TONE KARIN ER PÅ PLASS I PERTH !

Velkommen til Perth, Tone Karin! Jeanettes sambygding (fra Sjernarøy, med andre ord) og vår Tråkk-makker landet i Perth fredag ettermiddag. Hun skal være her i to og en halv uke.

Men før Tone Karin kom, skjedde det andre viktige ting i uken som har gått. Sunniva var hos helsesøster for siste gang i Australia. Hun er frisk og fin, veier 10,1 kilo og er 72 centimeter høy. De vokser til...
En annen milepæl er at hun har begynt å drikke fra kopp med tut, litt av en overgang fra tåteflaska (selv om mammas pupp fremdeles er en trygg havn)...
Det er bare et tidsspørsmål før hun begynner å krype. Hun romsterer rundt på gulvet og graver seg ned i lekene sine. Når vi kommer tilbake til Hovemarka, må pappa finne en ny, høyt hevet plass for CD- og DVD-samlingene sine (mer rutinerte fedre vil antagelig fortelle meg at jeg like godt kan resignere, og la det gå som det går med mine kjære samlinger fra ungkars-tiden)...
Joda, Sunniva gjør stadig nye spennende oppdagelser. Men det tryggeste og beste stedet å være, er nå fremdeles mammas fang...
Så er altså Tone Karin på plass, og pappa demonstrerer sine eminente Didgeridoo-kunster allerede første kvelden...
Tone Karin hadde fått en handleliste av oss, masse kjekke ting fra gamle Furet Værbitt som vi ikke får tak i her, og som vi lengter etter i hverdagen. Leverpostei, majones, dipmix, kaviar, sjokolade (sjokoladen her nede er OK, men den kan ikke måle seg med den norske), makrell i tomat, norske aviser og ukeblader.
Tone Karin hadde ingen Pondus-blader med , for dem samler vår kjære venninne Ingunn opp til Gunther til vi kommer hjem, da blir det Pondus-lesing til den store gullmedaljen i badekaret på Tau! Men det ble litt Pondus på oss likevel, i det ene ukebladet var det en fantastisk dobbelstripe, som forteller mye om hva gifte kvinner må hanskes med (klikk på bildet for detaljer)...
Lørdag reiste vi ned til Perth sentrum, der Australian Beef-pølsa måtte testes ut...
Sunniva har, som fortalt tidligere på bloggen, fått nye solbriller. Men nå i det siste har hun funnet ut at det er mye kjekkere å sutte på dem enn å ha dem på...
Søndag gikk turen til Fremantle, der det er mye gildt å kjøpe i souvenir-sjappene. En kengurufot-brusopptrekker, anyone?
Etter litt shopping, gikk turen til Fremantles store matklassiker, Little Creatures...
Der satte vi nok et gang til livs et utmerket måltid bestående av Skippy, the bush kangoroo...
Sunniva er ikke helt klar for å smake kenguru ennå, det får bli neste gang vi besøker Australia, en gang om mange år...
I Fremantle støtte vi også på noen gamle kjenninger, instrumental-bandet Laliya, som spiller nydelig, bush-inspirert musikk. Dem har vi sett og hørt mange ganger når vi er i Perth sentrum, og nå var de forsyne meg her også. Vi har til og med kjøpt en plate med dem. Det slo meg at Didgeridoo- og strengespilleren minner veldig mye om min kjære storebror Sean, som jobber i samme bransje, selv om gitarene deres er ganske så forskjellige...
Pappa og Sunniva stod og hørte på Laliya (Sunniva sovnet til den behagelige musikken), mens Tone Karin og Jeanette gikk inn på markedet (pappa har vært der mange ganger før, og det er veldig trangt med barnevogn). På markedet fant mamma seg endelig nye solbriller (ikke lett å finne noen hun er fornøyd med, men denne gangen ble det klaff)...
I morgen mandag reiser Tone Karin på en busstur nordover, der hun skal se mange av de tingene Jeanette og Gunther opplevde på den første av de 3 tidligere omtalte bussturene langs vest- og nord-kysten, turen vi gjorde fra Perth til Exmouth i april 2006 (der Sunniva ble unnfanget:). Blant annet skal Tone Karin se Pinnacles...
...og Shell Beach, en diger strand der "sanden" utelukkende består av små skjell...
...og dessuten eventyrlig vakre Kalbarri, med Natures Window...
Tone Karin kommer tilbake til Perth på torsdag, og på fredag reiser vi sammen sørover til Margaret River for helgen. Søndag kveld kommer rapporten på bloggen. Vi avslutter for denne gang med noen bonus-bilder av Sunniva, til ære for bestemødre og tanter hjemme i gamlelandet...