SYDNEY ER EN DEILIG BY !!

Etter 6 uker med skole og praksis, var det endelig mid-semester break og påskeferie, og en familie av stolte vest-australiere stod opp klokken 3 på natten Langfredag for å rekke flyet som skulle over kontinentet. Etter en 4 og 1/2 times flytur (Sunnivas første i livet), landet vi i Sydney, 3969 kilometer fra Perth. Sunniva oppførte seg eksemplarisk på flyturen. Med andre ord: hun sov....
Vi tok drosje til Manlys Bed and Breakfast, et deilig sted å bo, de 5 nettene vi skulle være i østkyst-byen...
Det første vi så da vi kikket ut av vinduet, var denne røveren. På forhånd hadde vi fått vite at edderkoppene i Sydney generelt sett er farligere å ha med å gjøre enn de vi har hjemme i Perth. Kjekt...
Manly, bydelen der vi bodde, er en forstad til Sydney, nærmere bestemt en surfe-suburb, som ligger helt ute ved havet (til forskjell fra Sydney sentrum, som ligger inne i en bukt). Manly var veldig koselig, med kjekke gågater, koselige restauranter, og en flott strand...
Litt morsomt var det jo at Manly Bed and Breakfast ikke serverte frokost. Isteden fikk vi gratis-billetter til frokost-restauranter i Manly, og det var et glimrende alternativ. Den restauranten vi oppsøkte første morgenen var så bra at vi hadde alle frokostene der. For å ikke glemme å nevne det: skal noen av våre blogglesere til Sydney på ferie, så anbefaler vi Manly Bed and Breakfast varmt. Ta kontakt med oss for nærmere detaljer.
Enda en finfin ting med Manly er at det er så enkelt å komme til Sydney sentrum herfra. En koselig 30 minutters ferjetur...
...gjennom praktfull kyst-natur...
...til Sydney Harbour åpenbarer seg i all sin prakt. Det er en klisjè at Sydney Opera House er utrolig vakkert og fascinerende. Men vi sier det likevel. Vi koster på oss noen bilder av bygningen fra forskjellige vinkler, alle tatt fra ferja...


Sunniva tar det som vel må kunne kalles Australias nasjonalbygg nærmere i øyensyn...
Harbour Bridge er et annet kjent landemerke i Sydney. Vi kjørte over denne da vi tok taxi fra flyplassen til Manley, og ble anbefalt å gå en tur over den. Men så langt kom vi aldri...
Man trenger ikke dra ut i bushen for å støte på aboriginere i full habitt. Man finner dem midt i tjukkeste Sydney...
Perth er en storby, og vi har vist skyskraperne fra hjembyen på bloggen tidligere. Men de kommer til kort i forhold til verdensbyen Sydney. Dette var en annen divisjon...
Den høyeste bygningen ikke bare i byen, men i hele Australia, er Sydney Tower, 260 meter høy...
Så her måtte vi selvsagt opp en tur og kikke...
Sunniva ser ikke ut til å slite med høydeskrekk. Ihvertfall ikke ennå (til de som nå leter frem nummeret til Barnevernet på Gule Sider, det er et vindu bak vårt lille avkom)...
På 1.Påskedag oppsøkte vi den norske sjømannskirken i Sydney. Det skal sies at undertegnede har en filosofi om at når man reiser på ferie fra Norge til det eksotiske utland, så er ikke det viktigste her i livet å oppsøke nordmenn på norske steder. Men det blir litt annerledes når man bor i utlandet i 2 år...
Det var veldig godt å få komme på gudstjeneste på påskedagen, og bli minnet igjen om budskapet om Jesu oppstandelse, i det enkle kirkerommet...
I Perth finnes det ikke norsk sjømannskirke, noe vi merket veldig på kroppen på juleaften. Her i Sydney fant vi norsk snop og mat, og det gikk med litt penger i denne sjappa...
Etter gudstjeneste og kirkekaffe (selvsagt med utmerkede vaffler!) spaserte vi tilbake til Manly gjennom et nydelig område langs sjøen...
Ikke fullt så nydelig kanskje at vi passerte noe sånt som 300 (!) edderkopper av det samme digre slaget som den vi hadde utenfor soveromsvinduet. Maken til dette har vi ikke i Perth. Klikk på bildet for å få detaljer av disse beistene...
Kebab i Manly til middag...
Og deretter en tur på markedet...
Sunniva, som var på sitt livs første reise, har oppført seg veldig bra, selv om vi har merket at hun har vært litt mer stresset enn i sine vante omgivelser...
Tilbake i Sydney sentrum dagen etter, og vi merker oss at folk på østkysten har fornuftig smak når det gjelder fotball...
Vi skal ta toget i dag, og Sunniva er ikke helt happy med den planen...
Men det kommer seg. Vi er på en to timers tur vestover, til Blue Mountains...
Et nydelig fjellområde. Og der det er fjell, er det også bakker. Bratte bakker. Og jernbanespor ned de bratte bakkene. Vi måtte jo selvsagt prøve oss på verdens bratteste jernbane. 50 graders helling på det verste...
Men også denne galskapen tok Sunniva med knusende ro...
Fjellformasjonen i bakgrunnen heter The Three Sisters...
Den sinnsykt bratte jernbanen tok oss ned til regnskogen, som bærer preg av mye kullmine-historie...
Tilbake på togstasjonen i kveldingen, klare for retur til Sydney...
Vel tilbake i Sydney, får vi se Harbour Bridge i nattelys...
Enda en ny dag, og denne gangen går turen til legendariske Bondi Beach...
Vi vest-australiere har da strender så det holder, og de står neppe tilbake for Bondi. Men denne stranden er så berømt, det er nok Australias mest kjente strand (og det sier ikke lite), så vi måtte jo ta oss et bad her...
En deilig strand, med flotte klippeformasjoner rundt. Det ser vi ikke så mye av i Perth, der det er mye flatere...
Siste dag i Sydney, og vi tar oss en spasertur i naturen utenfor Manly...
Barnevognen setter litt begrensninger på hvor vi kan ferdes i denne villmarken...
Så måtte vi ta avskjed med Operahuset og Sydney, og sette oss på flyet hjemover. Det har vært en finfin uke, og Sydney anbefales varmt (selv om bloggleserne selvsagt forventes å prioritere Perth hvis de skal til Australia før vi reiser hjem til Norge...)

EDDERKOPP-INVASJON PÅ SOVEROMMET

(Illustrasjonsfoto...)

Enda en uke er unnagjort i Pearson Street, og denne ble avsluttet med en mindre festlig opplevelse på søndag kveld. Jeanette gikk inn på soverommet og oppdaget ca 30 små edderkopp-unger som var spredd på taket og veggen i det ene hjørnet. Gunther (The Exterminator) fant frem støvsugeren, og gjorde kål på hele hurven. Vi mente også å finne ut hvor de kom fra, det virket som de kom ut fra en sprekk i den ene dørlisten. Så The Exterminator slo til igjen og dynket sprekken med hårsprai. Litt senere gjorde Jeanette enda en uhyggelig oppdagelse: Det som antagelig var moren til alle de søte småbeistene, gjemte seg på gulvet under skapdøren. Så The Exterminator slo på støvsugeren igjen, og denne gangen smalt det godt nedover røret, for denne rakkeren var svær! Vi tok oss ikke tid til å ta bilde av den (illustrasjonsbildet er fra en bekjentskap vi gjorde i den forrige boligen), og tanken på at vi hadde et edderkoppbol i leiligheten (og at de søte små etterhvert kanskje skulle bli like stor som mor), satte nervene våre på høyspenn. Så her ble det ingen hyggelige familiebilder. Forhåpentligvis har vi tatt knekken på denne lille kjernefamilien en gang for alle.

Ellers har uken vært preget av mye skolearbeid, og en liten datter som ikke er i form. Mye magevondt, og mange turer til kiropraktor har det blitt denne uken også. Men, det har da vært noen hyggelige opplevelser. Forrige uke hadde vi en koselig kveld i Hillarys sammen med våre tidligere samboere, Elisabeth og Michael...


Et av ukas store høydepunkt var at Sunniva har tatt et nytt stort skritt på livets landevei, og funnet en ny hobby: Å gripe etter ting. Mamma og pappa er VELDIG stolte, og pappa har begynt å tenke på hvordan CD-samlingen heretter skal beskyttes...

Men enda gildere er det at Sunniva har fått skikkelig dreis på bønne-livet, som seg hør og bør en god prestedatter. Den skal tidlig krøkes...

Til ære for fansen avslutter vi med et knippe blinkskudd som er tatt i uken som har gått, av vår lille arving...






Det var alt for denne gang, de neste to ukene skal Jeanette ha praksis, men vi skal komme på banen igjen til helgen med mer nytt fra oss og kanskje noen bilder fra sykehuset Jeanette er på. Vi kan tross alt ikke BARE vise bilder av Sunniva:) Men vi avslutter med et til av henne likevel. God natt!