På fredag kveld var vi på det store avslutningsballet for Jeanettes avgangskull. Det kommer vi tilbake til. Først litt annet om hva som har skjedd siden sist.Sunniva er blitt en kløpper i badebassenget som vi har i boligkomplekset vårt...
Det er visstnok slik at det er først i 18-månedersalderen at barn begynner å forstå at det er seg selv de ser i speilet. Så foreløpig er det en leke-venninne Sunniva prater med ved skapdøren... 
Innimellom Jeanettes praksiks og alt som skal ordnes før vi reiser hjem, får vi tid til litt strandkos...
Sunniva er godt beskyttet mot solen med både UV-drakt og UV-telt...
Grilling må til når man er på stranden...
Vi fikk besøk av en sulten øgle mens vi spiste, den ble veldig glad for gulrotbitene som vi spanderte...
Sunniva får god trim for tiden, hun klarter på alt og alle...
Studebordet er hennes faste tilholdssted i leiligheten, der står hun støtt og stadig...
Enda en ettermiddag på stranden, denne gangen i forbindelse med at Silje, en av Jeanettes klassevenninner, fyller året...
Maten var absolutt ikke noe å klage på...
Vi benyttet også anledningen til å ta litt julebilder (flere av disse kommer på avskjedsbloggposten til uka)...
Så er det blitt fredag, og tid for å forberede seg til James Bond ball. Og slike forberedelser kan man ikke overlate til tilfeldighetene. Jeanette hadde fått gavekort på pedikyr (jeg har nettopp lært at det betyr fotstell) av Trude til bursdagen i oktober, og nå skulle anledningen benyttes (Trude i bakgrunnen)... 
Pappa bidrog også til å stasje Jeanette skikkelig opp denne dagen. En av de klassiske James Bond-filmene heter Diamonds are Forever, og hva er vel da mer naturlig enn en diamantring? Ringen er en (meget) forsinket fødselsgave til kvinnen som har båret fram pappas førstefødte. Diamanten ble kjøpt inn i Darwin på den legendariske Nord-Australiaturen i sommer, og ringen er laget av en gullsmed i Perth. Og den var ferdig på ball-dagen. Perfect timing...
Ballet ble arrangert på Burswood Casino (selvsagt), og var et storslått arrangement...
Avgangskullet av sykepleierstudenter på Edith Cowan University og deres partnere var samlet for å feire avslutningen på studiet. James Bond-tematikken handlet mest om klesstil, og det demonstreres tydelig av Bond-kvinnene Caroline, Elisabeth, Silje, Mette og Jeanette...
Borddekningen forteller litt om standarden på arrangementet... 
Og maten var kanonbra...
En viktig detalj når man er på James Bond-ball, er at man behersker Roger Moores udødelige øyenbrynheving...
Dessuten er det viktig at alle, både kvinner og menn, har sine skytevåpen gjemt på underfundige steder. Silje og Jeanette er på badet og pudrer nesen...
Hvor var så Sunniva på denne store ball-kvelden? James Bond trenger neppe barnevakt når han skal på casino, men det trenger vi. Dette var første gang Sunniva skulle ha barnevakt på kvelden etter at hun har lagt seg, så det skulle bli spennende. Heldigvis hadde vi fått Birgitte, en venninne av oss som har en jente som er 3 måneder yngre enn Sunniva, til å sitte barnevakt. Hun har jo god erfaring med aldersgruppen. Og det gikk som en drøm. Sunniva sov seg gjennom hele kvelden til vi kom hjem, og resten av natten også. Dagen etter var hun blid som en sol, for det var endelig blitt desember. Julen, og ikke minst vår hjemreise, nærmer seg med stormskritt. (Julekalenderen har mistenkelig mange åpne luker, som dere ser. Det er fordi vi bruker den som en nedtellingskalender til vi skal reise hjem)...
Første dag i desember ble brukt til innkjøp av julepresanger i Perth sentrum...
Sunniva er en god rekrutt til å bli en harcore-shopper når hun blir større, hun liker seg godt på handletur...
Men utholdenheten må hun nok jobbe litt med hvis hun skal leke med stor ball på shopping-fronten. Hun sluknet allerede i første butikk...
I tillegg til julegaver, fikk vi sikret oss noe aboriginer-kunst som souvenir etter Australia-tiden...
Dette er antagelig vår siste tur til downtown Perth. Rart å tenke på...
Vel hjemme igjen var det godt med et bad etter en strabasiøs handletur...
Dette var den nest siste bloggposten fra oss i Perth. I dag er det akkurat en uke til vi reiser. På torsdag legges internett- og telefonabonnementet vårt ned, så avskjedsbloggposten fra oss kommer på onsdag kveld. Og hvis noen vil ringe til oss, må det også skje innen onsdag kveld Perth-tid. Ha det bra så lenge!
3 comments:
heiåhå down there - for siste gong!!!
ja, det er jammen ikkje til å tru at nå skal dokk ta farvel med dei fine strendene og det goda klimaet down under. synd å seia det, men her dette det ner så isje ein gong honnane har lyst å gå tur.
då er det godt å få sjå på dei fine biletene av det staselege james bond paret (med eller utan diamant). den største diamanten har dokk i badnavognå og "badekaret". den har vokst seg til mange karat, ser eg.
eg har nettopp stått opp, klokkå er 0615, og eg vil nå koka meg ein kopp te, for då kan eg bedre nyda billidene ittepå.
ha det hjerteligt bra, eg og adle her heima glede oss enormt te dokk kjeme heim.
mange knibar og klemmar frå mor, sviger- og farmor.
heiåhå - for aller siste gong!
nå har eg kost meg med varme te og forstørra og studert billidene dokkars eit for eit. og då må eg få komma med ennå nokre kommentarar, fyrst og fremst te deg jeanette: for ei fjong og stilige dama du er, jammen fortjener du den nydelege diamantringen, sjølv om den isje kan måla seg med det strålande smilet og glitrane augo dine!!! (pompøst? - kanskje, men eg meiner det 100% !)
og te deg günther - du har jo så mykje varme i augo dine, med eller uden heva augenbryn. i tillegg sjarmerar du meir enn bond med gulltånnå di! eg er kry av deg, og at du har klart å kapra deg ei så prektige kåna. for isje å snakka om det produktet dåkk har fått. eg gler meg halvt i hjel å få klemma dei mjuke armane hennar, og sjå (og kanskje føla) dei fine tennene ho har fått.
igjen mange k9b'er og klm'er frå mor, sviger- og farmor.
Great work.
Post a Comment