Saturday, July 7, 2007

NORD-AUSTRALIA: THE KIMBERLEY del 1

Jeanette og Sunniva er hjemme i Norge, og Hans Egil er kommet på besøk. En glimrende anledning til å gjøre en skikkelig oppdagelsesreise i noen av de vakreste områdene Australia har å by på: The Kimberley, i den nordvestlige delen av landet. Egentlig er dette den tredje delen av en 4065 kilometers reise-trilogi: I april 2006 reiste Jeanette og Gunther på en guidet busstur langs vestkysten, fra Perth til Exmouth...
I september 2006 gjorde vi en tilsvarende guidet busstur videre nordover gjennom eventyrlige Karijini, fra Exmouth til Broome...
Og nå var tiden inne for siste etappe, fra Broome til Darwin, gjennom the Kimberley...
Denne bloggposten er den første av tre poster som skal presentere reisen gjennom The Kimberley. Bussen plukket oss opp i Broome klokken 7 onsdag morgen. Første stopp var dette digre treet, et kult tre, men en stygg historie: På slutten av 1800-tallet ble mange aboriginere kidnappet fra vest Kimberley og ført ut til kysten for å dykke etter perler. Etter vandringen gjennom bushen ble aboriginerne ført inn i dette treet så de ikke skulle stikke av, mens de ventet på båter som hentet dem. Derav navnet The Boab Prison Tree...

Historien til denne termitt-tuen er antagelig ikke fullt så guffen. Disse tuene, i større eller mindre format, så vi overalt i Kimberley og Northern Territories, ofte tett i tett. Så det finnes nok en del termitter i Australia...
På veien mot første overnattingsplass, stoppet vi for å samle ved til kveldens leirbål...
Knallhardt arbeid blant slanger, edderkopper og giftplanter...
Da er det tryggere ute på veien. Disse øde grusveiene, eller "dirt roads" er heller regelen enn unntaket i Kimberley, asfalt er stort sett bare å finne på Great Northern Highway...
Neste post på programmet er Windjana Gorge, en 3.5 kilometer lang gorge formet av Lennard River. I regntiden er denne skjønnheten utilgjengelig, og Hans Egil kan konstatere at den ikke er helt enkel å komme til om vinteren heller...
Og når vi endelig har kjempet oss inn i gorgen, venter denne lille velkomsthilsenen på oss...
Veldig vakkert inne i gorgen (vet ikke helt hvordan jeg skal oversette dette ordet til fedrelandsmålet. Gode forslag kan legges inn på kommentarene)...
Og sannelig, de søte små ferskvannskrokodillene ventet på oss her inne (en av dem ligger og lurer i vannflaten). Siden mor sikkert kommer til å lese denne bloggposten, og ser veslegutten sin stå bare ti meter fra en krokodille i frihet, passer det kanskje med en liten presisering her. Det er stor forskjell på ferskvannskrokodiller ("freshies") og saltvannskrokodiller ("salties"). Freshies jakter stort sett på fisk og små dyr, og er neppe farlige for mennesker med mindre man trør på dem eller noe sånt. Salties derimot, er en litt annen greie. Dem kommer vi tilbake til senere i fortellingen om reisen i Kimberley...
Trygt framme i leiren etter å ha overlevd den første dagens farer, er det tid for å lage middag. Det var en veldig hyggelig gruppe som var på tur i bussen, 17 stykker alt i alt. Sammen med Hans Egil står Sue, brite bosatt i Singapore, Bill fra Sydney, og Jesse, eldstedatter i en familie fra Melbourne-traktene som reiste på denne turen sammen...
Leirbålet varmet opp både middagen og kalde eventyrere. Det var kaldt under stjernehimmelen, det er tross alt vinter, selv om vi snakker om tropiske områder...
Dag to åpner med Tunnel Creek, en hule der hodelykter og sko som tåler vann kom godt med...
Her inne i mørket var det også muligheter for å treffe på ferskvannskrokodiller. Og sannelig, midt inne i tunnellen fanget hodelykten min opp et rødt lys i vannet foran meg, som lignet på lyset fra en laserpenn. Det kunne bare bety èn ting: et krokodilleøye som reflekterte lyset mitt. Lyset blinket en gang, og forsvant. Vi så ikke mer til den...
Fra Tunnel Creek gikk turen videre til Geikie Gorge, og en båttur gjennom et utrolig vakkert landskap...

Også her krydde det selvsagt av ferskvannskrokodiller...

Leiren den andre natten var ved Fitzroy Crossing, og vår utmerkede guide/bussjåfør/bussmekaniker/kokk Ryan laget et nytt deilig måltid. Dette var hans første oppdrag som leder på en slik busstur, og han klarte seg glimrende. En veldig hyggelig fyr, typisk australier med "no worries!"-holdningen sin...
Dag tre var en skikkelig reisedag, vi skulle krysse store deler av Kimberley (et område på størrelse med Tyskland) denne dagen, på vei mot nye eventyr. Men selv på en reisedag kan man oppleve litt av hvert i nord-Australia. Som for eksempel denne doningen på en bensinstasjon langs Great Northern Highway...

Det er ikke bensinstasjoner annenhver kilometer her, for å si det slik. Ofte måtte toalettbesøkene gjøres på rimelig lugubre stoppesteder langs veien. Hans Egil prøver ut en av de mer spartanske toalettvariantene...
En annen ting var elvene vi måtte krysse på veien. Her har vi kjørt av The Great Northern Highway, og inn på den legendariske Kimberley veien Gibb River Road, på vei til El Questro. Her er det bare å håpe at vannet ikke er for dypt, så vi blir stående fast midt ute i bushen...

Nydelig utsikt over målet for dagens lange reise, El Questro Wilderness Park...

Vel framme i El Questro ventet en skikkelig godbit på oss, etter en vandring gjennom dette regnskogaktige landskapet...
...nemlig de varme kildene i Zebedee Springs. Som å legge seg i et varmt badekar, bare at det er med rennende vann, og vakker natur rundt på alle kanter...

Det var alt i denne første delen av føljetongen om Kimberley-eventyret. Neste helg kommer del 2, blant annet med et av reisens høydepunkter, Emma Gorge...

3 comments:

Foreldre/svigerforeldre på Tau said...

hei til dokker to villmenn, og welcome back med adle tær i god behold!!!
har dokker ikkje lov å jakta på di derre freshies siden der er så mange av di? det kan då sikkert bli ein interessante gourmet rett av krokodillene, eller???
vel, eg er glade dokker begge er komne heile i fra safarien. håpe der ikkje er for kaldt i ståvå di når du sidde igjen aleina, veslegutten min!
men du får nytta tiå til å lesa, slik at du kan avlasta jeanette som må styrta rett te studier når hu komme ner.
ja, det var bare gjevt å treffa hu deiliga litla dubbedeiså sunniva. gubba hu var tunge. jeanette meine hu ligne på deg, eg vett ikkje. i hvertfall blei hu heilt sjarmerte av han far og han av henne. dei fant kvarandre ganske raskt. ellers var hu ikkje det spor redd for å bli holdt, og hu var eit deiligt lide sjarmtroll. hu ville jo heila tiå ha brillene og halsbåndet mitt, så eg må ribba meg for lause deler neste gang hu komme inn.
me har hatt någen koselige treff, sist samen med sean og robyn på by'n. vente jeanette og sunniva inn igjen her på tirsdag.
eg har godt nytt om kris og tone, men me snakkes snart på skaipen.
ha det bra, knib fra mor.

mammamormorleif said...

hei hei :) me har og vært i bushen i dag, fanga krabber, reker og tangåler!! å så har vi grilla pølser og hamburgere, rydda i hytta til annelill og odden, så nå har di fått inn stuemøbler:) det har blitt såååå fint!! vi skal ut i mårra å:)
det var kjekt å lese om turen deres, utrolig vakkert !! spesielt det hvite fjellet! tenk å se ville krokodiller, det vil jeg å(jeanette):)det er godt at dere havna i ei god gruppe, da blir det så mye kjekkere.. sist tur meg og deg var på, gunther, var ikke så kjekt, for gruppa var så lite sammensveisa med masse intriger og mobbing..men nå må jeg stikke, sunniva GRINER.. OKEI :) snakkes seinere :) klems fra oss her i våplandsbakken

meg said...

oi den krokodillen på steinen smile t kameraet!