EN HYLLEST TIL GAMLELANDET

Australia er et deilig land. Og naturopplevelsene vi har hatt her er fantastiske. Likevel er det slik, mellom varmegrader og bleieskift, at vi lengter mye hjem til vårt kjære Norge. Vi vil derfor hylle vårt moderland med bilder og fortellinger fra noen av våre naturopplevelser i den norske fjellheimen. (PS! Av hensyn til de av våre lesere som er avhengige av stadig nye Sunniva-bilder, kommer det noen slike, samt litt aktuelt stoff her nedefra, lenger nede i bloggposten.)

Først fra et av Jeanettes opphold på Krossbu, rett over toppen av Sognefjellet, mot Lom. Jeanette forteller: En ettermiddag, etter at morgenskiftet var ferdig, bestemte vi oss for å ta oss en tur opp på Storebjørn. Den er 2222 meter høy, og knallkjekk å ha med i samlingen av 2000-meterstopper. Turgjengerne var Ane til høyre på bildet, meg, May Lene og Øyvind.
Her er jentene samlet på toppen. Som dere ser ble det overskyet utover kvelden, så vi fikk ikke med oss utsikten. Dan, en nepaleser som har jobbet mange sesonger på Krossbu, har festet disse bønneskjerfa på toppen av Storebjørn.
En fornøyd gjeng i gropa på toppen. Her spiste vi kveldsmat og ventet med stort håp om at skodda skulle lette. Men den gang ei...
Her er vi på vei ned igjen. May Lene førte turen opp, mens Øyvind gikk først på veien ned igjen.
Kåre kom ut med iskalde øl til oss da vi endelig kunne sette oss ned etter en fantastisk kveldstur på bre og topp.
Gunther sine beste fjell-opplevelser har kommet på Tråkk sine sommerturer (sjekk ut den glimrende nettsiden trakk.no). I 2004 gikk sommerturen til Ørsta på Sunnmøre, og første dag klatret vi opp til Fingeren, som ruver over base-campen ved Standalshytta. Vel oppe på toppen er utsikten ekstremt vakker:
Andre dag var målet å komme oss opp på Slogen, den såkalte sunnmørsalpenes dronning (dere sunnmøringer får legge inn en streng og irettesettende kommentar på bloggen hvis beskrivelsen er upresis)...
Etter store mengder med strev og møye ble toppen nådd, på 1564 meters høyde:
Tredje dag tok vi livet adskillig mer med ro, og koste oss på en gammel gård på en fjellhylle i Geirangerfjorden:
Fjerde dag gjorde vi Molladalen, som virkelig viser frem Sunnmøre på sitt vakreste:
Siste dag av denne eventyrlige tråkk-uka la noen av oss i vei til favoritt-toppen til en god sunnmørings-venninne av oss, ho Petrin. Hønndalsrøkkjen heter den på lokalspråket, på norsk sier vi gjerne Hornindalsrokken, 1529 meter over havet. Her er Gunther på toppen sammen med Petrin:
Så er vi tilbake på Krossbu, Jeanettes base for mange gode fjellopplevelser. Jeanette forteller: Knallgøy å hoppe fra hyttetaket og ned i god og myk snø.
Kåre, May Lene og Rune nyter solskinnet første påskedag.
May Lene på vei mot Bjørneskaret. Den første toppen du ser heter Skeia, så kommer Veslebjørn, og til slutt Bjørnungen.
Det er enda lenge til vi er fremme i Bjørneskaret, selv om det ikke ser sånn ut. Saksa til venstre og Bjørnungen til høyre.
Endelig oppe, fantastisk utsikt. En kan komme til Leirvassbu hvis en går videre.
Tenker nok at utsikten fra Storebjørn er upåklagelig denne dagen.
Så var det Gunthers fjellopplevelser igjen, og nok en gang er det en Tråkk sommertur som får oppmerksomheten, 2005-turen til Oppdal. Første dag var det Snøhetta som stod på programmet, Gunthers første 2000-meters-topp:
Andre dag stod Innerdalstårnet for tur:
Dette er den tøffeste fjellturen jeg har gjort til dags dato. Jeg måtte HELT ned i kjelleren for å finne kreftene til å komme meg til topps, 1452 meter over havet:
Jeg gav opp mange ganger på vei til toppen. En takk rettes nok en gang til Gunnar som oppmuntret meg og pushet meg hver gang jeg ville ta kvelden...
Tredje dag lot vi fjell være fjell, og utfordret elvestrykene:


Vi kommer ikke utenom Pondus denne gangen heller. Norsk friluftsliv har sine sider, som Pondus sin sønn Påsan, og kompisen hans Kjakan erfarer når de er på campingtur (klikk på bildet for å forstørre)....
Jeanette på Krossbu igjen: Det er høst, og vi har tenkt oss opp på noen av Gravdalstindene. Deilige høstfarger i bakgrunnen.
Åmund sjekker at alt utstyret er på plass før vi legger ut på breen. I bakgrunnen ses Steindalsnosi og Fanarokken. Skagastølstindane er gjemt i et tett skydekke.
Jon Egil har lånt meg et par veldig fancy briller! De står iallefall bra til jakka mi:)
Med stegjern på beina er det lett å ta seg over speilblank bre.
GPS`en en viser 2049 m.o.h. Yes!! En ny 2000-meterstopp.
Jon Egil til venstre, meg og Åmund. Vi tok tre 2000-metere den dagen, og var veldig fornøyd med oss sjøl:)
Vi avslutter med enda en Tråkk-tur, høstweekenden til Egersund-traktene i 2005:
Denne turen var vi med på like etter at vi hadde blitt kjærester.
Tråkk-miljøet og turene som arrangeres av dem er noe av det vi virkelig savner mens vi er her i Australia.
Tone Karin er en av mange gode venner vi har i Tråkk-miljøet...
Deilig norsk natur som vi gleder oss sinnsykt til å komme tilbake til...
Vi går glipp av masse kjekke Tråkk-turer mens vi er her i kenguruland. Men vi kommer knallsterkt tilbake til Tråkk og til den norske fjellheimen...
Ellers kan vi ikke la det gå en uke uten nye Sunniva-bilder, selvsagt. Her kommer et lite utvalg fra uken som har gått...





Ellers må det fortelles at det finnes mye...annerledes frukt her nede. Denne røveren heter Dragon Fruit. Yummy...
Den ser ikke stort mer apetittelig ut på innsiden...
Men Jeanette lar seg ikke stoppe, hun smaker faktisk på svineriet...
Vi benyttet også denne ukens fridag til en tur ned til sentrum. Og denne gangen, endelig, var pølsevogna som Gunther alltid ser etter, stasjonert i en av gågatene...

En sekkepipe-spiller som ikke var helt temmet underholdt oss attåt pølsegildet...
Sunniva sov seg gjennom nesten hele byturen. Ikke verst, med tanke på alle mageproblemene hun har hatt de siste ukene (vi har 3 kiropraktor-besøk bak oss denne uken)...
Vi kjøpte nye klær til henne i dag. Legg spesielt merke til de moteriktige sokkene...
Mer stoff og nye bilder av vår lille prinsesse følger neste helg, etter enda en travel skoleuke.

SUPER-SUNNIVA FLYR IGJEN !

Vi kjenner alle til konseptet med superhelter. Slike folk som Superman, Batman og Spiderman. Felles for dem alle er at de kler seg i trikot, kappe, og underbukse utenpå trikoten. Vel, en ny superhelt har sett dagens lys. Da vi skulle ta en av sparkebuksene på Sunniva i dag, har hun vokst så mye at den sitter ganske så åletrangt på henne, akkurat som en trikot. Og dermed var Super-Sunniva et faktum. Underverdenen i Perth skjelver i sine grunnvoller...

Ellers har dette vært en litt mer krevende studieuke enn den forrige. Sunniva har hatt en god del vondt i magen, og det har gått utover både nattesøvnen og lesemengden til mamma og pappa. Men innimellom får vi tid til litt kunnskaps-input...
Nå må det sies at Sunniva ikke har vært i dårlig humør hele uken på grunn av mageproblemene sine. Bare se på disse bildene...



Det var en stor dag i Sunnivas liv tidligere denne uken da hun oppdaget sitt eget speilbilde. Den nye leken hennes går ut på å sparke til speilet. God trening til hun skal bli passningslegger på FK Vidars damelag...
Etter en lang studieuke var det fint å få en fridag og en tur ned til sentrum...
Her traff vi på musikerne i "Laliya", som spiller en meditativ instrumentalmusikk med røtter i blant annet aboriginermusikken. De spilte her en gang vi var nede i sentrum for et halvt år siden, og da kjøpte vi platen deres, Just Like River. Den er finfin til å roe ned Sunniva med. Og det sa vi til dem...
Hovedmålet med denne downtown-turen var at Jeanette skulle få seg en tur til frisøren. Et slikt frisørbesøk er jo ikke gjort i en håndvending, så underveis måtte Sunniva mates...
Frisøren gjorde en utmerket jobb...
Det gode resultatet ble behørig feiret, med deilig italiensk is...
I kveld har Gunther vært på kino (se filmomtale i spalten til venstre), mens Jeanette og Sunniva har vært og gått tur sammen med Elisabeth langs en nydelig promenade nord for sentrum, like ved Hillarys...

I morgen starter en ny studieuke med lite tid til blogg-skriving, men til helgen skal deres hunger atter mettes, kjære blogg-lesere...

FØRSTE SKOLEUKE I DET NYE SEMESTERET

Nå er det søndag, vi har fri etter en lang skoleuke, og endelig tid til å fore dere blogg-junkies med nytt materiale. Det har vært spennende for mamma å skulle begynne på skolen, lange dager med forelesninger, og mating av Sunniva i pausene.
Pappa prøver å få lest litt innimellom slagene, det har gått ganske bra, man kom gjennom alt stoffet for første uke. Spennende greier med psykologi, selv om Sunniva kanskje ikke synes det...
Til ære for besteforeldre og andre fanatiske Sunniva-fans der hjemme, følger her en drøss med bilder av vår lille arving, nye bilder fra denne uken:








Håper denne dosen hjelper de mest ihuga supporterne til å holde ut enda en uke uten blogg-oppdateringer (på grunn av vår nye travle hverdag). Ellers prøver vi å få tid til litt andre ting også, for eksempel Settlers-spill, her sammen med Elisabeth, en av Jeanettes klassevenninner, og tidligere samboer i Simper Street:
Settlers-kjennere vil legge merke til at det ikke er det originale Settlers det er snakk om her, men utvidelsen Settlers Sjøfarer. Man tar utgangspunkt i øya fra original-spillet, og sper på med masse hav og små-øyer, som man skal bygge skipslei ut til for å bygge hus og veier der. Og i tillegg til den svarte røveren fra original-spillet, er det også med en sjørøver her! Som dere forstår: utrolig kjekt. Anne Lill og Odden, samt andre venner av oss hjemme, må bare forberede seg på at vi kommer til å utfordre dere i Settlers Sjøfarer når vi kommer hjem til Norge...
På lørdag reiste Jeanette og Sunniva sammen med noen av de andre i klassen til en dyrepark sør for Perth (Gunther ble hjemme og leste om psykiatriske lidelser, den kjipingen...)
Sunniva har jo, som tidligere fortalte på bloggen, truffet mange av dyrene i Australia, og alt de har å gjøre. Denne gangen tok hun en mer internasjonal vri:



Før noen ringer til barnevernet, må vi skynde oss å påpeke at det var et tjukt og godt glass mellom Sunniva og denne rakkeren:
Denne oversikten viser mange av de fuglene vi kan treffe på her i Australia, ikke minst rundt den mye omtalte Herdsman Lake. Blant annet er det ikke uvanlig at vi støter på ville papegøyer her...
Mange av de spesielle steinformasjonene som er å finne i dette landet, er også utstilt i dyreparken...
Og selvsagt hører det med litt finfin aboriginerkunst:
Neste helg blir det mer herfra, følg med og kos dere i vinterkulden:)