Gjennom 3 bloggposter har våre lesere kunnet følge Hans Egil og Gunther på tur gjennom The Kimberley i Nord-Australia. Vi kom hjem fra denne turen lørdag 7. juli. Men Hans Egil hadde fremdeles en hel uke igjen før han skulle reise hjem til Stavanger, og vi lå absolutt ikke på latsiden denne uken. Hungrige på nye eventyr reiste vi rundt i Perth og omegn på jakt etter nye severdigheter. Her kommer en gjennomgang av hva vi opplevde, dag for dag.
SØNDAG startet vi rolig, siden vi tross alt nettop var kommet hjem fra en heidundrendes ekspedisjon som satte sine spor i våre gamle kropper. Hillarys er et trivelig handle- og restaurantområde 20 minutters kjøring nord for der vi bor, og her ligger også Perth Aquarium. Hans Egil fikk møte Nurse Shark, eller sykepleier-haien...
Vet ikke helt hva denne haien har til felles med sykepleiere, men kanskje jeg finner det ut etterhvert, siden hun jeg er gift med snart er sykepleier. At denne røveren ligner mistenkelig på haien fra Jaws (Haisommer), er en annen historie...
Vi fikk faktisk tilbud om å dykke med disse beista. Vi stod over (krokodiller er èn ting, men ærlig talt, ett sted må grensen gå)...
Men det var ikke bare mannevonde kjøtt-etere her i akvariet. Vi fikk også stifte bekjentskap med dette sjarmtrollet...
MANDAG tok vi den 30 minutter lange kjøreturen ut til Midlands, vinområdet utenfor Perth, der vi smakte vinen på en av vingårdene...
Vinrankene står nakne nå midt på vinteren, men vingårdene er åpne for smaking og kjøp året rundt...
Men hva er vel vin uten sjokolade? Vel, egentlig hører ikke nødvendigvis de to tingene sammen, men her ute i Midlands ligger ikke bare flust med vingårder, her finner vi også The Margratet River Chocolate Factory, og her måtte vi selvsagt innom og se og kjøpe. Sjokoladen de selger her er...ja, veldig veldig god...
TIRSDAG gikk turen til en av de mest fascinerende naturfenomenene som er å oppdrive i denne delen av landet, The Pinnacles, 3 timers kjøring nord for Perth...
For veldig mange år siden ble sjø-skjell fra kysten (The Pinnacle Desert ligger like ved havet) oppløst til sand, og blåste opp til dette området, hvor de dannet store sand-dyner...
På disse sanddynene vokste det vegetasjon, som stabiliserte dynene. Vinterens regnvann seg ned i skjell-sanden, og sementerte de nederste lagene av sanden...
Vegetasjonen førte til at et lag av jord og syrer la seg på den semenerte sanden i de nederste lagene, så den ble enda mer solid. Så, med tidens tann, dannet det seg sprekker i den sementerte sanden...
Etter som årene gikk, døde vegetasjonen ut, og vann og vind ryddet bort all den løse sanden, og mesteparten av den sementerte sanden. Til slutt gjenstod bare de delene av den sementerte sanden som var aller hardest, og de står nå synlige som tusenvis av Pinnacles, noen av dem over 4 meter høye. (Jeg har ikke så god peiling på dette som jeg later som, jeg rappet med meg en brosjyre, for å kunne briefe litt her på bloggen)...
ONSDAG gjorde vi den 45 minutter lange kjøreturen sørover fra Perth til Marapana Wildlife Center, der vi kunne hilse på mange av de mest proto australske dyrene...
Kenguruer er selvsagt pensum, og Hans Egil tenkte på nevøer og nieser hjemme som kommer til å bli grønne av misunnelse når de får se disse bildene...
Et annet erke-australsk dyr er den über-koselige Koala-bjørnen, som nok ikke kommer til å redusere misunnelsen hos Hans Egils små-slektninger hjemme. (Jeg håpet også på å kunne gjøre Jeanette skikkelig misunnelig. Hennes store mål er å holde en Koala-bjørn, og her i Marapana skryter de av at vi får holde kosebamsene. Sist Jeanette og jeg var her, måtte de melde pass fordi de holdbare bjørnene var enten syke eller gravide. Dessverre var det slik i dag også, så jeg får ikke sette dette opp på skrytelista før min kjære kone likevel)...
Kamelen derimot kan vel neppe sies å være noe ur-australsk dyr, de ble importert til landet av afghanske handelsmenn på midten av 1800-tallet som transport-dyr, siden de kan dette med ørken så godt...
Emuen er en annen historie, det var et av disse beistene som rett og slett gikk til angrep på Jeanette og meg i Exmouth i september i fjor. Disse er heldigvis bak et gjerde, og de grapset ubeskjedent i seg maten vi tilbød. Usympatiske fjærkre...
TORSDAG tok vi båten ut til Rottnest Island utenfor Fremantle. Etter en spasertur og lunsj, leide vi sykler og tok en tur rundt hele øya...
Denne øya er en skikkelig "been there, done that, got the t-shirt"-sak for meg, siden det er mitt tredje besøk her på øya. Men det er alltid kjekt å komme hit. Dessuten gjorde vi noe denne gangen som jeg ikke har gjort før, men som absolutt må anbefales for alle som skal hit til Rottnest, nemlig å sykle ut til West Point, det punktet av øya som er lengst borte fra fastlandet. Her var det utrolig vakkert...
Vi fikk oss en ekstra bonus her ute på West Point: På et skilt stod det at Knølhvaler pleier å passere her i denne årstiden, og hvis man er heldig, kan man se dem sprute opp vann og hoppe i vannflaten. Så heldige er neppe vi, tenkte jeg. Men så begynte Hans Egil å le ved siden av meg. Og sannelig, langt der ute så vi en Knølhval som sprutet opp vann og hoppet i vannflaten (selv om vi selvsagt ikke klarte å ta bilde av dette)...
En annen obligatorisk severdighet som må besøkes her på Rottnest, er selvsagt Quokkaen (skjønt, man trenger ikke å oppsøke dem, de er å finne overalt)...
Som fortalt tidligere på bloggen, så er disse rottelignende mini-kenguruene kun å finne her på denne lille øya...
Ellers er Rottnest Island kjent for flotte korallrev og dermed utmerkede snorkle-forhold. Dette måtte vi selvsagt prøve ut. Men siden det er vinter her for tiden, er vannet ikke fullt så varmt som oppe i tropiske Darwin på nordkysten, der vi koste oss ved avslutningen av Kimberley-turen. Dessuten hadde vi begge glemt å barbere oss før Rottnest-turen, og skjeggstubb og dykkermasker går ikke så godt sammen, maskene både lekker og dugger. Så vi ble ikke så lenge uti...
FREDAG var vi i Fremantle, som er havnebydelen i Perth, og en veldig koselig plass som Jeanette og jeg ofte reiser til. Fullt så koselig er riktignok ikke Frematle prison, som ble nedlagt i 1991 og omgjort til museum. Men spennende er det, med masse historikk knyttet til seg...
Slik så cellene ut i de første årene. Fengselet stod ferdigbygget i 1850, og huset først fangearbeidere som skulle bygge opp infrastrukturen til den første europeiske kolonien som slo seg ned i det området som nå utgjør Perth...
Etter fengselsbesøket drog vi til den kombinerte bryggeri-restauranten Little Creatures, for at Hans Egil skulle få smake på kenguru-kjøtt. Kenguruene er riktignok søte og sjarmerende, men de smaker enda bedre...
Etter lunsjen var det tid for shopping. Dette er jo selvagt ikke akkurat noen typisk manne-ting å gjøre, men noen souvenirer og gaver må jo Hans Egil ha med seg hjem, og Fremantle Markets er det perfekte sted for å sikre seg slike ting...
LØRDAG var dagen da Hans Egil skulle reise hjem. Men siden flyet ikke skulle gå før sen ettermiddag, tok vi en liten tur denne dagen også. Vi kjørte de 20 minuttene nordover til Edith Cowan Universitys Joondalup Campus, der Gunther studerer (vi var innom Jeanettes campus på Churchlands tidligere i uka for å ordne et par ting, så den hadde Hans Egil allerede fått se). Dette er utenfor biblioteket på Joondalup, som er nytt av året...
Hans Egil foran campusens hovedinngangen. Joondalup er hovedbasen til Edith Cowan University, og etter jul kommer også Jeanettes fakultet til å flytte opp hit. Men da er Jeanette selvsagt ferdig med studiene, og vi er trygt tilbake i gamlelandet...
Etter Joondalup-besøket kjørte vi ut til flyplassen, og Hans Egils fly lettet fra Perth klokken 16.30 lørdag 14. juli. Han skulle hjem til hyttetur, Korsvei og Tråkk sommertur, mens jeg skulle sitte 2 uker alene i Perth og vente på de to jentene mine som koser seg hjemme i Norge. Nå er ventetiden min snart slutt, på fredag morgen norsk tid går flyet med Sunniva og Jeanette i fra Stavanger, og de lander i Perth lørdag klokken 14.35 Perth-tid. Gjett om jeg gleder meg! På søndag kommer neste bloggpost, en oppsummering av Jeanette og Sunniva sine opplevelser i løpet av 5 uker hjemme i Stavanger.
Nå er Sunniva og Jeanette tilbake i Perth etter 5 uker i Stavanger, og en lang reise nedover som gikk ganske så greit. Gunther var VELDIG glad for å få dem tilbake, og nå er vi klare for å ta tak i siste studiesemester før vi reiser hjem i desember, skolen begynner i morgen. Her kommer en oppsummering av Jeanette og Sunniva sine opplevelser i Stavanger i sommer:
Tante Silje og mormor hjelper Sunniva i gang med å spise grøt for aller første gang…
Slikt blir det dugelig med søl av, men det smakte jo godt, ser det ut som…
Søstrene Sisters viser muskler. Silje er kommet hjem til Stavanger på ferie fra Bristol, ti dager fikk vi være sammen…
Det ble et hjertelig første møte mellom tante Silje og Sunniva…
Badedammen på Våland: 25 varmegrader i vannet gjorde susen for en hobby-australier som ikke er vant med norske badetemperaturer. Her sammen med tanter og onkel, mormor og Leif, Emil og Amalie...
Tante Lill var glad for endelig å treffe tantungen sin…
Første av tre turer inn til Tau, for å treffe farmor og farfar, og alle hundene…
Farmor og Sunniva på hundetur rundt på Tau…
Sunniva kom skikkelig godt overens med farfar, gliste nesten rundt hver gang hun så ham…
Hyttetur på Mosterøy hos tante og onkel…
Her er vi på vei til fyret for å fange krabber…
Det ble ikke så mye krabber, men Amalie fant en tangål…
Grilling ved hytta…
Mamma og Leif stilte villig opp for fotografen, etter at de hadde pyntet seg med blomster og sjørøverlapp for øyet…
Tilbake i Stavanger, på stuegolvet hos mormor og Leif…
Kongefamilien er kommet til Stavanger…
Tante Silje er hoppendes og sprettendes glad for at hun endelig har fått se kongen sjøl på nært hold…
Søskenbarn i skjønn forening på Newsman på Kuaddå…
Familien Njå på vei opp de bratte bakkene i Sandnes, til heimen på Trones…
På tur til Søgne sammen med Kristin og Erlend. Sverre, far til Kristin, har hatt oss med på båttur i skjærgården…
Vi koser oss i dyreparken i Kristiansand sammen med Kristin og Erlend…
Sunniva var glad for å se mormor etter sørlandsturen…
Mamma lovet å ta med Pondus-blader til pappa i Australia. Men først må Sunniva finne ut hvorfor pappa egentlig er så opptatt av disse Pondus-greiene…
Og det fant hun fort ut av. Her var det gapskratt over en lav sko…
En duggfrisk en på Hansen-hjørnet, en iskald sommerdag…
Så gikk turen inn til Sjernarøy, der Jeanette har bodd mesteparten av livet sitt. Kristin og Erlend satt og ventet på båten på Nesheim…
På vei til mammas tante og onkel for å tilbringe en dag på Lindarhaugen…
Happy happy happy:)...
Kristoffer, Sunnivas søskenbarn, ble 24 år gammel i sommer, og vi ble med på feiringen. Onkel Sean viser stolt frem den nye onkelungen sin…
Tone, som holder Sunniva, er samboeren til Kristoffer, de har nettopp kjøpt seg leilighet på Vardeneset. I forgrunnen to andre nye medlemmer i Theiss-klanen: Yngve Aleksander og Robyn…
Vaffler på terrassen hos mormor og Leif…
Så er gladmat-festivalen i gang i Stavanger. Jeanette spiste 6 ulike retter denne dagen…
Gatene var stappfulle av folk, og i Vågen lå det masse gamle trebåter…
Men all good things must come to an end. Gladmaten var det siste vi fikk med oss før den lange reisen tilbake til Australia. Det var kjempetrist å reise, men nå er det bare 4 og en halv måned til vi kommer hjem for godt! Da er det juleforberedelser som venter… 
