Lite nytt å fortelle fra hverdagen i Pearson Street, der det for det meste går i eksamenslesning og nedtelling til hjemreise (6 uker igjen i skrivende stund!). Men litt Sunniva-stoff kan vi alltids skilte med til oppdaterings-hungrige blogg-fans der hjemme. Den store nyheten er at Sunniva i dag sa sitt første ord. Vi vet at vi er dristige nå, for den babblinga som babyer begynner med i ca. 6-månedersalderen kan lett forveksles med ord av overivrige og stolte foreldre. Ifølge et fag som Gunther tar dette semesteret, utviklings-psykologi, så er så små barn enda ikke i stand til å knytte lyder de lager med munnen, sammen med meningsfylte symboler. Sunniva har ofte sagt "mamamamamamamam", men vi har visst at dette ikke har betydd at hun har begynt å si "mamma" enda. Men når barna er ca. et år gamle, kan det forventes at de begynner å si sine første ord. Og Sunniva er nå straks 10 måneder gammel. Da Jeanette kom inn i stua i dag morges, (pappa hadde som vanlig stått opp med Sunniva mens mamma sov litt frempå), sa Sunniva ganske enkelt "mamma". Og dette gjentok hun to ganger like etter. Så vi velger å utnevne dette som det første ordet hun har sagt! En annen ting er at hun har vokst, veslejenta vår. Husker dere dette bildet fra en bloggpost da hun var nyfødt? En dag gammel, sammen med bamsen som pappa kjøpte til henne som fødselspresang...
Vel, denne uken tok vi et nytt bilde av samme motiv, og selv om Bamse ikke har vokst nevneverdig, er det tydeligvis andre som har gjort det...
Sunniva sover nå på eget soverom, og det fungerer utmerket. Mamma og pappa trenger ikke liste seg på tå når de skal legge seg lenger...
Ved middagsbordet begynner Sunniva å bli mer og mer selvhjulpen, det blir mye griseri, men sånn er det. Her er det ost som går ned på høykant (noe inn i munnen, men mesteparten på gulvet)...
Sunniva har også blitt veldig mobil, kryper rundt i hele leiligheten. Her har hun funnet veien inn på badet, der hun forvisser seg om at det er dugelig med bleier på lageret...
På fredag var vi i bursdagsselskap hos Jeanettes klassevenninne Elisabeth, en av dem vi bodde sammen med i Simper Street i fjor...
Et hyggelig avbrekk i eksamenslesinga, med Smoothies og en himmelsk sjokoladekake (med vanilje-is, selvsagt). PS! Han med ryggen til er Lars, Gunther har vært hjemme hos ham noen ganger i høst og sett Liverpool-kamper. Det har ikke vært så kjekt, for Liverpool har skuffet i hver eneste kamp jeg har sett hos ham. Kanskje betyr det ulykke å se Liverpool-kamper hjemme hos en Chelsea-supporter?
Sunniva var ikke i sitt beste humør i dette fødselsdag-selskapet. Siden mamma og pappa har lest så mye til eksamen i det siste, har ikke Sunniva truffet så mange andre folk enn oss. Da var det nok litt uvant å plutselig ha så mange folk rundt seg. Det tok sin tid før hun tødde opp, og syntes det var greit å bli holdt av Cecilie...
Men etter hvert var det bare velstand, og Sunniva kostet sågar på seg en ny milepæl: Hun drakk fra glass for første gang, og det var Karoline som fikk æren av å innvie henne i denne kunsten. Smoothies er litt for tjukk til å drikke gjennom tåteflaske...
Vel hjemme igjen, og Sunniva demonstrerer at studebordet ikke lenger er et trygt sted å sette ting på. Hun kommer seg opp på kne helt på egen hånd, på jakt etter spennende ting, som for eksempel glass hun kan velte eller studiepapirer hun kan krølle sammen...
Og som om ikke alle disse nye spennende tingene i Sunnivas liv skulle være nok, så har hun forsyne meg begynt å spise lapper også, som mamma har bakt...
Det ble mye Sunniva denne gangen, men det er ganske enkelt fordi en bloggpost om pappa og mammas opplevelser den siste uken ville blitt en urkjedelig bloggpost om psykologiens og sykepleierfagets detaljer. For det er det livet har bestått av siden sist. I Sunnivas hverdag skjer det mye mer spennende ting, som dere forstår. Mamma, som allerede har levert inn to hjemme-eksamener, har sin første skole-eksamen i morgen (tirsdag 30. oktober), og siste eksamen torsdag 01. november (så blir det 5 uker praksis etterpå)...
Pappa har ikke eksamenene sine før om et par uker, men leser som en tulling likevel, for han føler seg ikke helt trygg på at han drar dette i havn. Men innimellom må hjernen få hvile, og hva er da bedre enn litt kvalitets-tungrock?
Pappa har forøvrig planene klare for hvordan Sunniva skal oppdras i den sunne og gode musikksmak. Jokke, kompisen til Pondus, har vist hvordan det skal gjøres (får bare håpe mamma ikke er like kjip som Jokkes samboer Camilla er i denne stripen. Klikk på bildet for detaljer)...
Det var alt for denne gang, mer å melde fra oss blir det om ca en uke.
