Før eksamensinnspurten begynner for alvor, kostet vi på oss en helgetur til et deilig område helt sørvest i Australia, Margaret River. Bilturen tar drøye 3 timer, vi fant denne idylliske plassen underveis, der vi tok lunsjpause:
Som en liten ekstrabonus, var det et par lamaer her på rasteplassen vår, som holdt oss med selskap mens vi inntok lunsjen. Det er disse skapningene som alltid spytter i Donald-bladene, men det gikk bra med oss...
Etter 300 kilometers kjøring (som ikke er veldig langt i Australsk målestokk) var vi fremme i Margaret River-området, og tok inn på en deilig Bed and Breakfast, The Tasty Olive...
Det er senhøst her i Australia nå, og helt her sør er det kaldere enn i Perth (alt er motsatt her Down Under), så da er det deilig med vedfyring. Knitringen og peis-lukten minner oss om gamlelandet...
Vi hadde litt tid før det ble mørkt på fredags ettermiddagen, og benyttet anledningen til en tur ut til kysten...
Vakker kystnatur og skumle "tunneller" mellom trærne i skumringen...
Lørdag morgen kjørte vi helt ut til det sørvestlige hjørnet av Margaret River-området, til Cape Leeuwin. Og da er vi faktisk på selveste det sørvestlige hjørnet av Australia. Fyrlyset her er Vest-Australias høyeste, 39 meter høyt, og ble bygget i 1895...
Men det mest fascinerende ved dette stedet, er at her har man utsikt til to av de fem verdenshav, som møtes ved Australias hjørne: Det Indiske havet, som går langs vestkysten...
...og Søris-havet, som går langs sør-kysten...
Her går bølgene høyt og vinden er sterk, som seg hør og bør når to verdenshav skal måle krefter. Men akkurat hvor grensen går mellom de to havene, er det ikke lett å finne ut av...
Fra Cape Leeuwin gikk ferden videre til et nytt høydepunkt, en av de mange vakre grottene i Margaret River-området, Jewel Cave utenfor Augusta. Her måtte Jeanette og Gunther bli med på hver sin guidede tur, for Sunniva likte seg ikke så godt i mørket og dypet (vi tok henne med, men hun sa klart ifra, så Jeanette tok henne opp til dagslyset, og ble med på neste guidede tur)...
Det var som å stige ned i en helt annen verden, utrolig vakkert og fascinerende. Ved en anledning skrudde guiden av alt lyset i grotten. Og det mørket som da omgav oss var tettere enn noe vi før har opplevd...
Det er umulig å beskrive grotte-opplevelsen med ord og bilder, men det var helt utrolig. Likevel var det godt å komme opp i dagslyset igjen, og vi satte kursen fra Augusta nordover på vei mot The Tasty Olive. Det var om å gjøre å komme seg hjem til The Olive før det ble mørkt. På landsbygda/bushen i Australia kjører man ikke i mørket. Ikke nødvendigvis pga psykopatene som lurer i skyggene. Men på grunn av kenguruene, som titter frem i skumringstiden (vi så mange av dem), og ofte opplever den samme skjebnen som pinnsvinene på veiene hjemme i Norge. Vi kjørte gjennom vakker skogsnatur...
...og ut til kysten igjen før vi satte kursen mot The Tasty Olive...
De som kan sin vin, har nok hevet øyenbrynet for lenge siden når de leser denne bloggen. For foreløpig har det ikke stått noen ting om det som Margaret River er aller mest kjent for. Det er et av Australias fremste vin-områder. Og det var altså først på søndagen at vi kom så langt som til noen av de utallige vingårdene. Her kan vi smake på gårdens viner, og kjøpe med oss noen flasker hvis vi vil...
Vin-snobbene sier at "australsk vin er som en fengende pop-låt: De første tonene får deg til å heve øyenbrynene, midtlinjene forfører deg, og så har den et refreng som treffer deg i magen og som det er enkelt å huske". Nuvel, de vinene vi smakte på, var ihvertfall gode...
Dette er en liten vingård, den produserer ca 80.000 flasker i året...
Etter å ha besøkt et par vingårder, satte vi igjen kursen ut til kysten, for noen siste naturopplevelser før hjemturen...
Margaret River var en alle tiders opplevelse, og sjansen er stor for at vi reiser tilbake hit. Vi avslutter også denne bloggposten med et knippe blinkskudd av lille Sunniva...
Mer fra oss i vinterland neste helg. Ha en fin uke!
