Utenfor Perth, 20 km fra fastlandet, ligger Rottnest Island. Øya er kanskje mest kjent for sine Quokka, små kenguruer som har mange likheter med rotter. Nederlenderen som "oppdaget" øya trodde disse småkrypene var rotter, og kalte den "rotterede-øya", Rottnest Island, som den også heter i dag. Hit drog vi på torsdagen...
Stedet har en trist historie: På 1800-tallet var den en fangeøy for aboroginere. De hvite deporterte aboroginere hit, ikke fordi de hadde gjort noe galt, men ganske enkelt fordi de var i veien for de hvite...
En mørk historie altså, men i dag er øya en av de mest attraktive turistmagnetene i Vest-Australia, og ikke uten grunn, her er det masse gildt å ta seg til. Vi begynte med å oppsøke en vakker liten strand med klipper rundt, og korallrev i vannet...
Den oppmerksomme leser har nok lagt merke til at Sunniva og mamma mangler på disse bildene. De som har vært spedbarnsforeldre, kan sikkert også tenke seg grunnen til dette: Sunniva har vært mye urolig i det siste, derfor ville Jeanette heller bli hjemme med henne denne dagen. Men vi ville at svigers skulle få se Rottnest, så Gunther tok dem med...
Mens landkrabbene koste seg i solen, gjorde Gunther en oppdagelsesferd blant korallrevene...
Etter hvert ble vinden så kraftig at sandføyka ble et problem, så da flyttet vi oss noen hundre meter, inn i denne sjørøverbukta...
Her var det steingrunn å ligge på i steden for sand, så svigers fortsatte solingen...
...og Gunther forstatte snorklingen, blandt det som skal være de flotteste korall-områdene på Rottnest...
Nydelig øy, dette her...
Etter soling og snorkling, var det tid for å oppdage mer av Rottnest. Derfor satte vi oss på en buss som gikk rundt hele øya...
Herfra fikk vi glimrende utsikt utallige strender, bukter, og skipsvrak...
Dette var en buss vi kunne hoppe av og på (på den neste som kom forbi, selvsagt), så vi tok en tur av ved det store fyrtårnet midt på øya...
Fyret ligger på Rottnests høyeste punkt, hvilket ikke sier så mye, men utsikten er fin, her i retning mot fastlandet...
Etter bussturen var det tid for kaffe- og berlinerbollepause...
Når det gjelder Quokkaene, så møtte vi på flere av dem i løpet av dagen. Men nå var tiden inne til å jakte på dem for alvor, for å få det optimale bildet av rotte-kenguruene. De var lette og finne, og samarbeidsvillige var de også...
Det spesielle med disse små røverne, er at det kun er på denne lille øya, og ingen andre steder på planeten at man finner Quokkaer.
Undertegnede fant ut hva Quokkaene spiste, og klarte å bestikke seg til å bli god kompis med en av dem...
Kanskje ikke helt stuerent at presten (riktignok i permisjon...) oppfordrer til lovbrudd. Det vanker nemlig en bot på 50 dollar hvis man blir tatt på fersken i å mate Quokkaen, og vi så ikke mindre enn 2 politibiler på Rottnest. Men jeg velger å tolke det som at matingsforbudet handler om å gi dem "menneskemat", og ikke de bærene som denne karen allerede knasket på...
En lang dag på Rottnest Island nærmer seg slutten, her venter vi på båten tilbake til Fremantle...
Det var godt å komme hjem til Jeanette og Sunniva etter en lang dag borte fra dem...
Utenfor Perth, 20 km fra fastlandet, ligger Rottnest Island. Øya er kanskje mest kjent for sine Quokka, små kenguruer som har mange likheter med rotter. Nederlenderen som "oppdaget" øya trodde disse småkrypene var rotter, og kalte den "rotterede-øya", Rottnest Island, som den også heter i dag. Hit drog vi på torsdagen...
Stedet har en trist historie: På 1800-tallet var den en fangeøy for aboroginere. De hvite deporterte aboroginere hit, ikke fordi de hadde gjort noe galt, men ganske enkelt fordi de var i veien for de hvite... 
En mørk historie altså, men i dag er øya en av de mest attraktive turistmagnetene i Vest-Australia, og ikke uten grunn, her er det masse gildt å ta seg til. Vi begynte med å oppsøke en vakker liten strand med klipper rundt, og korallrev i vannet...
Den oppmerksomme leser har nok lagt merke til at Sunniva og mamma mangler på disse bildene. De som har vært spedbarnsforeldre, kan sikkert også tenke seg grunnen til dette: Sunniva har vært mye urolig i det siste, derfor ville Jeanette heller bli hjemme med henne denne dagen. Men vi ville at svigers skulle få se Rottnest, så Gunther tok dem med...
Mens landkrabbene koste seg i solen, gjorde Gunther en oppdagelsesferd blant korallrevene...
Etter hvert ble vinden så kraftig at sandføyka ble et problem, så da flyttet vi oss noen hundre meter, inn i denne sjørøverbukta...
Her var det steingrunn å ligge på i steden for sand, så svigers fortsatte solingen...
...og Gunther forstatte snorklingen, blandt det som skal være de flotteste korall-områdene på Rottnest...
Nydelig øy, dette her...
Etter soling og snorkling, var det tid for å oppdage mer av Rottnest. Derfor satte vi oss på en buss som gikk rundt hele øya... 
Herfra fikk vi glimrende utsikt utallige strender, bukter, og skipsvrak...
Dette var en buss vi kunne hoppe av og på (på den neste som kom forbi, selvsagt), så vi tok en tur av ved det store fyrtårnet midt på øya...
Fyret ligger på Rottnests høyeste punkt, hvilket ikke sier så mye, men utsikten er fin, her i retning mot fastlandet...
Etter bussturen var det tid for kaffe- og berlinerbollepause...
Når det gjelder Quokkaene, så møtte vi på flere av dem i løpet av dagen. Men nå var tiden inne til å jakte på dem for alvor, for å få det optimale bildet av rotte-kenguruene. De var lette og finne, og samarbeidsvillige var de også...
Det spesielle med disse små røverne, er at det kun er på denne lille øya, og ingen andre steder på planeten at man finner Quokkaer.
Undertegnede fant ut hva Quokkaene spiste, og klarte å bestikke seg til å bli god kompis med en av dem...
Kanskje ikke helt stuerent at presten (riktignok i permisjon...) oppfordrer til lovbrudd. Det vanker nemlig en bot på 50 dollar hvis man blir tatt på fersken i å mate Quokkaen, og vi så ikke mindre enn 2 politibiler på Rottnest. Men jeg velger å tolke det som at matingsforbudet handler om å gi dem "menneskemat", og ikke de bærene som denne karen allerede knasket på... 
En lang dag på Rottnest Island nærmer seg slutten, her venter vi på båten tilbake til Fremantle...
Det var godt å komme hjem til Jeanette og Sunniva etter en lang dag borte fra dem...
1 comment:
Kjære hele familien min!
I morgen blir en stor dag for dere, tenk Sunniva skal døpes. Det må være litt spesielt å gjøre det der nede, tror at ingen tenkte den tanken for to år siden...
Dere skal vel feire med god mat og drikke og ha fint selskap for dåpsbarnet da, alle i finstas og med sommerfugler i magen. Håper det blir en fin opplevese for alle, og at dere tenker på oss her hjemme som så gjerne skulle vært med på festen.
Kjære Sunniva. Du er ei nydelig jente som jeg gleder meg så mye til å bli kjent med. Vi her på Sandnes tenker på deg hver dag. Du har noen fantastiske mennesker som foreldre, du er heldig. Vær grei med dem:) Kysser og klemmer fra tante lill som savner deg. PS! Du må ikke være redd å gi beskjed om du mener presten er frekk når han hiver vann på deg.
Post a Comment