17. mai feiring her i Perth er noe HELT annet enn hjemme. Men 17.mai-frokosten, hos Birgitte og Ørjan, var ikke så ulik den vi ville hatt hjemme på berget...
Her stod erke-norsk mat på menyen...
Her er ikke Sunniva den yngste, Tilla er snart to måneder gammel. Myke menn (Michael og bloggskribenten), med Sunniva og Tilla:
Sunniva fikk være med under dingeldangel-apparatet til Tilla. "Pappa, jeg vil også ha en sånn en..."
Det er ikke bare de voksne som trenger frokost. Her må batteriene lades foran den store feiringen...
Så forflyttet vi oss ned til sentrum, der studentorganisasjonen ANSA hadde tromlet sammen til nasjonaldagsmarkering...
17.mai-tog hører med, selv når vi er på den andre siden av kloden. Toget ble eskortert av politiet, og gikk ca. en kilometer gjennom gågatene. En av våre kjenninger her nede ble spurt av noen tilskuere: "What are you rallying for?", som betyr "Hva handler demonstrasjonen deres om?"
Etterpå var det tid for enda en ur-tradisjonell 17.-mai ingrediens: Pølser...
Til og med utlodning av norske forsyninger som makrell i tomat og kvikk-lunsj stod på programmet...
Det var deilig vær denne dagen, det er en av fordelene med å feire 17. mai i Perth, en er nesten garantert fint vær (men det var visst like fint hjemme i Stavanger-området dette året)...
Dagen ble avsluttet med at hele den norske kolonien inntok en koselig pub nede ved elven (vet ikke helt om Sunniva når opp til aldersgrensen på denne puben)...
Ellers fra uken som har gått er det å melde at Sunniva nå har vokst ut av sitt første badekar, og derfor har vi forflyttet badingen til grov-vasken på badet...
Dette med å bli puttet i vasken, vil nok vekke visse assosiasjoner hos Pondus-fansen blant våre lesere. Mannen til Jokkes mor, den tyske playboyen/gammelgrisen Gunther (!), pleier ofte å havne i vasken etter mindre heldige ordvekslinger med sin elskede (klikk på bildet for detaljer)...
Det må også nevnes at Sunniva når som helst nå vil oppdage føttene sine. Da blir det antagelig til at hun putter dem i munnen, som hun gjør med alt annet hun får tak i (her hjelper vi henne riktignok litt)...
Vi tar med noen flere ferske Sunniva-bilder til slutt, til glede for fansen...
Det var alt for denne gang. Neste helg reiser vi på tur til deilige Margaret River, et av Australias mest kjente og vakreste vinmark-områder. Der har vi booket oss for 2 netter på Bed and Breakfast, og skal slappe deilig av hele helgen før eksamens-innspurten begynner...
Vi skal lage en fyldig rapport fra Margaret River-turen i slutten av neste helg. Ha en fin uke, husk å legge igjen en kommentar:)
17. mai feiring her i Perth er noe HELT annet enn hjemme. Men 17.mai-frokosten, hos Birgitte og Ørjan, var ikke så ulik den vi ville hatt hjemme på berget...
Her stod erke-norsk mat på menyen...
Her er ikke Sunniva den yngste, Tilla er snart to måneder gammel. Myke menn (Michael og bloggskribenten), med Sunniva og Tilla:
Sunniva fikk være med under dingeldangel-apparatet til Tilla. "Pappa, jeg vil også ha en sånn en..."
Det er ikke bare de voksne som trenger frokost. Her må batteriene lades foran den store feiringen...
Så forflyttet vi oss ned til sentrum, der studentorganisasjonen ANSA hadde tromlet sammen til nasjonaldagsmarkering...
17.mai-tog hører med, selv når vi er på den andre siden av kloden. Toget ble eskortert av politiet, og gikk ca. en kilometer gjennom gågatene. En av våre kjenninger her nede ble spurt av noen tilskuere: "What are you rallying for?", som betyr "Hva handler demonstrasjonen deres om?"
Etterpå var det tid for enda en ur-tradisjonell 17.-mai ingrediens: Pølser...
Til og med utlodning av norske forsyninger som makrell i tomat og kvikk-lunsj stod på programmet...
Det var deilig vær denne dagen, det er en av fordelene med å feire 17. mai i Perth, en er nesten garantert fint vær (men det var visst like fint hjemme i Stavanger-området dette året)...
Dagen ble avsluttet med at hele den norske kolonien inntok en koselig pub nede ved elven (vet ikke helt om Sunniva når opp til aldersgrensen på denne puben)...
Ellers fra uken som har gått er det å melde at Sunniva nå har vokst ut av sitt første badekar, og derfor har vi forflyttet badingen til grov-vasken på badet...
Dette med å bli puttet i vasken, vil nok vekke visse assosiasjoner hos Pondus-fansen blant våre lesere. Mannen til Jokkes mor, den tyske playboyen/gammelgrisen Gunther (!), pleier ofte å havne i vasken etter mindre heldige ordvekslinger med sin elskede (klikk på bildet for detaljer)...
Det må også nevnes at Sunniva når som helst nå vil oppdage føttene sine. Da blir det antagelig til at hun putter dem i munnen, som hun gjør med alt annet hun får tak i (her hjelper vi henne riktignok litt)...
Vi tar med noen flere ferske Sunniva-bilder til slutt, til glede for fansen...
Det var alt for denne gang. Neste helg reiser vi på tur til deilige Margaret River, et av Australias mest kjente og vakreste vinmark-områder. Der har vi booket oss for 2 netter på Bed and Breakfast, og skal slappe deilig av hele helgen før eksamens-innspurten begynner...
Vi skal lage en fyldig rapport fra Margaret River-turen i slutten av neste helg. Ha en fin uke, husk å legge igjen en kommentar:)
5 comments:
hipp, hipp !!!
ja, det må eg sei var ein flotte feiring av nasjonaldagen. atte nogen down there trudde dokk demonstrerte, kan eg godt forstå. det har vel ikkje gått heilt roligt for seg. Det var nok bra at poltien fulgte dokk. Koss fekk dokk tak i så mange norske varer heilt der nere mod syd-pol-landet?
ang. sunniva. tenk atte hu har vokst ut av badekaret sitt. bare godt atte hu kan komma heim te farmor, så kan hu få plaska i fugladammen på verandaen, og vissete det skulle bli kaldt, kan hu få krypa i badekaret og lega med andå (som alltid svømme med hode ner). godt å se koss hu trives og vokse.
ang. den derre stripå, eg synes det er ikkje kjekt å få sånne hentydninger te min figur (eg heite jo og else og er ikkje heilt slanke.) men eg kjøpe heller litt store kler. forresten var bunå mi for vide te meg nå. må visst fjerna den sylvplatå som eg fekk lagt te beltet te bryllupet dokkers. vel, det går jo litt opp og ner, med vektå altså.
ellers er alt flott her hjemma. me var i selskap hos jorunn og magnar i går og spiste ein triretters med hjortesteik som hovedrett. itte desserten var det fritt fram i jordberskålå.
i dag, om någen få timer, komme sean m.fam. far har allerede gryta klar med hønsefrikkasé. men det blir bare ein rett hos oss. ittepå blir det varme eplekaga med is og nysteikte vafler. har kjøpt inn bringebær-, jordbær- og blåbærsyltetøy på spruteflasker. får håpa at hu deilige litla robyn lige någe av det. ellers vett eg at hu eg voldsomt glade i pommes. så me har kvalitetssikra oss med ein påse av det og.
ok, nå robe han far om at frokosten er klar, og då er det nok best at eg går med ein gong.
mange hilsen kniber og klemmer fra mor, sviger- og farmor på tau.
Heisann på Doke tre down under. Kjere deg Gunther. Vi forstår godt at du etterlyser kommentarer på bloggen. Vi veit og kor tidkrevjande det er å lage bloggpost. Det er og veldeg kjekt å sjå at nokon les den. Det såg veldeg koseleg ut på 17.mai feiringa Dykkar. Vi hadde ein veldeg asosial feiring. Vi kosa oss på terrassen og grilla. Lufta oss litt på kvelden og køyrde til Ølberg og kjøpte softis(distriktets beste?). Sunniva ser og ut til å kose seg på 17.mai. Ho er so trillande rund og god. Det er sant det farmor seier. Ein får lyst til å kniba ho litt. I dag har vi og kosa oss på terrassen og planta litt, for so å avslutte med ein herleg grillmiddag. Nam nam. No er vi gode og mette og klare for ein liten luftetur. Håpar Sunniva vert fort bra av forkjølinga si. Det er ikkje noko kjekt med sjuke ungar. Ha det kjempebra og so snakkast vi på blogg og telefon. Mange klemmar frå oss.
Tvi, tvi!
Pappaldinho.
Kjære dere, mine deilige familiemedlemmer som bor så utrolig langt borte. Nå er det jammen kveld igjen her. Dagene går super fort avgårde. Jobben vet dere tar noen timer hver dag. Den er kjekk altså, men den tar noen timer. De jeg jobber for er somregel skikkelig rusa, og husker ikke alltid at du har jobbet for dem heller. Så de timene en bruker kan jo noen ganger virke litt bortkasta.Men så er de jo søte og da, de gangene de husker deg... Å! er det deg! sier de da;)
Når jobben er gjort er det jammen ettermiddag alt. Middagen kommer alltid for sent på bordet så jeg lurer på om det er middag eller kvelds..Det gjør det litt vanskelig når det egentlig skulle vært kvelds, for vi har jo egentlig nettopp spist. Dere ser, det er vanskelig. Men jeg kaller det ikke noen tidsklemme altså, om dere trodde jeg hentydet til det. Det handler om disponering av tid faktisk. Når Odden blir rik skal jeg disponere tiden min mer på kafe å sånn. Det er livskvalitet. Cafe latte og ostekake med bringebær couolis.... Sjokolade... Men det blir når Odden blir rik. I mellomtiden blir det altså til at tiden vi har hver dag er et disponerings messig utfordrene tema i hodet mitt. Men jeg tror alle koser seg. Vi har jo hverandre pleier Odden å si. Det er jo helt sant.
Mamma og Leif var her i dag. Vi er ikke flinke å besøke dem. Vi er der aldri for tiden. Det er super dumt. Da kan vi begynne å snakke om vi disponerer tiden vår rett, når det går utover vår nærmeste familie... Vi har mange gode unnskyldninger for ikke å gå, hus, kjeller, trening, dusje, vanne, tørke av bordet, sånne unnskyldninger som er helt forståelige. Det betyr at det er helt griet at vi ikke kommer på besøk. Vi har det jo så travelt, stakkars oss. Det er godt vi er unge, for denne tiden får vi ikke igjen, nå må vi nyte alt fort for det er så mye vi må gjøre. Uansett så hadde mamma å de med seg gave til amalie sin bursdag siden de skal reise og vi skal reise. Amalie fikke klær og ble kjempeglad. Emil fikk og gave, han ble også glad. Leif fikk kake også han ble glad, ja mamma og var glad altså!!!
Sunniva er fantastisk. Jeg teller på dagene til dere kommer hjem!!kyss og klem fra meg.
Post a Comment