Det har vært en begivenhetsrik uke for Jeanette. På onsdag ble hun 31 år, og siden pappa ikke er den store kakebakeren, måtte hun nøye seg med noen biter melkesjokolade til morgenkaffen...
Det er en spesiell grunn til at Jeanette er så stiv i blikket på dette bildet. Hun har nemlig nettopp fått øye på en gjest vi hadde fått i hus denne morgenen...
Legg merke til at denne Huntsman edderkoppen står på en murstein i full størrelse, det sier litt om hvor stor denne røveren er. Da pappa snudde seg for å se hva det var Jeanette hadde oppdaget, skvatt han sånn at han skumpet til kaffekoppen til Jeanette, så burdsdagskaffen havnet i sofaen og på gulvet. Men pappa kom snart til hektene igjen, og gjorde kål på edderkoppen med støvsugeren...
Senere på dagen gikk Jeanette på trening, og etterpå gikk hun på kafè med klasseveninnene som hun trener med. Utrolig nok fikk hun tilfeldigvis med seg bordskilt nummer 31 etter å ha tatt opp bestillingen...
Selvsagt måtte det bli gromkaka sjøl, gulrotkake, når det var selveste bursdagen som skulle markeres...
Vel hjemme igjen vanket det roser, marsipan og en finfin jakke for den norske vinteren fra Sunniva og pappa...
Dagen etter var en ny stor merkedag, Jeanettes aller siste eksamen...
Silje, Lars, Jeanette og Elisabeth er klare for aller siste ildprøve...
Når mamma endelig var ferdig med siste eksamen, fikk Sunniva overta studiepapirene, og dere kan sikkert tenke dere hvordan det gikk...
Eksamensavslutningen ble behørig feiret hos Cecilie og co, med en bedre lunsj og champagne...
Sunniva feiret mammas store milepæl med litt ekstra pynt i pannen...
En deilig lunsj i solen...
Sunniva fikk prøve noe veldig spennende i dag: Jordbær. Men hun kunne konstatere at de australske jordbærene ikke er så bra som de norske...
Enda en grunn til å glede seg til vi skal hjem, selv om Sunniva må vente et halvt år på de norske jordbærene...
Men det er mye annet kjekt her hos Cecilie og co. Sunniva er blitt så mobil nå at hun kryper opp et trappetrinn og inn på badet, der hun forserer den høye kanten inn til dusjen, for å undersøke om her er noe spennende å se...
Tilbake i Pearson Street, mamma bærer Sunniva fra parkeringsplassen og opp i leiligheten...
Og her fortsetter baderomsundersøkelsene. Nok en gang må det kontrolleres at det er nok bleier på lager...
Nuvel, det har vært mye mamma og Sunniva til nå i denne bloggposten. Er det noe nytt å fortelle om pappa da? Ikke så mye, det går for det meste i eksamenslesing. Men det blir tid til å følge med på nettet hva som skjer i den engelske fotballen. Og der har det vært en stor begivenhet denne uka: Gunthers all time favourite Liverpool-spiller, Robbie Fowler, som nå er for gammel til å traktere spissplassen til Liverpool, og derfor spiller for Cardiff, var tilbake på Anfield. Anledningen var ligacup-kamp mellom Liverpool og Cardiff, og her står gromgutten sjøl, O Store Robbie, i hyggelig passiar med sin tidligere lagkamerat, den største helten på dagens Liverpool-utgave, Steven Gerrard...
Det er nesten så en får tårer i øynene. Robbie Fowler er bare den aller største. Han scoret 183 mål på sine 369 kamper for Liverpool. Det er et mål i annenhver kamp, en utrolig sterk statistikk. I Cardiff-trøya ble det imidlertid ingen mål på Robbie denne dagen, og Liverpool vant 2-1. Men uansett, du er helten, Robbie...
Det er blitt lørdag, og Jeanette gjør seg klar til den store bursdagsmarkeringen, en jentetur til Margaret River. Pappa skal være barnevakt hele helgen, og det betyr Sunnivas aller første natt borte fra mamma. Kunne dette gå bra?
Vel, Pondus har sin måte å gjøre det på når han skal legge lille Frida. Kanskje pappa kan få noen gode tips der? (klikk på bildet for detaljer)...
Sunnivas første natt uten mamma gikk over all forventning. Hun våknet riktignok klokken 2 på natten og gråt til klokken 3 fordi hun ikke fikk pupp som hun pleier, men så sovnet hun igjen, og sov resten av natten. I mellomtiden var Jeanette og jentene kommet frem til Margaret River, og hva er vel mer selvsagt og obligatorisk på en jentetur enn shopping i sentrum?
Det må i så fall være en god lunsj...
Jenteturen var en kombinert bursdagsfeiring for Silje (til venstre) og Jeanette...
Sminking er en happening i seg selv før man skal ut på lørdagskvelden...
Når sminke-sessionen var vel unnagjort, var det tid for surprise surprise for Jeanette: Jentene hadde en ekstra agenda i tillegg til at bursdager skulle feires. Jeanette skulle gjennomgå et utdrikningslag på etterskudd (halvannet år på etterskudd, for å være nøyaktig), og ble påført dertil egnet antrekk og utstyr...
Og så bar det ut på restaurant...
Bursdagsbarna spiste musling (undertegnede smakte på denne "maten" i Darwin i sommer, og kommer aldri noensinne til å putte noe slikt i munnen igjen. Men Jeanette syntes det var godt)...
Etter maten var det klart for Jeanettes utdriknings-oppgaver, som blant annet innebar nærkontakt med forskjellige lokale helter i Margaret River...
Etterpå bar det ut på gaten for nye oppgaver...
Legg spesielt merke til den fine kjepphesten, eller rettere sagt kjepp-enhjørningen...
Den skulle hun ri rundt på, og overtale tilfeldig forbipasserende til å bli med på en ridetur...
Det er blitt søndag morgen, og jentene nyter en god frokost...
Etter frokost gikk turen gjennom de vakre skogslandskapene i Margaret River-området...
Målet var en strand der man kan klappe stingrays på ryggen, det kryr av dem i vannet her...
Det var ingen stingrays å se denne dagen, men jenteturen til Margaret River var en suksess åkke som...
Vel hjemme igjen startet Jeanette opp sin siste runde med praksis, som fyller de siste 5 ukene vi har igjen her i Australia. Gunther har 3 uker med eksamenslesning og eksamener foran seg. Men en ny bloggpost kommer underveis, vær trygg!
Det handler stort sett om praksis og eksamenslesing for mamma og pappa for tiden, så det er ikke mye nytt å fortelle om oss. Mamma trives sånn passe i praksisen (har gjort unna 2 uker, og har 3 uker igjen), og pappa synes eksamenene til nå har gått bra (er ferdig med 2, har 2 igjen, i kommende uke). Sunniva derimot, skjer det masse spennende med for tiden. Hun er inne i en skikkelig stim av utvikling og nye milepæler. Derfor vier vi denne bloggposten utelukkende til henne, til ære og glede for Sunniva-fansen hjemme. Den viktigste milepælen er at hun nå reiser seg opp på egenhånd (med god støtte av bordet, selvsagt)...
Som dette bildet av Sunniva sammen med Teddy viser, så er to tenner kommet ganske så tydelig frem...
Og da passer det jo bra å ha en bordkant å tygge på når det klør i tennene...
Siden Sunniva endelig har begynt å krype på alle fire, er hun nå mer mobil enn noensinne, så nå blir også balkongen utforsket...
Mamma var litt i det romantiske hjørnet her om dagen, og fant frem brudesløret som hun fikk på det forsinkede utdrikningslaget sitt i Margararet River for to helger siden. Dette skulle nå Sunniva få prøve på. Den skal tidlig krøkes...
Sunniva benyttet like godt anledningen til å øve seg på å knele ved alteret...
I et avbrekk fra praksis og eksamenslesing tok vi oss tid til en tur på stranden, og planen var at Sunniva skulle få sitt første bad i det Indiske hav sammen med pappa...
Men det viste seg at vannet enda ikke hadde kommet opp i den gode sommertemperaturen, så Sunnivas bade-debut må vente enda noen uker...
Bølgene var heller ikke til å spøke med denne dagen, så da var det trygt og godt å komme opp til mamma og UV-teltet igjen...
Noen dager etter hadde pappa sin første eksamen, og mamma og Sunniva var nok en gang på stranden, denne gangen sammen med Silje og Trude... 
Tilbake i stua, der det meste handler om å klatre opp til bordkanten for tiden...
Mamma har latt Sunniva overta kjepp-enhjørningen som hun fikk i utdrikningslaget, og det har blitt et populært tilskudd til lekesamlingen...
Mamma har også kjøpt nye klær til Sunniva til å bruke nå i sommervarmen...
Sunnivas søskenbarn Amalie har laget et kjempefint armbånd som hun sendte ned til Sunniva. Tusen takk Amalie!
I tillegg prøver mamma ut forskjellige frisyrer på Sunniva, nå som det blir stadig mer hår på det lille hodet hennes...
Sunniva er veldig glad i sand, og her ved reilene/dissene/huskene/ronsene er det mye kjekk sand å utforske...
Som dere forstår, det skjer mye spennende i livet til Sunniva, selv om mamma og pappa har nokså ensporede dager for tiden...
Men nå er det bare 3 uker igjen til vi setter oss på flyet og reiser hjem til alle våre kjære. Da kan dere med egne øyne følge med på Sunniva og alt hun har å gjøre. Men det blir mer på bloggen før den tid. 
