En av fordelene med å ha en blogg er at man kan unne seg å skryte litt. Og det vi slår oss for brystet med denne gangen, er at alle Australias fire kyster nå er erobret. Vest-kysten har vi gjort skikkelig grundig, fra Margaraet River helt i sør, til Broome helt oppe i nord. Dette bildet er fra Eighty Mile Beach sør for Broome, fra Jeanette og Gunthers Karijini-tur i fjor høst...
Øst-kysten gjorde vi i påsken i år, da vi besøkte Sydney, og Bondi Beach...
Gunther har også vært på nord-kysten, sammen med Hans Egil nå i sommer. Strendene i Darwin var endestasjon for turen gjennom The Kimberley...
Da gjenstod bare sør-kysten, og den gjorde vi kål på med vår 4 dagers bilferie til Albany forrige uke, en 5 timers kjøretur sør-øst for Perth. Middleton Beach og Sørishavet ventet på oss i nydelig kveldslys da vi kom frem til Albany...
Siden vi kom frem til Albany ganske sent på fredagen, ble det med dette korte strandbesøket den dagen. Men på lørdagen reiste vi til det første området vi hadde fått anbefalt, Two Peoples Bay National Park. Og her var det vakkert...
Høydepunktet i denne nasjonalparken var Little Beach...
Denne paradis-idyllen hadde vi helt for oss selv i begynnelsen av dagen...
Sunniva vurderer en dukkert, men navnet "Sør-ishavet" minner ikke mye om den type Syden som mormor og Leif nettopp besøkte, selv om vannet ser forlokkende ut...
Det får nøye seg med en vassetur med pappa. Det er tross alt fremdeles september, og det tilsvarer mars hjemme i Furet Værbitt...
På veien tilbake gjennom nasjonalparken møtte vi på en guana. Jeanette tok bilde av den fra bilen, for man skal visstnok ikke gå for nære disse skapningene. Da blir det kloring, biting og ugreie...
Fra nasjonalparken kjørte vi inn til Albany sentrum. Men vi måtte stoppe like før vi kom inn i byen, og nyte utsikten...
På en kafè inne i den trivelige halvstore kystbyen, koste vi oss med kaffe og, øh, gulrot- og valnøttkake. Høres kanskje ikke kjempegodt ut, men du slette all verden, den kaken var god. De kan gulrotkake her i Australia, det visste vi fra før. Når en eller annen kreativ kakekomponist finner ut at man også kan tilføye valnøtter, da begynner vi å snakke...
Denne kakepausen skulle også være en anledning for Sunniva til å få sin obligatoriske ettermiddags-blund i vogna. Men den kaka så veldig fristende ut...
Det ble mye sitting i barnevogn og bil-barnesete for Sunniva disse 4 dagene. Da var det godt å komme til vår utmerkede Bed and Breakfast om kvelden og endelig få kravle litt rundt på gulvet...
Så er det blitt søndag, og en ny nasjonalpark skal besøkes, Torndirrup National Park. Her gikk turen først til klippeformasjonen The Gap...
I mer enn en milliard år var Antarktis og Australia bundet sammen av denne kystlinjen, som en del av kontinentet Gondwana...
For 45 millioner år siden skilte Antarktis og Australia lag, og de glir fremdeles fra hverandre, 5 centimeter i året...
Klippeformasjoner i Australia kan fremdeles sammenlignes med deler av Antarktis` kystlinje. Jeanette er en liten prikk på dette bildet, som illustrerer at det er et stykke ned til de frådende bølgene...
En annen artig sak like ved The Gap, er Natural Bridge. Som navnet sier, en bro over bølgene som naturen selv har skåret ut...
Tro kan flytte fjell, heter det i en veldig gammel bok...
Denne naturopplevelsen måtte feires med en utmerket lunsj på valfanger-museet Whaleworld. Vi tok oss ikke tid til å besøke selve museet, men maten var veldig bra...
Etter lunsjen gikk turen videre langs den vakre kysten i nasjonalparken. Dette er Salmon Holes, der laksen samles i de stille vannene langs stranden...
Praktfull utkikk over nasjonalparken fra Stony Hill...
Neste stopp var The Blowholes, sprekker i fjellet like ved havet, der bølgene opp gjennom årene har gravet seg frem, og der vannet med enormt trykk og en skremmende, brølende lyd, kommer sprutende ut, så kjapt at vi ikke rakk å ta bilde av det:)
Til slutt denne søndagen besøkte vi Albanys nyeste turistattraksjon, vindmølle-farmen. Den største på den sørlige halvkule...
Det er tid for å tenke miljø på den arme kloden vår, og disse røverne kan være en av framtidens viktigste energikilder. Med sine 65 meter, er disse vindmøllene de høyeste bygningene i Albany...
Bladene er 34 meter lange, og topphastigheten er 260 (!) kilometer i timen. Hvis vinden er så kraftig at den vil presse bladene opp i enda større hastighet, stenges turbinene ned...
Som dette bildet skulle vise, det er ikke småtteri, disse vindmøllene...
Så er det blitt mandag, vi forlot Albany og gav oss i kast med hjemveien. Men vi hadde en siste post på programmet på veien langs Great Southern Highway, nemlig The Tree Top Walk i The Valley of the Giants...
Hvilke giganter det er snakk om, skulle ikke være vanskelig å gjette. Digre Eukalyptus-trær ruver i denne skogen, og The Tree Top Walk gir oss anledning til å spasere på høyde med kjempene, 40 meter over bakken...
Jeanette sin kommentar var selvsagt at her hadde det vært kjekt å hoppe i strikk...
Nei, da er det tryggere på bakken, der vi kan søke ly i hulene inne i gigant-trærne. Selv den legendariske "hola eigå" mellom Tau og Jørpeland må melde pass her. Dette var svære greier...
Albany var den siste store oppdagelsesferden vår i Australia før vi vender nesen hjemover om drøyt to måneder. Vi håper å få til et par helgeturer til, en tur tilbake til deilige Margaret River, og en helg på Rottnest Island. Men det blir isåfall marker vi har pløyet før. Selv om det selvsagt ikke hindrer oss i å dekke dem grundig her på bloggen. Følg med! :)
En av fordelene med å ha en blogg er at man kan unne seg å skryte litt. Og det vi slår oss for brystet med denne gangen, er at alle Australias fire kyster nå er erobret. Vest-kysten har vi gjort skikkelig grundig, fra Margaraet River helt i sør, til Broome helt oppe i nord. Dette bildet er fra Eighty Mile Beach sør for Broome, fra Jeanette og Gunthers Karijini-tur i fjor høst... 
Øst-kysten gjorde vi i påsken i år, da vi besøkte Sydney, og Bondi Beach...
Gunther har også vært på nord-kysten, sammen med Hans Egil nå i sommer. Strendene i Darwin var endestasjon for turen gjennom The Kimberley...
Da gjenstod bare sør-kysten, og den gjorde vi kål på med vår 4 dagers bilferie til Albany forrige uke, en 5 timers kjøretur sør-øst for Perth. Middleton Beach og Sørishavet ventet på oss i nydelig kveldslys da vi kom frem til Albany...
Siden vi kom frem til Albany ganske sent på fredagen, ble det med dette korte strandbesøket den dagen. Men på lørdagen reiste vi til det første området vi hadde fått anbefalt, Two Peoples Bay National Park. Og her var det vakkert...
Høydepunktet i denne nasjonalparken var Little Beach...
Denne paradis-idyllen hadde vi helt for oss selv i begynnelsen av dagen...
Sunniva vurderer en dukkert, men navnet "Sør-ishavet" minner ikke mye om den type Syden som mormor og Leif nettopp besøkte, selv om vannet ser forlokkende ut... 
Det får nøye seg med en vassetur med pappa. Det er tross alt fremdeles september, og det tilsvarer mars hjemme i Furet Værbitt... 
På veien tilbake gjennom nasjonalparken møtte vi på en guana. Jeanette tok bilde av den fra bilen, for man skal visstnok ikke gå for nære disse skapningene. Da blir det kloring, biting og ugreie...
Fra nasjonalparken kjørte vi inn til Albany sentrum. Men vi måtte stoppe like før vi kom inn i byen, og nyte utsikten...
På en kafè inne i den trivelige halvstore kystbyen, koste vi oss med kaffe og, øh, gulrot- og valnøttkake. Høres kanskje ikke kjempegodt ut, men du slette all verden, den kaken var god. De kan gulrotkake her i Australia, det visste vi fra før. Når en eller annen kreativ kakekomponist finner ut at man også kan tilføye valnøtter, da begynner vi å snakke...
Denne kakepausen skulle også være en anledning for Sunniva til å få sin obligatoriske ettermiddags-blund i vogna. Men den kaka så veldig fristende ut...
Det ble mye sitting i barnevogn og bil-barnesete for Sunniva disse 4 dagene. Da var det godt å komme til vår utmerkede Bed and Breakfast om kvelden og endelig få kravle litt rundt på gulvet... 
Så er det blitt søndag, og en ny nasjonalpark skal besøkes, Torndirrup National Park. Her gikk turen først til klippeformasjonen The Gap...
I mer enn en milliard år var Antarktis og Australia bundet sammen av denne kystlinjen, som en del av kontinentet Gondwana...
For 45 millioner år siden skilte Antarktis og Australia lag, og de glir fremdeles fra hverandre, 5 centimeter i året...
Klippeformasjoner i Australia kan fremdeles sammenlignes med deler av Antarktis` kystlinje. Jeanette er en liten prikk på dette bildet, som illustrerer at det er et stykke ned til de frådende bølgene...
En annen artig sak like ved The Gap, er Natural Bridge. Som navnet sier, en bro over bølgene som naturen selv har skåret ut...
Tro kan flytte fjell, heter det i en veldig gammel bok...
Denne naturopplevelsen måtte feires med en utmerket lunsj på valfanger-museet Whaleworld. Vi tok oss ikke tid til å besøke selve museet, men maten var veldig bra...
Etter lunsjen gikk turen videre langs den vakre kysten i nasjonalparken. Dette er Salmon Holes, der laksen samles i de stille vannene langs stranden...
Praktfull utkikk over nasjonalparken fra Stony Hill...
Neste stopp var The Blowholes, sprekker i fjellet like ved havet, der bølgene opp gjennom årene har gravet seg frem, og der vannet med enormt trykk og en skremmende, brølende lyd, kommer sprutende ut, så kjapt at vi ikke rakk å ta bilde av det:)
Til slutt denne søndagen besøkte vi Albanys nyeste turistattraksjon, vindmølle-farmen. Den største på den sørlige halvkule...
Det er tid for å tenke miljø på den arme kloden vår, og disse røverne kan være en av framtidens viktigste energikilder. Med sine 65 meter, er disse vindmøllene de høyeste bygningene i Albany...
Bladene er 34 meter lange, og topphastigheten er 260 (!) kilometer i timen. Hvis vinden er så kraftig at den vil presse bladene opp i enda større hastighet, stenges turbinene ned...
Som dette bildet skulle vise, det er ikke småtteri, disse vindmøllene...
Så er det blitt mandag, vi forlot Albany og gav oss i kast med hjemveien. Men vi hadde en siste post på programmet på veien langs Great Southern Highway, nemlig The Tree Top Walk i The Valley of the Giants...
Hvilke giganter det er snakk om, skulle ikke være vanskelig å gjette. Digre Eukalyptus-trær ruver i denne skogen, og The Tree Top Walk gir oss anledning til å spasere på høyde med kjempene, 40 meter over bakken...
Jeanette sin kommentar var selvsagt at her hadde det vært kjekt å hoppe i strikk...
Nei, da er det tryggere på bakken, der vi kan søke ly i hulene inne i gigant-trærne. Selv den legendariske "hola eigå" mellom Tau og Jørpeland må melde pass her. Dette var svære greier...
Albany var den siste store oppdagelsesferden vår i Australia før vi vender nesen hjemover om drøyt to måneder. Vi håper å få til et par helgeturer til, en tur tilbake til deilige Margaret River, og en helg på Rottnest Island. Men det blir isåfall marker vi har pløyet før. Selv om det selvsagt ikke hindrer oss i å dekke dem grundig her på bloggen. Følg med! :) 
2 comments:
heiåhå!
takk for flotte bilder. jammen har dokk fått sjå mykkje spennande. i grunnen litt trist at sunniva er så liten at ho ikkje vil kunna huska någe av det. men eg tenke ho vil vel ta seg ein rundtur på kontinentet der nere
når ho får seg någen år på nakken. morå vil sikkert bli med henne!
fredag var eg i wenche sin 50-års dag. der var og hu gunn. skal hilsa deg så møje fra henne og sei at hu kose seg kver vega med å sjå på bloggen dokkers. hu kan, av
tekniske gronnar, isje senda dokk mail tebage.
ok. nå ska eg opp og gjer klar te i mårå. "marå" skal komma, så då må me rydda litt, vett du.
eg skal ta meg meir tid å studera kvart bilde nærmare i de neste dagene. de ser fascinerande ut.
mange hilsen fra mor, skal helse fra far, indy og honnane. mange knibar og klemmar til gudlabadne.
hei tante og gunter.i dag har vi vært på dalsnuten å gåt opp og ned og Amalie kom først opp og ned, vi har grillet pølser og pinne brød.i dag var det surt vær men vi gikk opp snuten like vel...når vi kom hjem hoppet jeg og amalie ret i bade karet..klokka 8 skal vi se norskt robinson.hilsen emil.
Post a Comment