva kom skikkelig godt overens med farfar, gliste nesten rundt hver gang hun så ham…
Hyttetur på Mosterøy hos tante og onkel…
Her er vi på vei til fyret for å fange krabber…
Det ble ikke så mye krabber, men Amalie fant en tangål…
Grilling ved hytta…
Mamma og Leif stilte villig opp for fotografen, etter at de hadde pyntet seg med blomster og sjørøverlapp for øyet…
Tilbake i Stavanger, på stuegolvet hos mormor og Leif…
Kongefamilien er kommet til Stavanger…
Tante Silje er hoppendes og sprettendes glad for at hun endelig har fått se kongen sjøl på nært hold…
Søskenbarn i skjønn forening på Newsman på Kuaddå…
Familien Njå på vei opp de bratte bakkene i Sandnes, til heimen på Trones…
På tur til Søgne sammen med Kristin og Erlend. Sverre, far til Kristin, har hatt oss med på båttur i skjærgården…
Vi koser oss i dyreparken i Kristiansand sammen med Kristin og Erlend…
Sunniva var glad for å se mormor etter sørlandsturen…
Mamma lovet å ta med Pondus-blader til pappa i Australia. Men først må Sunniva finne ut hvorfor pappa egentlig er så opptatt av disse Pondus-greiene…
Og det fant hun fort ut av. Her var det gapskratt over en lav sko…
En duggfrisk en på Hansen-hjørnet, en iskald sommerdag…
Så gikk turen inn til Sjernarøy, der Jeanette har bodd mesteparten av livet sitt. Kristin og Erlend satt og ventet på båten på Nesheim…
På vei til mammas tante og onkel for å tilbringe en dag på Lindarhaugen…
Happy happy happy:)...
Kristoffer, Sunnivas søskenbarn, ble 24 år gammel i sommer, og vi ble med på feiringen. Onkel Sean viser stolt frem den nye onkelungen sin…
Tone, som holder Sunniva, er samboeren til Kristoffer, de har nettopp kjøpt seg leilighet på Vardeneset. I forgrunnen to andre nye medlemmer i Theiss-klanen: Yngve Aleksander og Robyn…
Vaffler på terrassen hos mormor og Leif…
Så er gladmat-festivalen i gang i Stavanger. Jeanette spiste 6 ulike retter denne dagen…
Gatene var stappfulle av folk, og i Vågen lå det masse gamle trebåter…
Men all good things must come to an end. Gladmaten var det siste vi fikk med oss før den lange reisen tilbake til Australia. Det var kjempetrist å reise, men nå er det bare 4 og en halv måned til vi kommer hjem for godt! Da er det juleforberedelser som venter…

HANS EGIL OG GUNTHER: EN UKE I PERTH

2007-07-25T05:08:00.000-07:00

Gjennom 3 bloggposter har våre lesere kunnet følge Hans Egil og Gunther på tur gjennom The Kimberley i Nord-Australia. Vi kom hjem fra denne turen lørdag 7. juli. Men Hans Egil hadde fremdeles en hel uke igjen før han skulle reise hjem til Stavanger, og vi lå absolutt ikke på latsiden denne uken. Hungrige på nye eventyr reiste vi rundt i Perth og omegn på jakt etter nye severdigheter. Her kommer en gjennomgang av hva vi opplevde, dag for dag.

SØNDAG startet vi rolig, siden vi tross alt nettop var kommet hjem fra en heidundrendes ekspedisjon som satte sine spor i våre gamle kropper. Hillarys er et trivelig handle- og restaurantområde 20 minutters kjøring nord for der vi bor, og her ligger også Perth Aquarium. Hans Egil fikk møte Nurse Shark, eller sykepleier-haien...
Vet ikke helt hva denne haien har til felles med sykepleiere, men kanskje jeg finner det ut etterhvert, siden hun jeg er gift med snart er sykepleier. At denne røveren ligner mistenkelig på haien fra Jaws (Haisommer), er en annen historie...
Vi fikk faktisk tilbud om å dykke med disse beista. Vi stod over (krokodiller er èn ting, men ærlig talt, ett sted må grensen gå)...
Men det var ikke bare mannevonde kjøtt-etere her i akvariet. Vi fikk også stifte bekjentskap med dette sjarmtrollet...
MANDAG tok vi den 30 minutter lange kjøreturen ut til Midlands, vinområdet utenfor Perth, der vi smakte vinen på en av vingårdene...
Vinrankene står nakne nå midt på vinteren, men vingårdene er åpne for smaking og kjøp året rundt...
Men hva er vel vin uten sjokolade? Vel, egentlig hører ikke nødvendigvis de to tingene sammen, men her ute i Midlands ligger ikke bare flust med vingårder, her finner vi også The Margratet River Chocolate Factory, og her måtte vi selvsagt innom og se og kjøpe. Sjokoladen de selger her er...ja, veldig veldig god...
TIRSDAG gikk turen til en av de mest fascinerende naturfenomenene som er å oppdrive i denne delen av landet, The Pinnacles, 3 timers kjøring nord for Perth...
For veldig mange år siden ble sjø-skjell fra kysten (The Pinnacle Desert ligger like ved havet) oppløst til sand, og blåste opp til dette området, hvor de dannet store sand-dyner...
På disse sanddynene vokste det vegetasjon, som stabiliserte dynene. Vinterens regnvann seg ned i skjell-sanden, og sementerte de nederste lagene av sanden...
Vegetasjonen førte til at et lag av jord og syrer la seg på den semenerte sanden i de nederste lagene, så den ble enda mer solid. Så, med tidens tann, dannet det seg sprekker i den sementerte sanden...
Etter som årene gikk, døde vegetasjonen ut, og vann og vind ryddet bort all den løse sanden, og mesteparten av den sementerte sanden. Til slutt gjenstod bare de delene av den sementerte sanden som var aller hardest, og de står nå synlige som tusenvis av Pinnacles, noen av dem over 4 meter høye. (Jeg har ikke så god peiling på dette som jeg later som, jeg rappet med meg en brosjyre, for å kunne briefe litt her på bloggen)...
ONSDAG gjorde vi den 45 minutter lange kjøreturen sørover fra Perth til Marapana Wildlife Center, der vi kunne hilse på mange av de mest proto australske dyrene...
Kenguruer er selvsagt pensum, og Hans Egil tenkte på nevøer og nieser hjemme som kommer til å bli grønne av misunnelse når de får se disse bildene...
Et annet erke-australsk dyr er den über-koselige Koala-bjørnen, som nok ikke kommer til å redusere misunnelsen hos Hans Egils små-slektninger hjemme. (Jeg håpet også på å kunne gjøre Jeanette skikkelig misunnelig. Hennes store mål er å holde en Koala-bjørn, og her i Marapana skryter de av at vi får holde kosebamsene. Sist Jeanette og jeg var her, måtte de melde pass fordi de holdbare bjørnene var enten syke eller gravide. Dessverre var det slik i dag også, så jeg får ikke sette dette opp på skrytelista før min kjære kone likevel)...
Kamelen derimot kan vel neppe sies å være noe ur-australsk dyr, de ble importert til landet av afghanske handelsmenn på midten av 1800-tallet som transport-dyr, siden de kan dette med ørken så godt...
Emuen er en annen historie, det var et av disse beistene som rett og slett gikk til angrep på Jeanette og meg i Exmouth i september i fjor. Disse er heldigvis bak et gjerde, og de grapset ubeskjedent i seg maten vi tilbød. Usympatiske fjærkre...
TORSDAG tok vi båten ut til Rottnest Island utenfor Fremantle. Etter en spasertur og lunsj, leide vi sykler og tok en tur rundt hele øya...
Denne øya er en skikkelig "been there, done that, got the t-shirt"-sak for meg, siden det er mitt tredje besøk her på øya. Men det er alltid kjekt å komme hit. Dessuten gjorde vi noe denne gangen som jeg ikke har gjort før, men som absolutt må anbefales for alle som skal hit til Rottnest, nemlig å sykle ut til West Point, det punktet av øya som er lengst borte fra fastlandet. Her var det utrolig vakkert...
Vi fikk oss en ekstra bonus her ute på West Point: På et skilt stod det at Knølhvaler pleier å passere her i denne årstiden, og hvis man er heldig, kan man se dem sprute opp vann og hoppe i vannflaten. Så heldige er neppe vi, tenkte jeg. Men så begynte Hans Egil å le ved siden av meg. Og sannelig, langt der ute så vi en Knølhval som sprutet opp vann og hoppet i vannflaten (selv om vi selvsagt ikke klarte å ta bilde av dette)...
En annen obligatorisk severdighet som må besøkes her på Rottnest, er selvsagt Quokkaen (skjønt, man trenger ikke å oppsøke dem, de er å finne overalt)...
Som fortalt tidligere på bloggen, så er disse rottelignende mini-kenguruene kun å finne her på denne lille øya...
Ellers er Rottnest Island kjent for flotte korallrev og dermed utmerkede snorkle-forhold. Dette måtte vi selvsagt prøve ut. Men siden det er vinter her for tiden, er vannet ikke fullt så varmt som oppe i tropiske Darwin på nordkysten, der vi koste oss ved avslutningen av Kimberley-turen. Dessuten hadde vi begge glemt å barbere oss før Rottnest-turen, og skjeggstubb og dykkermasker går ikke så godt sammen, maskene både lekker og dugger. Så vi ble ikke så lenge uti...
FREDAG var vi i Fremantle, som er havnebydelen i Perth, og en veldig koselig plass som Jeanette og jeg ofte reiser til. Fullt så koselig er riktignok ikke Frematle prison, som ble nedlagt i 1991 og omgjort til museum. Men spennende er det, med masse historikk knyttet til seg...
Slik så cellene ut i de første årene. Fengselet stod ferdigbygget i 1850, og huset først fangearbeidere som skulle bygge opp infrastrukturen til den første europeiske kolonien som slo seg ned i det området som nå utgjør Perth...
Etter fengselsbesøket drog vi til den kombinerte bryggeri-restauranten Little Creatures, for at Hans Egil skulle få smake på kenguru-kjøtt. Kenguruene er riktignok søte og sjarmerende, men de smaker enda bedre...
Etter lunsjen var det tid for shopping. Dette er jo selvagt ikke akkurat noen typisk manne-ting å gjøre, men noen souvenirer og gaver må jo Hans Egil ha med seg hjem, og Fremantle Markets er det perfekte sted for å sikre seg slike ting...
LØRDAG var dagen da Hans Egil skulle reise hjem. Men siden flyet ikke skulle gå før sen ettermiddag, tok vi en liten tur denne dagen også. Vi kjørte de 20 minuttene nordover til Edith Cowan Universitys Joondalup Campus, der Gunther studerer (vi var innom Jeanettes campus på Churchlands tidligere i uka for å ordne et par ting, så den hadde Hans Egil allerede fått se). Dette er utenfor biblioteket på Joondalup, som er nytt av året...
Hans Egil foran campusens hovedinngangen. Joondalup er hovedbasen til Edith Cowan University, og etter jul kommer også Jeanettes fakultet til å flytte opp hit. Men da er Jeanette selvsagt ferdig med studiene, og vi er trygt tilbake i gamlelandet...
Etter Joondalup-besøket kjørte vi ut til flyplassen, og Hans Egils fly lettet fra Perth klokken 16.30 lørdag 14. juli. Han skulle hjem til hyttetur, Korsvei og Tråkk sommertur, mens jeg skulle sitte 2 uker alene i Perth og vente på de to jentene mine som koser seg hjemme i Norge. Nå er ventetiden min snart slutt, på fredag morgen norsk tid går flyet med Sunniva og Jeanette i fra Stavanger, og de lander i Perth lørdag klokken 14.35 Perth-tid. Gjett om jeg gleder meg! På søndag kommer neste bloggpost, en oppsummering av Jeanette og Sunniva sine opplevelser i løpet av 5 uker hjemme i Stavanger.

NORD-AUSTRALIA: THE KIMBERLEY del 3

2007-07-20T03:24:00.001-07:00

Vi er kommet til tredje og siste del av føljetongen om Hans Egil og Gunther sin tur fra Broome til Darwin gjennom The Kimberley. Og som de som har fulgt med i timen husker fra forrige gang, var vi kommet til Bungle Bungles, og innledet dag 7 på turen med en helikoptertur over disse eventyrlige fjellformasjonene...
Turen kostet sine småpene 185 dollar for 18 minutters morro, da snakker vi 900 kroner. Jeg telte veldig lenge på knappene, man er da på studielån for tiden. Men det fikk heller stå sin prøve. Jeg bestemte meg for å kjøpe noe fint (og dyrt) til Jeanette i Darwin for å glatte over...
For å si det mildt: Det var verdt hver eneste krone. Det er stas å fly helikopter, Hans Egil debuterer, Gunther har gjort det en gang før, i militæret i Bardufoss, men det var ingenting sammenlignet med dette. For eksempel var det ikke dører i dette helikopteret, så sikten og kicket var maksimalt...
Og det var ikke småtteri vi fikk utsikt over heller...
Det er lett å være tøff og modig som helikopterpassasjer når piloten kan fortelle at han har 10 år som helikopterflyver i militæret bak seg før han begynte med disse guide-flyvningene...
Aboriginerne har kjent til og brukt dette området i lange tider, men europeerne oppdaget det ikke før midten av 80-tallet. Siden har Bungle Bungles vært sett på som et av Australias mest særegne landemerker...

To aboriginerstammer har forvaltet dette området gjennom tusener av år, Djaru-stammen og Kija-stammen. Etter at det ble en nasjonalpark i 1987 driver de to stammene parken sammen med de australske myndighetene...
Jeg angret ikke et sekund på at jeg valgte å gjøre helikopterturen, selv om den kostet grisepenger. Dette var gildt...
Å henge ut av døråpningen (som sagt, det var ingen dører i helikopteret) når vi svingte, med bare sikkerhetsbeltet som holdepunkt, og se rett ned på Bungles, det var bare så sjefs...
Trygt nede på bakken igjen, og klare for en tur mellom de fjellformasjonene vi nettop har beundret ovenfra. Guiden/bussjåføren Ryan forteller litt om Bungles før vi gir oss i vei...
Aboriginernes navn på dette området er Purnululu. Bungle Bungles er enten en misforståelse av uttalen av dette navnet, eller en fordreining av navnet på en spesiell type gress som vokser i dette området, bundle bundle...
Vi tuslet kanskje en time innover i området...

Foran går Jesse og Richie fra den australske familien. Legg merke til gitaren som Richie drasser på...
Formasjonene reiser seg overalt rundt oss...
Fremme ved utsiktspunktet, der vi får panoramautsikt til mange av bungles-formasjonene...
Fra utsiktspunktet gikk turen videre til Cathedral Gorge. Hvorfor denne gorgen har fått dette navnet, sier seg vel selv...

Gorgen er som et naturlig amfiteater, eller en mektig katedral skåret ut av Skaperen selv...
Akustikken her inne er helt spesiell, og det er her gitaren som Richie drasset med seg kommer inn i bildet. Beck synger egenkomponerte sanger, og vakre sanger blir enda bedre i slike lydomgivelser. Søsteren Jesse tar sangen opp på iPod, og vi venter i spenning på plata Rebecca Martin Live at the Bungles...
Ingen tvil, Bungle Bungles var det store høydepunktet på Kimberley-turen...
Veien ut fra Purnululu nasjonalpark var selvsagt like humpete som veien inn, og nok en gang måtte vi passere denne dype elven. Men ikke før yngstemann på bussen hadde spydd nok en gang. At ikke foreldrene lærte av turen innover da han også spydde (se del 2 i føljetongen), og lot ham sitte fremme i bussen denne gangen. Amerikanere...
Vi kjørte tilbake til Kununurra, byen helt øst i the Kimberley der vi allerede hadde hatt to overnattinger tidligere på reisen. Her tok vi farvel med mange av våre medpassasjerer, som skulle videre til andre reisemål. Det var trist, for det var veldig mange kjekke folk. Nå gikk vi fra å være en gruppe på 17, til å være 4 stykker, Bill fra Sydney, guiden Ryan, Hans Egil og meg...
Men vi lå ikke på latsiden når det gjaldt nye opplevelser. Som jeg fortalte i del 2 av føljetongen, så finnes det ferskvannskrokodiller i innsjøen som ligger like ved campingplassen i Kununurra. Om kvelden, hvis vi går og lyser etter dem, kan vi se øynene deres lyse rødt i gjenskinnet av lommelyktene. Dette fungerte bra, vi så flere lysende øyne ute i den mørklagte innsjøen. Men ikke nok med det, to ganger spratt krokodiller ut i vannet bare et par meter fra der vi kom gående langs vannkanten...
Dag 8 forlater vi Kununurra for siste gang, og setter kursen østover for en dag med mye busskjøring. Men vi tar oss selvsagt tid til noen severigheter i dag også. Lake Argyle er Australias nest største kunstige innsjø, med en overflate på 1000 kvadratkilometer, og den rommer 10.730.000 megaliter vann (aner ikke hvor mye en megaliter er, men det høres mye ut). Den 98 meter høye demningen som forårsaker innsjøen, stod ferdig i 1972...
Vi stoppet også ved et sted der vi kunne gå inn i en liten hule og finne noen gamle aboriginske fjellvegg-malerier, blant annet denne krokodillen...
Som sagt, det ble mye kjøring denne dagen, og vi passerte statsgrensen mellom Western Australia og Northern Territories, min tredje australske stat...

Vel fremme ved kveldens campingplass i Katherine, Northern Territories. Her fikk vi besøk mens vi forberedte middagen. Skippy ville også ha en matbit...

Dag 9, siste dag av bussturen. Nå har vi også tatt farvel med Bill, og det er kun Hans Egil og jeg som blir med Ryan helt opp til Darwin. Vi begynner dagen med en båttur gjennom Katherine Gorge, som var vakker og fascinerende, men problemet var at etter Bungles skulle det mye til å imponere oss. Det er visstnok krokodiller i vannet og langs breddene også her, men vi så ingen...
Litt heftigere er det kanskje at det også finnes ferskvannskrokodiller i dette vannet, Edith Falls, der vi som er så tøffe og modige tok oss et bad, et deilig avbrekk i den lange turen nordover mot Darwin...
Vi tok med oss en siste liten bonus-severdighet før vi kom til Darwin. En sak som ikke stod på det offisielle programmet, men som selvsagt var pensum for oss. På en pub i det lille tettstedet Adelaide River litt sør for Darwin, finner vi en utstoppet okse ved navn Charlie the Buffalo. "Men, er det ikke...?" tenker du sikkert nå. Og ganske riktig: Dette er ingen ringere enn oksen vi alle husker fra Crocodille Dundee. Charlie ble født i 1970, og døde for 7 år siden. Men før det, rakk han også å spille i Crocodille Dundee II...
Etter til sammen 3000 kilometers kjøring i løpet av 9 dager, er vi vel fremme i Darwin, den største byen på Australias nordkyst, hovedstaden i Northern Territories. Byen er på størrelse med Stavanger, noe som vel forteller oss at nordkysten ikke er den mest befolkede delen av landet. Uansett, vi feiret en vel gjennomført tur med en sjømat-buffet på en restaurant som Ryan anbefalte...
Ryan er en slugger på sjømat. Det er ikke jeg. Men som den åpne og nysgjerrige personen jeg er, prøvde jeg meg på noe slimete greier i et skjell, musling heter det vel kanskje. Har aldri smakt det før. Skal aldri smake det igjen heller, det kan jeg love...
Vi hadde en dag i Darwin før vi vendte nasen hjemover, vi gjorde litt forskjellig denne fredagen, blant annet noen timer på stranden. Her har vi en som har sett litt for mye på Baywatch...
Noen timer senere var vi tilbake på stranda, og da var det fjære. Forskjellen var enorm...
Dermed er vi kommet til veis ende i fortellingen om reisen i nord-Australia. Vi kom tilbake til Perth for to uker siden, og Hans Egil reiste hjem til Norge for en uke siden. Den siste uka han var her, fortsatte vi å oppsøke spennende og vakre steder i Perth og omegn (for eksempel Pinnacles, se bildet nedenfor), og disse opplevelsene skal det fortelles om i en bloggpost som kommer en gang i løpet av neste uke. Heng på!

NORD-AUSTRALIA: THE KIMBERLEY del 2

2007-07-14T09:10:00.000-07:00

(Første del av denne føljetongen finnes lenger nede på bloggen.) I El Questro, der vi campet den fjerde natten, er det fine turområder rundt camping-området, og en gjeng fra bussen vår bestemte oss for å gå en tur til Champagne Springs…
Vi gikk langs en elv med det oppbyggelige navnet Pentecost Creek (pinseelva)…
Vi rakk ikke å gå helt inn til Champagne Springs denne ettermiddagen, for da ville det bli mørkt før vi var tilbake i leiren. Og det å traske rundt i mørket uten lommelykter i denne bushen er ikke å anbefale. Derfor stoppet vi da vi var halvveis, og tok dette gigant-treet nærmere i øyensyn…

Vi rakk tilbake før det ble mørkt, men det var bare så vidt. Solen sniker seg ned mellom trærne, man trenger ikke være ved en strand i vest-Australia for å nyte en vakker solnedgang…
Et nytt deilig kveldsmåltid ble forberedt over leirbålet…
…før vi tilbrakte lørdagskvelden på puben i El Questro, ”The Swinging Arm Bar”. Her var det skikkelig hillbilly-underholdning, med lassokasting, gode bush-røverhistorier, og sanger med VELDIG lokal humor i tekstene. Denne karen sang om The Swinging Arm Bar i vers etter vers, og teksten gjorde narr av alle de lokale heltene, som selvsagt var til stede på puben denne kvelden. Siden denne karen garantert synger denne sangen hver eneste lørdags kveld, hadde noen av de lokale forberedt sine egne vers til sangen, som de forlangte å få fremføre. Karen på bildet måtte pent akkompagnere dem på gitar, mens de lokale heltene sang et vers som gjorde narr av ham. Etterpå klimpret gitaristen videre mens han sa ”vær stille, jeg må tenke!”, og så flesket han til med et nytt og helt spontant oppdiktet vers, som gav de lokale heltene svar på tiltale. Lokal humor, som sagt, men gøy var det lell…
Den femte dagen var det tid for et nytt høydepunkt på turen, utrolig vakre Emma Gorge…
Her badet vi i vannet som ikke var spesielt varmt i det hele tatt. De andre trodde vi nordmennene ville tåle denne vanntemperaturen utmerket, men vi er nok ikke så tøffe som vi liker å late som. Uansett, vi måtte bort til fossen som sees i bakgrunnen, og svømme under den. Det var absolutt ikke behagelig, for vannet har falt 65 meter før det finner veien til hodene våre, og da har det fått stor fart. Så vi holdt oss ikke under der lenger enn nødvendig…
Da var det adskillig mer behagelig på denne fjellhyllen i Emma Gorge, der varmt kildevann rant nedover. Bak Hans Egil og Gunther sitter datter Beck og far Paul fra Melbourne-familien, og foran to amerikanske gutter fra en familie som også gjorde denne turen sammen, Daniel og John. (Hans Egil og jeg, som er selvoppnevnte eksperter på området, var overbevist om at begge de to amerikanske guttene var på sjekker`n etter Beck)…
På veien ned fra Emma Gorge fant vi flere fristende vannhull, men kulden fra Emma motiverte oss ikke til å hoppe uti igjen. Det hjelper ikke at Nord-Australia ligger i den tropiske sonen, vinter er vinter…
Så er det tid for en skikkelig røverhistorie, fra Ivanhoe Crossing. En ”bro” over en elv, der bilene må kjøre gjennom vann, men ikke i dag, veien var stengt…
(Mor: ikke les dette.) Siden det stod folk der ute og fisket, så tenkte unge lovende herr Theiss at en liten tusle-tur ut på denne ”broen” neppe kunne skade (med ryggen til på bildet)…
Etter hvert begynte det å bli dypt, strømmen ble sterkere, underlaget glattere, og faren for å skli utfor her begynte å bli overhengende…
Når jeg innså dette, og guiden vår på land begynte å plystre og hoie og vinke til meg og den andre tullingen (ikke Hans Egil) som hadde gått utover, kom jeg meg kjapt på land. Det var først da jeg så dette skiltet…
Jeanette hjemme i Norge kommer nok ikke til å bli så blid når hun leser dette, for hun har nemlig sett saltvannskrokodiller på nært hold i Broome, på den forrige oppdagelsesferden i Nord-Australia. De er litt annerledes enn ferskvannskrokodillene som vi hilste på i første bloggpost i Kimberley-føljetongen. Dette bildet er fra krokodilleparken i Broome, en saltvannskrokodille i fri utfoldelse (jeg traff altså ikke på en slik røver i Ivanhoe Crossing, men de holder tydeligvis til i denne elven)…
Etter Ivanhoe Crossing tok vi inn på campingplassen i Kununurra, helt øst i The Kimberley, like ved en nydelig liten innsjø. Her er det (selvsagt) også masse krokodiller, men heldigvis for denne gjengen er det bare de søte små ferskvannskrokodillene som holder til her (så vidt man vet)…
Dag 6 gjorde vi unna en lang busstur sydover, de siste to timene på en ekstremt humpete landevei med dype elver som måtte krysses (yngstemann på turen spydde selvsagt underveis, og gjentok bedriften da vi kjørte tilbake samme vei dagen etter). Til slutt kom vi frem til neste natts leirplass, langt ute i bushen i Purnululu National Park…

Etter å ha satt opp teltene og spist lunsj, var vi klare for vårt første møte med The Bungle Bungles, som må være noe av det mest fantastiske og vakre Australia har å by på…
Denne ettermiddagen skulle vi gjøre en tur til fots mellom noen av de vakre fjellformasjonene…
Echidna Chasm heter denne kløften, skåret ut av vann gjennom tusener av år…
Veggene går på det høyeste 200 meter opp fra bunnen til Bungles-toppene…
Kløften går ca 500 meter innover, før den slutter her. Ikke noen tur for dem som sliter med klaustrofobi, men vi er jo så tøffe så (tusler rundt i saltvannskrokodille-elver og greier)…
Godt med en pust i bakken innerst i Echidna Chasm. Hans Egil står sammen med det engelske ekteparet Rob og Sue, og foran sitter faren i Melbourne-familien, Paul (veldig hyggelige folk dette, en fryd å være på tur sammen med, vi var virkelig heldige med reisefølget)…
På veien ut fant to av avkommene til Paul ut at de måtte prøve litt spider-walk langs fjellveggene…
På veien tilbake til bussen fant vi dette redet. Det er bygget av en hann-Bowerbird (spør meg ikke hva det er på norsk…), og fargerikt pyntet for å tiltrekke seg hunn-Bowerbirds. Når han har fått en dame inn for å se på frimerkesamlingen, er det tid for parring. Mange tips å hente her for våre single mannlige lesere. En fargerik, velpyntet kåk er tingen…
Da bussen kjørte tilbake til leiren, traff vi på en dingo, det australske hundelignende dyret, som jeg for første gang fikk se i frihet. Skral og tynn ser den ut, stakkars…
Vi kjørte også opp til et utsiktspunkt denne ettermiddagen, for å få maksimal utsikt til solnedgangen, og det helt spesielle lyset som da faller på fjellene i Purnululu…
Om kvelden var det igjen tid for deilig kveldsmat forberedt over leirbålet. Av alle de finfine kveldene vi hadde i The Kimberley, var denne kvelden i Purnululu den beste. En helt fantastisk stjernehimmel (for en gangs skyld holdt månen seg borte til lenge etter at det ble mørkt, og da får som kjent stjernene optimale forhold), etterfulgt av ”skrekkens time”, spøkelseshistorier rundt leirbålet. Jeg trodde jeg var spøkelseshistorie-kongen, og skulle skremme de andre med mine velprøvde historier, hadde jeg tenkt. Jo da, de ble passe dystre av mine beretninger. Men virkelig skummelt ble det først da australierne fortalte sine (ofte selvopplevde) spøkelseshistorier. Det var nifse saker. Jeg bøyer meg i støvet. I Australia er til og med spøkelsene farligere enn hjemme i Furet Værbitt…
Det var alt i denne omgang. Neste helg kommer del 3 i føljetongen om reisen i The Kimberley. Vi skal da blant annet fortsette å dvele ved Bungle Bungles, blant annet fra luften, når det skal fortelles om vår eventyrlige helikoptertur. Følg med!

NORD-AUSTRALIA: THE KIMBERLEY del 1

2007-07-07T03:29:00.000-07:00

Jeanette og Sunniva er hjemme i Norge, og Hans Egil er kommet på besøk. En glimrende anledning til å gjøre en skikkelig oppdagelsesreise i noen av de vakreste områdene Australia har å by på: The Kimberley, i den nordvestlige delen av landet. Egentlig er dette den tredje delen av en 4065 kilometers reise-trilogi: I april 2006 reiste Jeanette og Gunther på en guidet busstur langs vestkysten, fra Perth til Exmouth...
I september 2006 gjorde vi en tilsvarende guidet busstur videre nordover gjennom eventyrlige Karijini, fra Exmouth til Broome...
Og nå var tiden inne for siste etappe, fra Broome til Darwin, gjennom the Kimberley...
Denne bloggposten er den første av tre poster som skal presentere reisen gjennom The Kimberley. Bussen plukket oss opp i Broome klokken 7 onsdag morgen. Første stopp var dette digre treet, et kult tre, men en stygg historie: På slutten av 1800-tallet ble mange aboriginere kidnappet fra vest Kimberley og ført ut til kysten for å dykke etter perler. Etter vandringen gjennom bushen ble aboriginerne ført inn i dette treet så de ikke skulle stikke av, mens de ventet på båter som hentet dem. Derav navnet The Boab Prison Tree...

Historien til denne termitt-tuen er antagelig ikke fullt så guffen. Disse tuene, i større eller mindre format, så vi overalt i Kimberley og Northern Territories, ofte tett i tett. Så det finnes nok en del termitter i Australia...
På veien mot første overnattingsplass, stoppet vi for å samle ved til kveldens leirbål...
Knallhardt arbeid blant slanger, edderkopper og giftplanter...
Da er det tryggere ute på veien. Disse øde grusveiene, eller "dirt roads" er heller regelen enn unntaket i Kimberley, asfalt er stort sett bare å finne på Great Northern Highway...
Neste post på programmet er Windjana Gorge, en 3.5 kilometer lang gorge formet av Lennard River. I regntiden er denne skjønnheten utilgjengelig, og Hans Egil kan konstatere at den ikke er helt enkel å komme til om vinteren heller...
Og når vi endelig har kjempet oss inn i gorgen, venter denne lille velkomsthilsenen på oss...
Veldig vakkert inne i gorgen (vet ikke helt hvordan jeg skal oversette dette ordet til fedrelandsmålet. Gode forslag kan legges inn på kommentarene)...
Og sannelig, de søte små ferskvannskrokodillene ventet på oss her inne (en av dem ligger og lurer i vannflaten). Siden mor sikkert kommer til å lese denne bloggposten, og ser veslegutten sin stå bare ti meter fra en krokodille i frihet, passer det kanskje med en liten presisering her. Det er stor forskjell på ferskvannskrokodiller ("freshies") og saltvannskrokodiller ("salties"). Freshies jakter stort sett på fisk og små dyr, og er neppe farlige for mennesker med mindre man trør på dem eller noe sånt. Salties derimot, er en litt annen greie. Dem kommer vi tilbake til senere i fortellingen om reisen i Kimberley...
Trygt framme i leiren etter å ha overlevd den første dagens farer, er det tid for å lage middag. Det var en veldig hyggelig gruppe som var på tur i bussen, 17 stykker alt i alt. Sammen med Hans Egil står Sue, brite bosatt i Singapore, Bill fra Sydney, og Jesse, eldstedatter i en familie fra Melbourne-traktene som reiste på denne turen sammen...
Leirbålet varmet opp både middagen og kalde eventyrere. Det var kaldt under stjernehimmelen, det er tross alt vinter, selv om vi snakker om tropiske områder...
Dag to åpner med Tunnel Creek, en hule der hodelykter og sko som tåler vann kom godt med...
Her inne i mørket var det også muligheter for å treffe på ferskvannskrokodiller. Og sannelig, midt inne i tunnellen fanget hodelykten min opp et rødt lys i vannet foran meg, som lignet på lyset fra en laserpenn. Det kunne bare bety èn ting: et krokodilleøye som reflekterte lyset mitt. Lyset blinket en gang, og forsvant. Vi så ikke mer til den...
Fra Tunnel Creek gikk turen videre til Geikie Gorge, og en båttur gjennom et utrolig vakkert landskap...

Også her krydde det selvsagt av ferskvannskrokodiller...

Leiren den andre natten var ved Fitzroy Crossing, og vår utmerkede guide/bussjåfør/bussmekaniker/kokk Ryan laget et nytt deilig måltid. Dette var hans første oppdrag som leder på en slik busstur, og han klarte seg glimrende. En veldig hyggelig fyr, typisk australier med "no worries!"-holdningen sin...
Dag tre var en skikkelig reisedag, vi skulle krysse store deler av Kimberley (et område på størrelse med Tyskland) denne dagen, på vei mot nye eventyr. Men selv på en reisedag kan man oppleve litt av hvert i nord-Australia. Som for eksempel denne doningen på en bensinstasjon langs Great Northern Highway...

Det er ikke bensinstasjoner annenhver kilometer her, for å si det slik. Ofte måtte toalettbesøkene gjøres på rimelig lugubre stoppesteder langs veien. Hans Egil prøver ut en av de mer spartanske toalettvariantene...
En annen ting var elvene vi måtte krysse på veien. Her har vi kjørt av The Great Northern Highway, og inn på den legendariske Kimberley veien Gibb River Road, på vei til El Questro. Her er det bare å håpe at vannet ikke er for dypt, så vi blir stående fast midt ute i bushen...

Nydelig utsikt over målet for dagens lange reise, El Questro Wilderness Park...

Vel framme i El Questro ventet en skikkelig godbit på oss, etter en vandring gjennom dette regnskogaktige landskapet...
...nemlig de varme kildene i Zebedee Springs. Som å legge seg i et varmt badekar, bare at det er med rennende vann, og vakker natur rundt på alle kanter...

Det var alt i denne første delen av føljetongen om Kimberley-eventyret. Neste helg kommer del 2, blant annet med et av reisens høydepunkter, Emma Gorge...

VELKOMMEN TIL PERTH, HANS EGIL !!

2007-06-25T05:38:00.001-07:00

Da har Hans Egil landet trygt i Perth etter 30 timer på reisefot. Klokken 1 natt til mandag hentet jeg ham på flyplassen. Eget gjestesoverom ventet ham i Pearson Street...
Det var reneste juleaften for undertegnede når Hans Egil åpnet sekken sin. Se alt det kjekke han hadde med til meg:
(En spesiell takk til Ingunn som sendte ned en deilig bunke med Pondus-blader).

Denne første dagen har blitt brukt til akklimatisering av en døgnvill nordboer, i Kings Park (bildet øverst på bloggposten) og i sentrum. I morgen tirsdag setter vi oss på flyet til Broome på nordvest-kysten...
Derfra reiser vi med buss gjennom the Kimberley, praktfulle villmarksområder i nord-Australia, på en ni dagers tur (som kommer til å bli grundig referert her på bloggen etterpå), og så ender vi opp i nordkystens "hovedstad" Darwin, 188 mil fra Broome...
Vi skal også gjøre et par dager i Darwin før vi flyr hjem til Perth lørdag 7. juli. Ny bloggpost skrives etter at vi er kommet tilbake. Da blir det også referat fra noen av Sunniva og Jeanettes opplevelser hjemme i Stavanger. Ha en fin sommer så lenge!

GOD TUR HJEM, KJÆRE SUNNIVA OG JEANETTE

2007-06-22T18:19:00.000-07:00

I dag lørdag, klokken kvart på åtte om morgenen Perth-tid (kvart på to om natten natt til lørdag norsk tid) lettet flyet med Sunniva og Jeanette fra Perth, og lander i Singapore klokken syv lørdag morgen norsk tid. Derfra går turen til Frankfurt 45 minutter senere, det lander i Tyskland klokken 20.30 lørdag kveld norsk tid. Flyet til Stavanger går klokken 22.10, og de lander på Sola klokken 23.55.

Det var ikke kjekt å ta farvel med dere på flyplassen i dag morges, og det var heller ikke kjekt å komme hjem til en tom leilighet i Pearson Street, og vite at det er 5 uker til jeg ser dere igjen. Men denne vonde opplevelsen er egentlig en god opplevelse, for den forteller om hvor glad jeg er i dere, og hvor sterkt knyttet vi er til hverandre. Det kan man fort miste av syne av og til, i den travle hverdagen vi har hatt de siste månedene. Jeg håper og ber til Gud om at flyturen deres skal bli en god opplevelse, og gleder meg til å høre fra dere når dere er kommet til Stavanger. Det skal bli kjekt å følge med på alt dere opplever i løpet av ukene hjemme.
Den store trøsten min her jeg sitter alene i Pearson Street, er at jeg ikke blir lenge alene her. Hans Egil setter seg på flyet lørdag klokken ni om kvelden norsk tid, og jeg henter ham på flyplassen søndag klokken halv seks om kvelden norsk tid. Kjempegod tur nedover Hans Egil, jeg gleder meg veldig til å se deg, vi skal få tre sjefsuker sammen her:)
Bildet er fra en rolig dag på den franske Rivieraen, for to år og 15 kilo siden...

MIDTVEIS I EKSAMENSINNSPURTEN...

2007-06-16T04:21:00.001-07:00

Nå har vi gjort unna den første av de to eksamensukene våre. Jeanette har hatt eksamen i Research Methods, Pharmachology og Pathophysiology, hun føler det har gått greit på dem. Gunther har hatt eksamen i Groups og i Abnormal Psychology, og har også en god følelse. På mandag har Jeanette eksamen i Sykepleie-teori, og på onsdag i Medikamentregning. Gunther skal opp i Research Methods 2 på tirsdag, og Learning and Motivation på onsdag. Og så er det 5 ukers ferie! Gjett om vi gleder oss til det. Ingen tvil om at Jeanette er passe lei av sprenglesingen...
Men vi tar oss noen avbrekk innimellom, blant annet vår ukentlige snope- og filmkveld...
The Good, the Bad and the Ugly er den tredje filmen i den legendariske Dollar-trilogien, de mest berømte spaghetti-western-filmene. Clint Eastwood i hovedrollen i alle tre, dette var Clinterns gjennombruddsfilmer. Litt Gunthers greie dette, skikkelige mannefilmer. Beverly Hills Cop 2 er oppfølgeren til en av Eddie Murphys største filmer. Toeren er veldig veldig veldig mye dårligere enn nummer èn. Anbefales ikke. Uansett, Pondus har en stripe som er aktuell til snope- og filmkveld-tematikken (klikk på bildet for detaljer)...
Ellers tar vi oss også tid til å snakke litt med Norge innimellom. Her prater Sunniva med farmor og farfar på høyttaleren på telefonen...
Besøk får vi også fra tid til annen. Caroline er en klassevenninne av Jeanette som er innom for å få litt tips til Reseach-eksamen. Men først må hun leke litt med Sunniva...
Jeanette og Gunther har litt forskjellige systemer på hvordan karakterene gis i de fagene vi tar. Gunther har en stor del av den samlede karakteren i hvert fag knyttet til de oppgavene som skrives midt i semesteret. Og siden karakterene på disse oppgavene var bra, er det minimal sjanse for å stryke på eksamenene. Jeanette har færre oppgaver i sine fag, og de teller ikke så mye av den samlede karakteren. Derfor er faren for stryk mye større for henne. Dette er grunnen til at vi gjør det slik at Gunther passer Sunniva så mye som mulig slik at Jeanette får lest, og så leser Gunther når anledningen byr seg. Så det blir mye pappa-og-Sunniva-tid disse ukene...
Men selvsagt vanker det litt oppmerksomhet fra mamma også...
Det er fremdeles litt krevende å få Sunniva til å roe seg om kveldene. Men det går fremover, etter at vi begynte med faste kveldsrutiner. Pondus sin kompis Jokke, og hans Camilla, prøver også denne taktikken (klikk på bildet for detaljer)...
Men det går seg som regel til, Sunniva sovner til slutt. For eksempel sover hun godt i vognen, selv om visse kroppsdeler fremdeles stikker ut i lyset...
Foreløpig har ikke lille Sunniva vært utenfor sitt fødeland. Men i skrivende stund er det akkurat èn uke igjen til hun og mamma lander i Norge...
Det blir en avskjedblogg til Sunniva og Jeanette neste helg, de reiser lørdag morgen (kombinert med velkomstblogg til Hans Egil, som da sitter på flyet på vei ned hit). Ha en fin uke så lenge!

NY FORUNDRINGS-PAKKE FRA TAU !!

2007-06-10T04:43:00.000-07:00

Denne uka fikk vi, og ikke minst Sunniva, et hyggelig avbrekk i eksamenslesingen. Farmor og farfar på Tau har sendt en ny pakke med masse kjekt i ned til Perth. Blant annet denne koselige dukken. Vi tar gjerne imot forslag til navn på "kommentar"-siden. Høydepunktet i pakken var dette nydelige teppet til å holde Sunniva varm i vinterkulda her nede. Legg også merke til den fine nye boka som Sunniva smaker på...
Det var også andre kjekke ting til vinteren. En finfin lue...
Og en deilig varm jakke...
I tillegg var det gildt lesestoff til både Sunniva, mamma og pappa. Sunniva fikk en av de klassiske Ole Brumm-fortellingene: Ole Brumm og Heffalompen. Plotet her er at kengurubarnet Ru drar av sted på egen hånd for å finne en fryktelig Heffalomp, men så viser det seg (uten at vi skal røpe for mye av handlingen) at Heffalompen blir en fantastisk ny venn...
Dette var stor stas, en kjempegøy pakke å få. Tusen takk, farmor og farfar!!
Vi må ha med litt annet stoff fra uka som er gått også. Trude er en kiropraktor-student som Jeanette har blitt kjent med her nede, hun er ferdig kiropraktor til jul, og trenger et visst antall pasienter og et visst antall behandlinger for å få godkjent utdannelsen. Derfor tilbyr hun behandling "for a special price", og det nyter Sunniva og mamma godt av (som resten av de norske sykepleier-studentene)...

En annen ting som kan være verd å nevne, er at vi tok et bilde denne uka som dokumenterer at vi ikke akkurat sulteforer vår lille datter her nede. Overvekt er et stort problem i Australia, men heldigvis er bilringer og ekstra-emballasje bare et sunnhetstegn når man er 5 måneder gammel. Sunniva er ikke beskjeden ved matfatet...
Når vi først er inne på mat, må vi fortelle noe langt alvorligere: En av de viktigste matvarene i Gunthers kosthold er Sultana Bran, grov cornflakes med rosiner. En kjernesunn fiberbombe. Gjennom hele Australia-oppholdet har de gigantiske Value Pack-pakkene vært å få kjøpe. Men nå er det plutselig umulig å få tak i dem, og vi må nøye oss med disse kjipe mini-pakkene...
Jeanette tar et avbrekk i sprenglesningen på lørdagskvelden, og går ut for å treffe noen venninner (i den nye jakken som Gunther har kjøpt til henne), mens pappa sitter barnevakt...
Sunniva har forøvrig begynt å gå i de nydelige klærne som en venninne av farmor laget til henne, og som hun nå er stor nok til...

En siste ting som må fortelles om uka som har gått er at Sunniva nå for alvor har oppdaget føttene sine, og tviholder på dem ved enhver anledning...
Vi avslutter også denne gangen med en Pondus-stripe. Det er ikke bare Sunniva som kan være vanskelig å få til å sove fra tid til annen. Pondus og Beate strever litt med lille Frida i denne stripen. Sunniva har riktignok ikke begynt å skrike etter savnede teddy-bjørner ennå, men det kommer vel, det også. Leserne må unnskylde den noe friske språkbruken i denne stripen (klikk på bildet for detaljer)...
I kommende uke begynner eksamenene våre, både Jeanette og Gunther skal ha sine første to denne uken. Og tenk, det er bare 2 uker til Sunniva og Jeanette kommer hjem til Norge på ferie. Men før det blir det ny bloggpost, til neste helg. Ha en fin uke!

EN NY DOSE MED SUNNIVABILDER TIL FANSEN

2007-06-03T07:13:00.000-07:00

Lite nytt å melde fra Pearson Street siden sist, det har gått mest i eksamenslesning denne uken. Derfor nøyer vi oss denne gangen med en dose Sunniva-bilder til fansen der hjemme...
Spisebordet er en finfin plass å leke på. God utsikt og greier. Sunniva har blitt mye flinkere til å ligge på magen i det siste...

Siden Sunniva har lagt seg til uvanen om kveldene med å være både veldig trøtt/sur og samtidig totalt umotivert for å legge seg, prøver vi nå å få litt mer rutine inn i leggingen av henne for natten: sånn i halv ni-tiden får hun et bad (dagens høydepunkt for henne ut fra ansiktsuttrykket å dømme), deretter kveldsmat (pupp) inne i det mørklagte soverommet, og så legger vi henne i sengen, med varierende suksess. Forhåpentligvis, hvis vi er standhaftige med denne rutinen, vil hun etterhver skjønne tegninga. Uansett, på dagtid prøver pappa å kombinere eksamenslesning med barnepass...
Mamma tar seg en pause fra eksamenslesningen for å lese litt for Sunniva, fra barnebibelen som farmor og farfar sendte ned i dåpsgave i februar...
På søndag skulle Jeanette ut på tur med klassen sin hele dagen, og derfor ville vi prøve oss på å la Sunniva drikke morsmelkerstatning fra flaske dagen før, for å se om pappa kunne gi dette til Sunniva mens mor var på tur. Dette er altså første gang Sunniva spiser mat som ikke kommer direkte fra mammas spiskammer...
Man kan trygt si at dette ikke var noen innertier. Sunniva var slettes ikke begeistret, verken for selve flaske-konseptet, eller at det var pappa som skulle være matmor. Så denne planen måtte skrinlegges (det er bare èn måned til vi skal prøve oss på fast føde til Sunniva), og pappa måtte istedet kjøre ut til Midlands der mamma var på tur, når veslejenta skulle ha mat.

Vi avslutter med litt fotball-stoff (som samtidig fungerer som en liten andakt). Undertegnede har endelig kommet sånn noenlunde på beina igjen etter den katastrofale Champions League-finalen der Liverpool tapte så urettferdig mot slemme Milan. De samme lagene spilte CL-finale for 2 år siden også, da ledet italienerne 3-0 til pause, og alle trodde kampen var avgjort. Men Pool ville det annerledes, klarte 3-3, og vant straffespark-konkuransen. Den gangen kommenterte Pondus-tegner Frode Øverli mirakelet med å lage tidenes beste Pondus-stripe: (klikk på bildet for detaljer)
Foran årets CL-finale laget Øverli en oppfølger-stripe. God fornøyelse. (Klikk på bildet for detaljer)...

AMALIE BLIR 7 ÅR !!

2007-06-01T20:14:00.000-07:00

I dag 2. juni blir go`jenta 7 år! Håper du får en kjempefin dag. Tante og Sunniva gleder seg til å treffe dere alle sammen om bare 3 uker!! Stor klem fra tante, onkel G og Sunniva:)

HELGETUR TIL MARGARET RIVER

2007-05-28T04:44:00.000-07:00

Før eksamensinnspurten begynner for alvor, kostet vi på oss en helgetur til et deilig område helt sørvest i Australia, Margaret River. Bilturen tar drøye 3 timer, vi fant denne idylliske plassen underveis, der vi tok lunsjpause:
Som en liten ekstrabonus, var det et par lamaer her på rasteplassen vår, som holdt oss med selskap mens vi inntok lunsjen. Det er disse skapningene som alltid spytter i Donald-bladene, men det gikk bra med oss...

Etter 300 kilometers kjøring (som ikke er veldig langt i Australsk målestokk) var vi fremme i Margaret River-området, og tok inn på en deilig Bed and Breakfast, The Tasty Olive...

Det er senhøst her i Australia nå, og helt her sør er det kaldere enn i Perth (alt er motsatt her Down Under), så da er det deilig med vedfyring. Knitringen og peis-lukten minner oss om gamlelandet...
Vi hadde litt tid før det ble mørkt på fredags ettermiddagen, og benyttet anledningen til en tur ut til kysten...
Vakker kystnatur og skumle "tunneller" mellom trærne i skumringen...

Lørdag morgen kjørte vi helt ut til det sørvestlige hjørnet av Margaret River-området, til Cape Leeuwin. Og da er vi faktisk på selveste det sørvestlige hjørnet av Australia. Fyrlyset her er Vest-Australias høyeste, 39 meter høyt, og ble bygget i 1895...
Men det mest fascinerende ved dette stedet, er at her har man utsikt til to av de fem verdenshav, som møtes ved Australias hjørne: Det Indiske havet, som går langs vestkysten...
...og Søris-havet, som går langs sør-kysten...
Her går bølgene høyt og vinden er sterk, som seg hør og bør når to verdenshav skal måle krefter. Men akkurat hvor grensen går mellom de to havene, er det ikke lett å finne ut av...
Fra Cape Leeuwin gikk ferden videre til et nytt høydepunkt, en av de mange vakre grottene i Margaret River-området, Jewel Cave utenfor Augusta. Her måtte Jeanette og Gunther bli med på hver sin guidede tur, for Sunniva likte seg ikke så godt i mørket og dypet (vi tok henne med, men hun sa klart ifra, så Jeanette tok henne opp til dagslyset, og ble med på neste guidede tur)...
Det var som å stige ned i en helt annen verden, utrolig vakkert og fascinerende. Ved en anledning skrudde guiden av alt lyset i grotten. Og det mørket som da omgav oss var tettere enn noe vi før har opplevd...
Det er umulig å beskrive grotte-opplevelsen med ord og bilder, men det var helt utrolig. Likevel var det godt å komme opp i dagslyset igjen, og vi satte kursen fra Augusta nordover på vei mot The Tasty Olive. Det var om å gjøre å komme seg hjem til The Olive før det ble mørkt. På landsbygda/bushen i Australia kjører man ikke i mørket. Ikke nødvendigvis pga psykopatene som lurer i skyggene. Men på grunn av kenguruene, som titter frem i skumringstiden (vi så mange av dem), og ofte opplever den samme skjebnen som pinnsvinene på veiene hjemme i Norge. Vi kjørte gjennom vakker skogsnatur...
...og ut til kysten igjen før vi satte kursen mot The Tasty Olive...
De som kan sin vin, har nok hevet øyenbrynet for lenge siden når de leser denne bloggen. For foreløpig har det ikke stått noen ting om det som Margaret River er aller mest kjent for. Det er et av Australias fremste vin-områder. Og det var altså først på søndagen at vi kom så langt som til noen av de utallige vingårdene. Her kan vi smake på gårdens viner, og kjøpe med oss noen flasker hvis vi vil...
Vin-snobbene sier at "australsk vin er som en fengende pop-låt: De første tonene får deg til å heve øyenbrynene, midtlinjene forfører deg, og så har den et refreng som treffer deg i magen og som det er enkelt å huske". Nuvel, de vinene vi smakte på, var ihvertfall gode...
Dette er en liten vingård, den produserer ca 80.000 flasker i året...
Etter å ha besøkt et par vingårder, satte vi igjen kursen ut til kysten, for noen siste naturopplevelser før hjemturen...
Margaret River var en alle tiders opplevelse, og sjansen er stor for at vi reiser tilbake hit. Vi avslutter også denne bloggposten med et knippe blinkskudd av lille Sunniva...

Mer fra oss i vinterland neste helg. Ha en fin uke!

HANS EGIL KOMMER TIL PERTH !!

2007-05-24T07:39:00.000-07:00

Det har lenge vært klart at familien Mjølhus Theiss skal tilbringe sommeren på forskjellige sider av kloden. Jeanette tar med seg Sunniva hjem til Stavanger 23. juni, og de blir der i 5 uker. Gunther benytter det lille gjensynet med singel-tilværelsen til en opplevelsestur til nord-Australia. Men nå har det gledelige skjedd at Gunthers gode venn og forlover Hans Egil har kjøpt flybillett til Perth! Han kommer 24. juni og blir her i 3 uker. (Bildet ovenfor er fra en bilferie i sør-Europa sommeren 2005, på et utsiktspunkt i Barcelona. Bildet nedenfor er fra Jeanettes og Gunthers bryllup sommeren 2006, utenfor Brekko kapell etter vielsen.)
De to første ukene av Hans Egils opphold her i Australia, benyttes til å bli med på Gunthers planlagte opplevelsestur. Vi tar fly fra Perth til Broome (byen som var endestasjon for Jeanette og Gunthers Karijini-tur som er omtalt tidligere på bloggen), og setter oss på en firehjulsdrevet buss, som tar oss gjennom noe av det mest praktfulle som Australia har å by på: The Kimberley. 9 dager gjennom bushen, og til slutt frem til Darwin, midt på Australias nordkyst (denne turen kommer selvsagt til å bli fyldig beskrevet på bloggen)...
Etter noen dager i Darwin flyr vi tilbake til Perth, der vi skal nyte livet den siste uka Hans Egil er her. Utrolig kult at du får dette til Hans Egil, velkommen skal du være!

SUNNIVAS FØRSTE NASJONALDAG !

2007-05-18T02:05:00.001-07:00

17. mai feiring her i Perth er noe HELT annet enn hjemme. Men 17.mai-frokosten, hos Birgitte og Ørjan, var ikke så ulik den vi ville hatt hjemme på berget...
Her stod erke-norsk mat på menyen...
Her er ikke Sunniva den yngste, Tilla er snart to måneder gammel. Myke menn (Michael og bloggskribenten), med Sunniva og Tilla:
Sunniva fikk være med under dingeldangel-apparatet til Tilla. "Pappa, jeg vil også ha en sånn en..."
Det er ikke bare de voksne som trenger frokost. Her må batteriene lades foran den store feiringen...
Så forflyttet vi oss ned til sentrum, der studentorganisasjonen ANSA hadde tromlet sammen til nasjonaldagsmarkering...

17.mai-tog hører med, selv når vi er på den andre siden av kloden. Toget ble eskortert av politiet, og gikk ca. en kilometer gjennom gågatene. En av våre kjenninger her nede ble spurt av noen tilskuere: "What are you rallying for?", som betyr "Hva handler demonstrasjonen deres om?"

Etterpå var det tid for enda en ur-tradisjonell 17.-mai ingrediens: Pølser...

Til og med utlodning av norske forsyninger som makrell i tomat og kvikk-lunsj stod på programmet...
Det var deilig vær denne dagen, det er en av fordelene med å feire 17. mai i Perth, en er nesten garantert fint vær (men det var visst like fint hjemme i Stavanger-området dette året)...
Dagen ble avsluttet med at hele den norske kolonien inntok en koselig pub nede ved elven (vet ikke helt om Sunniva når opp til aldersgrensen på denne puben)...
Ellers fra uken som har gått er det å melde at Sunniva nå har vokst ut av sitt første badekar, og derfor har vi forflyttet badingen til grov-vasken på badet...
Dette med å bli puttet i vasken, vil nok vekke visse assosiasjoner hos Pondus-fansen blant våre lesere. Mannen til Jokkes mor, den tyske playboyen/gammelgrisen Gunther (!), pleier ofte å havne i vasken etter mindre heldige ordvekslinger med sin elskede (klikk på bildet for detaljer)...
Det må også nevnes at Sunniva når som helst nå vil oppdage føttene sine. Da blir det antagelig til at hun putter dem i munnen, som hun gjør med alt annet hun får tak i (her hjelper vi henne riktignok litt)...
Vi tar med noen flere ferske Sunniva-bilder til slutt, til glede for fansen...

Det var alt for denne gang. Neste helg reiser vi på tur til deilige Margaret River, et av Australias mest kjente og vakreste vinmark-områder. Der har vi booket oss for 2 netter på Bed and Breakfast, og skal slappe deilig av hele helgen før eksamens-innspurten begynner...
Vi skal lage en fyldig rapport fra Margaret River-turen i slutten av neste helg. Ha en fin uke, husk å legge igjen en kommentar:)

TUSEN TAKK, ROBBIE FOWLER !

2007-05-13T16:15:00.000-07:00

Robbie Fowler avsluttet sin Liverpool-karriere på Anfield i går, i 2-2 kampen mot Charlton som sikret Pool 3.plassen i ligaen foran Arsenal. Se "Fotballkommentar" lenger nede til venstre på bloggen.

TANTE SILJE BLIR 25 ÅR I DAG!!

2007-05-12T20:15:00.000-07:00

Gratulerer med dagen, tante! Gleder meg til å se deg om ikke så lenge:)Stoor klem fra Sunniva, storesøster og Gunther.

FROM PRAKSIS FOR JEANETTE

2007-05-08T05:25:00.000-07:00

Så er Jeanette igang med sin andre 2-ukers praksis for semesteret. Forrige gang var det på en klinikk for psykiske lidelser, denne gangen er det på operasjonsavdelingen på St.John of God Hospital i Subiaco (bydelen der Sunniva ble født, men ikke samme sykehus). På dette sykehuset jobber det 6700 mennesker...
Her skal Jeanette blant annet være med på anestesi, sterilisering av instrumenter, operasjoner og oppvåkning...
Det er vanskelig å kle seg sterilt, reglene er STRENGE. Derfor har Jeanette fått med seg litt utstyr for å øve seg hjemme. Her viser hun frem operasjons-habitten:
Dette hodeplagget er påkrevd inne på operasjonssalen...
Dette sykehuset eies og drives av den katolske kirke, og her er det fromt så det holder. Sykehuset har et flott motto: "Kristi kjærlighet inspirerer oss"...
Sykehuset har fått sitt navn av en viss St.John of God. I foajeen fortelles det om John Cicade (som levde fra 1495-1550) at han gikk barføtt og enkelt kledd, og når han så en gammel mann ligge på bakken ute av stand til å røre seg, løftet John ham opp på skuldrene sine uten å nøle, og bar ham til sykehuset han hadde grunnlagt. Høres ut som en mann som praktiserte ekte kristendom...
Litt av et kallenavn å få, St.John of God. Hmmm...hva med St.Gunther av Gud? Nuvel...
Om pappa ikke har fått helgenstatus enda, så har han likefullt en viktig oppgave når mamma har praksis: Han skipper forelesninger og lesetid for å passe lille Sunniva...
En viktig del av denne jobben er å kjøre Sunniva til sykehuset hver tredje time så hun kan få seg en matbit. Det blir tid til litt lesing i sykehusets foajè når Sunniva får mat hos mamma...
En mett og glad liten prinsesse etter måltidet...
Men den første praksis-dagen var hun ikke så glad. Da gikk hun pappa SKIKKELIG på nervene. Det var skriking og ugreie fra begynnelse til slutt...

Da var det betraktelig mer stas å få en splitter ny tiger til dyresamlingen...
På tirsdag ble pappa 35 (!) år gammel, og det ble feiret med en bedre treretters på favorittrestauranten vår. Vi glemte selvsagt å ta med fotoapparatet dit. Men sjokoladekaka som Jeanette laget til bursdagsbarnet har vi fått knipset før den ble spist opp. Deilig...
Sunniva og Jeanette sin bursdagspresang til jubilanten var dette glimrende armbåndet...
Forøvrig fikk vi litt pes fra deler av hardcore-fansen etter forrige bloggpost, for der var det visstnok smått stell med Sunniva-bilder. Derfor legger vi ut en skikkelig dose denne gangen...

Ha en fin uke, ny bloggpost neste helg:)

PENGUIN ISLAND: VERDENS MINSTE PINGVIN

2007-05-05T05:04:00.000-07:00

For et par uker siden hadde vi en bloggpost om en lørdag i Rockingham. I dag tok vi med oss en gjeng av Jeanettes medstudenter, og drog tilbake dit, for å besøke den lille øya Penguin Island utenfor Rockingham. En bitteliten ferje tok oss med den ca 10 minutter lange turen ut til øya...

Den lille idylliske øya har masse flott natur, men det var litt skuffende at ikke pingvinene står og venter på oss når vi kommer. De er ikke så synlige ute i det fri som de tidligere omtalte Quokkaene på Rottnest Island. Dette er ikke fordi de er kjipe, men fordi de er nattedyr...

Vi måtte inn på et senter på øya for å hilse på pingvinene, der har de 10 av dem som ikke kan klare seg i frihet. Så det ble som å besøke en dyrehage. Men søte er de. Denne arten pingviner er de minste i verden...

Sunniva har vært snill som et lam i dag, mesteparten av tiden oppi bæreselen...
Men så har hun også fått stifte mange spennende nye bekjentskaper i dag...
Familien Mjølhus Theiss nyter naturen på vestsiden av den lille øya. I likhet med fastlandsnaturen i Rockingham, som vi presenterte for 2 uker siden, er det også veldig flott her ute...
Men alt har sin pris. I iveren undervurederte vi bølgene som slo inn mot land...

Lunsjen ble inntatt nede ved stranda...
Og så var det tid for å finne tilbake til "kaien" for å rekke dagens siste ferje...

Kapteinen på skuta loset oss trygt over til fastlandet igjen...
I Rockingham sentrum ligger en isbar som skryter på seg å servere en premiert is, og ekspedisjonen vår ble avsluttet med en kontroll på iskvaliteten...

Jepp, da var det snipp snapp snute for denne gang. We`ll be back!

GRATULERER MED DAGEN ONKEL!!

2007-05-02T06:14:00.000-07:00

DET ER SÅ DEILIG !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

2007-05-01T14:34:00.000-07:00

Liverpool er klare for sin andre Champions League-finale på 3 år! Chelsea ble slått 1-0 på Anfield, det gav 1-1 sammenlagt, og straffekonk. Der har Liverpool vist mange ganger tidligere at de er uslåelige. De satte 4 av 4 mulige, mens Pool-keeper Reina reddet to Chelsea-straffer. Aldri før har jeg håpet så sterkt på en United-seier, som jeg nå håper at de skal vinne over Milan i morgen. For jeg vil ha dem i finalen! Gratulerer spesielt til mine to gode Liverpool-kompiser Harald og Hans Arild, som har ordnet seg med billetter til finalen i Athen! Du slette tid så deilig livet er !!