NORD-AUSTRALIA: THE KIMBERLEY del 3

Vi er kommet til tredje og siste del av føljetongen om Hans Egil og Gunther sin tur fra Broome til Darwin gjennom The Kimberley. Og som de som har fulgt med i timen husker fra forrige gang, var vi kommet til Bungle Bungles, og innledet dag 7 på turen med en helikoptertur over disse eventyrlige fjellformasjonene...
Turen kostet sine småpene 185 dollar for 18 minutters morro, da snakker vi 900 kroner. Jeg telte veldig lenge på knappene, man er da på studielån for tiden. Men det fikk heller stå sin prøve. Jeg bestemte meg for å kjøpe noe fint (og dyrt) til Jeanette i Darwin for å glatte over...
For å si det mildt: Det var verdt hver eneste krone. Det er stas å fly helikopter, Hans Egil debuterer, Gunther har gjort det en gang før, i militæret i Bardufoss, men det var ingenting sammenlignet med dette. For eksempel var det ikke dører i dette helikopteret, så sikten og kicket var maksimalt...
Og det var ikke småtteri vi fikk utsikt over heller...
Det er lett å være tøff og modig som helikopterpassasjer når piloten kan fortelle at han har 10 år som helikopterflyver i militæret bak seg før han begynte med disse guide-flyvningene...
Aboriginerne har kjent til og brukt dette området i lange tider, men europeerne oppdaget det ikke før midten av 80-tallet. Siden har Bungle Bungles vært sett på som et av Australias mest særegne landemerker...

To aboriginerstammer har forvaltet dette området gjennom tusener av år, Djaru-stammen og Kija-stammen. Etter at det ble en nasjonalpark i 1987 driver de to stammene parken sammen med de australske myndighetene...
Jeg angret ikke et sekund på at jeg valgte å gjøre helikopterturen, selv om den kostet grisepenger. Dette var gildt...
Å henge ut av døråpningen (som sagt, det var ingen dører i helikopteret) når vi svingte, med bare sikkerhetsbeltet som holdepunkt, og se rett ned på Bungles, det var bare så sjefs...
Trygt nede på bakken igjen, og klare for en tur mellom de fjellformasjonene vi nettop har beundret ovenfra. Guiden/bussjåføren Ryan forteller litt om Bungles før vi gir oss i vei...
Aboriginernes navn på dette området er Purnululu. Bungle Bungles er enten en misforståelse av uttalen av dette navnet, eller en fordreining av navnet på en spesiell type gress som vokser i dette området, bundle bundle...
Vi tuslet kanskje en time innover i området...

Foran går Jesse og Richie fra den australske familien. Legg merke til gitaren som Richie drasser på...
Formasjonene reiser seg overalt rundt oss...
Fremme ved utsiktspunktet, der vi får panoramautsikt til mange av bungles-formasjonene...
Fra utsiktspunktet gikk turen videre til Cathedral Gorge. Hvorfor denne gorgen har fått dette navnet, sier seg vel selv...

Gorgen er som et naturlig amfiteater, eller en mektig katedral skåret ut av Skaperen selv...
Akustikken her inne er helt spesiell, og det er her gitaren som Richie drasset med seg kommer inn i bildet. Beck synger egenkomponerte sanger, og vakre sanger blir enda bedre i slike lydomgivelser. Søsteren Jesse tar sangen opp på iPod, og vi venter i spenning på plata Rebecca Martin Live at the Bungles...
Ingen tvil, Bungle Bungles var det store høydepunktet på Kimberley-turen...
Veien ut fra Purnululu nasjonalpark var selvsagt like humpete som veien inn, og nok en gang måtte vi passere denne dype elven. Men ikke før yngstemann på bussen hadde spydd nok en gang. At ikke foreldrene lærte av turen innover da han også spydde (se del 2 i føljetongen), og lot ham sitte fremme i bussen denne gangen. Amerikanere...
Vi kjørte tilbake til Kununurra, byen helt øst i the Kimberley der vi allerede hadde hatt to overnattinger tidligere på reisen. Her tok vi farvel med mange av våre medpassasjerer, som skulle videre til andre reisemål. Det var trist, for det var veldig mange kjekke folk. Nå gikk vi fra å være en gruppe på 17, til å være 4 stykker, Bill fra Sydney, guiden Ryan, Hans Egil og meg...
Men vi lå ikke på latsiden når det gjaldt nye opplevelser. Som jeg fortalte i del 2 av føljetongen, så finnes det ferskvannskrokodiller i innsjøen som ligger like ved campingplassen i Kununurra. Om kvelden, hvis vi går og lyser etter dem, kan vi se øynene deres lyse rødt i gjenskinnet av lommelyktene. Dette fungerte bra, vi så flere lysende øyne ute i den mørklagte innsjøen. Men ikke nok med det, to ganger spratt krokodiller ut i vannet bare et par meter fra der vi kom gående langs vannkanten...
Dag 8 forlater vi Kununurra for siste gang, og setter kursen østover for en dag med mye busskjøring. Men vi tar oss selvsagt tid til noen severigheter i dag også. Lake Argyle er Australias nest største kunstige innsjø, med en overflate på 1000 kvadratkilometer, og den rommer 10.730.000 megaliter vann (aner ikke hvor mye en megaliter er, men det høres mye ut). Den 98 meter høye demningen som forårsaker innsjøen, stod ferdig i 1972...
Vi stoppet også ved et sted der vi kunne gå inn i en liten hule og finne noen gamle aboriginske fjellvegg-malerier, blant annet denne krokodillen...
Som sagt, det ble mye kjøring denne dagen, og vi passerte statsgrensen mellom Western Australia og Northern Territories, min tredje australske stat...

Vel fremme ved kveldens campingplass i Katherine, Northern Territories. Her fikk vi besøk mens vi forberedte middagen. Skippy ville også ha en matbit...

Dag 9, siste dag av bussturen. Nå har vi også tatt farvel med Bill, og det er kun Hans Egil og jeg som blir med Ryan helt opp til Darwin. Vi begynner dagen med en båttur gjennom Katherine Gorge, som var vakker og fascinerende, men problemet var at etter Bungles skulle det mye til å imponere oss. Det er visstnok krokodiller i vannet og langs breddene også her, men vi så ingen...
Litt heftigere er det kanskje at det også finnes ferskvannskrokodiller i dette vannet, Edith Falls, der vi som er så tøffe og modige tok oss et bad, et deilig avbrekk i den lange turen nordover mot Darwin...
Vi tok med oss en siste liten bonus-severdighet før vi kom til Darwin. En sak som ikke stod på det offisielle programmet, men som selvsagt var pensum for oss. På en pub i det lille tettstedet Adelaide River litt sør for Darwin, finner vi en utstoppet okse ved navn Charlie the Buffalo. "Men, er det ikke...?" tenker du sikkert nå. Og ganske riktig: Dette er ingen ringere enn oksen vi alle husker fra Crocodille Dundee. Charlie ble født i 1970, og døde for 7 år siden. Men før det, rakk han også å spille i Crocodille Dundee II...
Etter til sammen 3000 kilometers kjøring i løpet av 9 dager, er vi vel fremme i Darwin, den største byen på Australias nordkyst, hovedstaden i Northern Territories. Byen er på størrelse med Stavanger, noe som vel forteller oss at nordkysten ikke er den mest befolkede delen av landet. Uansett, vi feiret en vel gjennomført tur med en sjømat-buffet på en restaurant som Ryan anbefalte...
Ryan er en slugger på sjømat. Det er ikke jeg. Men som den åpne og nysgjerrige personen jeg er, prøvde jeg meg på noe slimete greier i et skjell, musling heter det vel kanskje. Har aldri smakt det før. Skal aldri smake det igjen heller, det kan jeg love...
Vi hadde en dag i Darwin før vi vendte nasen hjemover, vi gjorde litt forskjellig denne fredagen, blant annet noen timer på stranden. Her har vi en som har sett litt for mye på Baywatch...
Noen timer senere var vi tilbake på stranda, og da var det fjære. Forskjellen var enorm...
Dermed er vi kommet til veis ende i fortellingen om reisen i nord-Australia. Vi kom tilbake til Perth for to uker siden, og Hans Egil reiste hjem til Norge for en uke siden. Den siste uka han var her, fortsatte vi å oppsøke spennende og vakre steder i Perth og omegn (for eksempel Pinnacles, se bildet nedenfor), og disse opplevelsene skal det fortelles om i en bloggpost som kommer en gang i løpet av neste uke. Heng på!