Etter at Tone Karin kom tilbake fra en meget vellykket busstur nordover langs vestkysten, mens Jeanette og Gunther strevde seg gjennom enda en studieuke, kom endelig helgen, og turen gikk sørover, til Margaret River (legg merke til den fine beine pilen jeg klarte å tegne)...
Sunniva demonstrerte at hun ikke har samme kjøre-kondis lenger som hun hadde sist vi var på langtur til Margaret River, da hun var fire måneder gammel. Nå ble hun lei på slutten av den 3 timer lange kjøreturen. Men til å begynne med var det bare velstand...
Vel framme ved den samme Bed and Breakfast som vi var på sist, The Tasty Olive. En oase av fred og ro, fyr i peisen, og god vin...
Og ikke minst, en deilig frokost på lørdag morgen. Men Vegemite, det australske nasjonalpålegget, faller ikke i smak, hverken hos store eller små. Dette svineriet er laget av slammet (!) fra ølbrygging, og ungene her i landet spiser det som amerikanske barn spiser peanøttsmør. Jeanette har lyst å lære Sunniva å spise dette stoffet, for det skal visst være veldig sunt. Nuvel...
Lørdagen begynte med en tur til Margaret River sentrum, der det blant annet er en gild sjokoladefabrikk med smaksprøver...
Deretter gikk turen nok en gang ut til Cape Leeuwin, Australias mest sørvestlige punkt, der Sørishavet, som går langs Australias sørkyst, og det Indiske hav, som går langs vestkysten møtes, og der Vest-Australias høyeste fyrtårn ruver...
Men før vi gikk ut for å oppleve naturkreftene fra de to verdenshavene, ville vi se hva de hadde i souvenirsjappa. Der fant vi blant annet et gildt sjørøver-forstørrelsesglass. Det blir ikke mer morro enn vi lager selv...
Men tøv til side, vi var kommet ikke kommet hit for å se plomber, men den vakre kystnaturen og den heftige vinden...
Vinden var oppi ca 100 kilometer i timen tidligere denne dagen. Det var ikke så mye da vi var der, men kraftig nok...
Gunther fikk lokket Jeanette helt ned til vannkanten for et bilde, og da passet en bølge på å spyle henne grundig. Mooo-ha-ha!
Sunniva lå trygt inne i vogna med vind- og vanntett dekke over seg, og fikk bare oppleve vinden da hun skulle ut og inn av bilen...
Tone Karin benyttet også anledningen til å vasse i Sørishavet (det Indiske havet gjorde hun unna på bussturen nordover)...
Etter Cape Leeuwin gikk turen til fantastisk vakre Jewel Cave, som vi måtte vise Tone Karin. Pappa ble igjen i friluft med Sunniva, mens Jeanette og Tone Karin inntok denne underlige verdenen under jorden...
Det er ikke bare idyll her nede i mørket. Denne stakkars pungrotta fant sin grav her nede en gang for mange hundre år siden...
Vi kjørte videre gjennom Margaret River-landskapet, og jentene fikk øye på drøssevis av kala i skogen langs veien. Jeg har ikke greie på dette, men dette er visstnok blomster som koster en halv bondegård når man kjøper dem hos blomsterhandleren...
Enda lenger inne i skogen kom vi over en flokk kenguruer. Det kryr av dem her i Margaret River...
Tone Karin fortalte oss at noen hun kjenner hadde reist 3 uker langs østkysten, uten å se en eneste kenguru. Er det virkelig mulig? Nei, det er vestkysten som er tingen. Tone Karin fikk se plenty med kenguru denne helgen...
Sunniva er godt vant med kenguruer, så hun lar seg ikke imponere lenger...
Søndag var det hval-safari som stod på programmet. Alt er farlig i Australia, som dere vet, og det er vel ikke helt trygt å dra ut på hvalsafari i en slik liten balje...
Hø hø, var det noen som beit på den? :) Den lille "ferja" tok oss med fra stranden og ut til båten som skulle ut til havs. Vi skulle lete etter knølhvalen, som holder til i disse trakter på denne tiden av året...
Mamma hadde det alle tiders helt fremme i baugen, i heftige bølger etter de kraftige vindene dagen før...
Pappa var litt mer betenkt, sjøsyken begynte langsomt men sikkert å melde seg...
Tone Karin og mamma koste seg med de mange hvalene som dukket opp, pappa nøyde seg med 5-6 hvalglimt før han brukte resten av båtturen til å konsentrere seg for å holde oppkastet unna (mange av de andre passasjerene måtte rope på elgen og mate krabbene underveis)...
Etter 3 timer med hvalsjåing hadde de friske blant oss endelig fått nok, og vi vendte nesen tilbake til stranden, til pappas og resten av sykestuas store lettelse. Sunniva sov seg gjennom hele bølge-orgien, og våknet først da vi var trygt fremme...
Kapteinen var en trivelig kar sier jentene (pappa vet ikke så mye om det, han var ikke i form til å prate med noen underveis). Men det skal sies, kapteinen sa at det hadde vært en ekstra tøff tur denne dagen...
Etter hvalsafarien var det tid for å kjøre hjem til Perth. En lang tur for lille Sunniva, deilig å få boltre seg på gulvet i Pearson street igjen etter 3 timer i barnesetet...
I uka etter Margaret River, blir det igjen masse skolearbeid for Jeanette og Gunther, mens Tone Karin utforsker Perth på egen hånd. Til helgen reiser vi alle til Rottnest Island, og rapporten derfra kommer etterpå. Ha en fin uke der hjemme!
Jeanette hadde to store mål med sine 2 år i Australia. Det første, å holde en kenguru, ble virkeliggjort i april 2006, da vi var på tur til Exmouth. Det andre, å holde en Koala-bjørn, satt mye lengre inne. Nå er det endelig i boks. Men før vi kommer dit, har det skjedd mye annet kjekt denne uken. Vi begynner med nok en reile-økt ved Herdsman Lake...
Det er helt tydelig at Sunniva sikter seg inn mot å overta mammas kallenavn: "Action Woman"...
Tone Karin har gjort Perth på egen hånd i løpet av uka, siden Jeanette og Gunther har vært opptatt med skolearbeid. Men på fredag tok Sunniva og Jeanette med seg Tone Karin til akvariet på Hillarys...
Etter ukevis med masse drittvær, kom finværet endelig tilbake til Perth. Da ble det grilling på Floreat Beach...
På lørdag gikk turen til Rottnest Island igjen. Her sitter vi på båten, dette er Sunnivas første tur ut til øya...
Her tok Jeanette og Tone Karin en sykkeltur rundt øya. Gunther opplevde denne turen sammen med Hans Egil for et par måneder siden, så han passet Sunniva mens damene tråkket i vei...
Men ingen bloggpost fra Australia uten noen farer som truer. Damene støtte på denne krabaten underveis, Jeanette holdt på å tråkke på den. Det er en Dugite, en giftig slange...
Men først og fremst var det vakker natur de opplevde på sykkelturen. Særlig på Rottnest Islands vestligste punkt, West Point... 
Det gjør seg med en pause fra sykle-strabasene her ute i havgapet...
Kjekt å komme tilbake til Sunniva etter en lang sykkeltur...
Og så var det tid for snorkling. Korall-revene på Rottnest er verd en kikk gjennom dykkermaska...
Mye kjekt fiskeliv er det også å se...
Sunniva nyter strandlivet mens de voksne snorkler på skift...
Det er mye fint dyreliv på Rottnest, under lunsjen traff vi på denne påfuglen...
...og selvsagt den obligatoriske Quokkaen, rotte-kenguruen...
På søndag, før vi kjørte Tone Karin ut til flyplassen, besøkte vi et Wildlife Center, et annet enn det Marapana som har vært omtalt et par ganger før her på bloggen. Her skulle vi visstnok kunne gjøre det som Marapana ikke tilbød, nemlig holde Koala. Men først hilste vi på noe av det øvrige klientellet, blant annet alpakka...
...og selvsagt kenguru...
Men så var det tid for det store høydepunktet, og Jeanettes lange ventetid var over. En søt liten Koala-bjørn ble lagt i hennes armer...
Sunniva er ikke helt gammel nok til å holde Koala enda, men hun kan da klappe den litt. Eller prøver hun å røske av litt pels? Aner vi et sjalusidrama her?
For å bøte på at mamma et kort øyeblikk var mer opptatt av en liten bamsemums enn av vår lille prinsesse, kjører vi som vanlig en lite knippe bonusbilder av veslejenta...
Neste helg blir det ingen bloggpost, for da er vi på tur sør-østover, til Hyden, Esperance og Albany. Vi reiser onsdag morgen og er tilbake mandag kveld 1.oktober. En av de første dagene etter det, blir det grundig blogg-rapport derfra. Ha det fint i september-solen hjemme så lenge! :)
