Det har vært litt stille på bloggen i det siste. Dette har nok ført til våkenetter og stille gråt blant hardcore-fansen hjemme. Vi beklager så mye, årsaken er en blanding av sykdom, latskap og at det rett og slett ikke har skjedd så mye spennende. Men nå har vi endelig noe å fortelle igjen. I dag hadde Jeanette sin siste dag sammen med avgangskullet, før de spres ut i eksamenslesing, eksamener og avslutningspraksis. Anledningen var avgangskull-fotografering. Men først litt annet småplukk fra tiden som har gått siden forrige bloggpost. Jeanette har gjennomført Health Promotion forrige uke, en helsekampanje for 3-5 åringer med water and sun safety i fokus. Hudkreftforekomsten er størst i verden i Australia, og mange barn drukner hvert år i private svømmebasseng. Materialet gjøres klar hjemme i Pearson Street...
Her er Silje og Jeanette i gang med framføringen i universitetets barnehage... 
Ungene ble skikkelig forelsket i Sam the Safety Dog, som også stakk innom (grunnen til at vi ikke har med barn på bildene, er at det er strengt forbudt å ta bilder av barn uten foreldrenes samtykke her i Australia)...
Hjemme i Pearson Street passer pappa på Sunniva, og prøver å sørge for at hun får i seg nok væske, nå når hun ikke ammer fullt så mye lenger som før i tiden...
Siden det går mot sommer her sørpå, og solen kommer til å utgjøre en vesentlig del av tilværelsen vår de siste ukene vi skal være her, har vi kjøpt et UV-telt til Sunniva til å ha med på stranden, som hun her innvier sammen med 3-åringen Kiana...
Men Sunniva bryr seg foreløpig ikke så mye om strandliv, da er det kjekkere med ettermiddags-søvnen...
Sunniva har også stiftet bekjentskap med fenomenet luftballonger siden sist, mammas Health Promotion-ballonger var spennende saker...
Men til slutt gikk luften ut av ballongene. Kjeeeeedelig...
Da er redningen alt det spennende kjøkkenutstyret som mamma og pappa ikke har gjemt unna. Kjøkkenknivene må hun vente noen år til før hun får leke med...
En annen ny lek som vi introduserte denne uka, er "Hvor er Sunniva?" Den slo skikkelig an...
Så var det denne foto-sessionen da. Silje og Jeanette gjør seg klare...
Spesielt er det viktig å sminke seg med tanke på hvor godt ansiktene kommer til å vise igjen, når det er så lite folk som skal være med på bildet:) Her stilles det i kø etter høyde...
Men et self-take bilde gjør jo nytten for å få valuta for sminkingen...
Med fotograferingen vel unnagjort, vanket det pølser på avgangsstudentene...
3 år har de slitt sammen på vei mot sykepleier-statusen, nå er de nesten i mål...
Jepp, det var det for denne gang, det skal ikke gå to uker før neste bloggpost, jeg lover!
2 comments:
Endeleg var dere der igjen. ja, dere har vert savnet både av den ene og den andre.Sunniva,gojenta til mormor er nesten til å ta å føle på på desse bildene. Det blir stort når dere snart er hjemme hos oss alle igjen. Søster Jeanette tar seg godt ut i sin uniform, ja tenk nå er snart 3 års slit over. Glede meg Gunther til å få lov å avlaste deg litt med å få sitte barnevakt for dokka. Har besøkt nøstene på Stangeland i kveld, det er alltid koseligt. Men vett dere, nå er det faktisk seine kvelden her for oss gamle ungdommane. Skal tidlig opp i morgen på jobb. Klemmer og godnatt til alle 3 fra oss.
hei, endelig ja!
det er litt stusseligt når det blir så laaangt mellom kvar gong me får nye blogg. har på ein måte blitt udskjemt med det.
tenk, nå er du snart i havn, jeanette. tre år kan vera lang tid når de ligg framføre deg, men du vil nok sjå at dei blir korte når dei ligg bak deg. nyt de siste vekene sjølv om dei blir dei mest anstrengande med eksamener og prøver. vips, så er det over!
det er bra at godjenta isje skal få for mye ultrastråler på seg. det var et fint telt, det derre. men de treng isje vera redde for at hu skal ta skade av solå her heima. får nok heller kjøpa ein regnsikker presenning te henne.
vel, skal isje klaga, me har hatt någen nyyydelige haustdager, og me går i fjedle nesten kvar dag. eg er jo aktiv sjukemeldt for tidå, så då nytte eg dagene sammen med far og ingebjørg og honnabølingen i fjedle. hadde eg vært litt teknisk begava, skulle eg ha sendt dokk et par fine haustbillider eg har tatt av honnane med lysefjorden i bakgrunnen. men de får sjå de seinare. dei er iallfall bevis på atte me har hatt nokre fine dagar her.
takke for herlige billider av dokkå vår. dei er slik atte eg får lyst å gripa fatt i henne og knibe ho. men om isje altfor lenge kan eg jo det!!! isje muligt å beskriva koss eg glede meg.
ok, nå lage far orientalske gryda te oss. det blir godt, for itte ein sånn fin tur me nettopp har hatt, skal det smaka godt med middag.
mange knibar og klemmer og adle gode ønsker til avlslutnigen.
ekstra knib til gulljentå vår.
mor
Post a Comment