Så er Jeanette igang med sin andre 2-ukers praksis for semesteret. Forrige gang var det på en klinikk for psykiske lidelser, denne gangen er det på operasjonsavdelingen på St.John of God Hospital i Subiaco (bydelen der Sunniva ble født, men ikke samme sykehus). På dette sykehuset jobber det 6700 mennesker...
Her skal Jeanette blant annet være med på anestesi, sterilisering av instrumenter, operasjoner og oppvåkning...
Det er vanskelig å kle seg sterilt, reglene er STRENGE. Derfor har Jeanette fått med seg litt utstyr for å øve seg hjemme. Her viser hun frem operasjons-habitten:
Dette hodeplagget er påkrevd inne på operasjonssalen...
Dette sykehuset eies og drives av den katolske kirke, og her er det fromt så det holder. Sykehuset har et flott motto: "Kristi kjærlighet inspirerer oss"...
Sykehuset har fått sitt navn av en viss St.John of God. I foajeen fortelles det om John Cicade (som levde fra 1495-1550) at han gikk barføtt og enkelt kledd, og når han så en gammel mann ligge på bakken ute av stand til å røre seg, løftet John ham opp på skuldrene sine uten å nøle, og bar ham til sykehuset han hadde grunnlagt. Høres ut som en mann som praktiserte ekte kristendom...
Litt av et kallenavn å få, St.John of God. Hmmm...hva med St.Gunther av Gud? Nuvel...
Om pappa ikke har fått helgenstatus enda, så har han likefullt en viktig oppgave når mamma har praksis: Han skipper forelesninger og lesetid for å passe lille Sunniva...
En viktig del av denne jobben er å kjøre Sunniva til sykehuset hver tredje time så hun kan få seg en matbit. Det blir tid til litt lesing i sykehusets foajè når Sunniva får mat hos mamma...
En mett og glad liten prinsesse etter måltidet...
Men den første praksis-dagen var hun ikke så glad. Da gikk hun pappa SKIKKELIG på nervene. Det var skriking og ugreie fra begynnelse til slutt...
Da var det betraktelig mer stas å få en splitter ny tiger til dyresamlingen...
På tirsdag ble pappa 35 (!) år gammel, og det ble feiret med en bedre treretters på favorittrestauranten vår. Vi glemte selvsagt å ta med fotoapparatet dit. Men sjokoladekaka som Jeanette laget til bursdagsbarnet har vi fått knipset før den ble spist opp. Deilig...
Sunniva og Jeanette sin bursdagspresang til jubilanten var dette glimrende armbåndet...
Forøvrig fikk vi litt pes fra deler av hardcore-fansen etter forrige bloggpost, for der var det visstnok smått stell med Sunniva-bilder. Derfor legger vi ut en skikkelig dose denne gangen...
Ha en fin uke, ny bloggpost neste helg:)
Så er Jeanette igang med sin andre 2-ukers praksis for semesteret. Forrige gang var det på en klinikk for psykiske lidelser, denne gangen er det på operasjonsavdelingen på St.John of God Hospital i Subiaco (bydelen der Sunniva ble født, men ikke samme sykehus). På dette sykehuset jobber det 6700 mennesker...
Her skal Jeanette blant annet være med på anestesi, sterilisering av instrumenter, operasjoner og oppvåkning... 
Det er vanskelig å kle seg sterilt, reglene er STRENGE. Derfor har Jeanette fått med seg litt utstyr for å øve seg hjemme. Her viser hun frem operasjons-habitten:
Dette hodeplagget er påkrevd inne på operasjonssalen...
Dette sykehuset eies og drives av den katolske kirke, og her er det fromt så det holder. Sykehuset har et flott motto: "Kristi kjærlighet inspirerer oss"...
Sykehuset har fått sitt navn av en viss St.John of God. I foajeen fortelles det om John Cicade (som levde fra 1495-1550) at han gikk barføtt og enkelt kledd, og når han så en gammel mann ligge på bakken ute av stand til å røre seg, løftet John ham opp på skuldrene sine uten å nøle, og bar ham til sykehuset han hadde grunnlagt. Høres ut som en mann som praktiserte ekte kristendom...
Litt av et kallenavn å få, St.John of God. Hmmm...hva med St.Gunther av Gud? Nuvel...
Om pappa ikke har fått helgenstatus enda, så har han likefullt en viktig oppgave når mamma har praksis: Han skipper forelesninger og lesetid for å passe lille Sunniva...
En viktig del av denne jobben er å kjøre Sunniva til sykehuset hver tredje time så hun kan få seg en matbit. Det blir tid til litt lesing i sykehusets foajè når Sunniva får mat hos mamma... 
En mett og glad liten prinsesse etter måltidet...
Men den første praksis-dagen var hun ikke så glad. Da gikk hun pappa SKIKKELIG på nervene. Det var skriking og ugreie fra begynnelse til slutt...
Da var det betraktelig mer stas å få en splitter ny tiger til dyresamlingen...
På tirsdag ble pappa 35 (!) år gammel, og det ble feiret med en bedre treretters på favorittrestauranten vår. Vi glemte selvsagt å ta med fotoapparatet dit. Men sjokoladekaka som Jeanette laget til bursdagsbarnet har vi fått knipset før den ble spist opp. Deilig... 
Sunniva og Jeanette sin bursdagspresang til jubilanten var dette glimrende armbåndet...
Forøvrig fikk vi litt pes fra deler av hardcore-fansen etter forrige bloggpost, for der var det visstnok smått stell med Sunniva-bilder. Derfor legger vi ut en skikkelig dose denne gangen...
Ha en fin uke, ny bloggpost neste helg:)
2 comments:
Hei dere!
Du var super kul i den outfiten Jeanette. Jeg er så stolt av deg. Du er kjempeflink. Jeg gleder meg sånn til å se deg igjen. Det skal bli så kjekt. Jeg savner deg veldig og tenker på dere mange ganger til dagen hver dag. Det er så tomt uten deg her hjemme. Jeg trives best når jeg vet at du er i nærheten slik at det bare er til å treffes. Og nå da du har fått en baby, blir savnet enda større. Jeg har så lyst å være den kuleste tanta i verden ( ja utenom at du er det da...). Det var bra dere tok klagene til etterretning og la ut flere bilder av Sunniva denne gangen. Hun er så deilig. Hun er stor?? Lang å sånn mener jeg. Her hjemme er det tomt i dag. Ungene er på ålgård. Odden er fyllesyk og utrolig kjedelig å være med. Han kom hjem klokken seks i morges. Jeg har konsekvent vært ei dritsur kone i hele dag, og det står jeg for. Jeg er ikke helt blid enda altså. Det regner også. Kjipt. Jeg har ikke så mye å fortelle i deg på grunn av mitt fantastiske humør:) Jeg tror jeg må skrive mer når jeg er glad. Jeg la forresten ut bildet av en kjole på Facebook. Den synes jeg er super kul. Jeg synes den er litt james bond og. Gleder meg masse til å reise nå. Det skal bli deilig å komme seg litt vekk. Forhåpentligvis er det litt varmere der også. Har lyst å gå med kjole. Jeg kjøpte en kjempefin her om dagen. Veldig glad i dere alle sammen. Hils presten og min søte Sunniva. lots of love anne lill
hei down there allesammen!
ja, det var litt av ein uniform du ska jobba i, jeanette. men bare det tjener te det gode, så har det jo sin misjon.
også er det veslegutten min så er blitt gammale av år. tenk det. men eg håpe at i sinn og skinn forblir du unge, sjølv om du er blitt litt tynne på toppen, så ser eg nå ikkje noen grå ennå - eller?
iallfall må du vera godt ung for å baska i vei med alt du har tatt deg fore, prest, student, ektemann og ikkje minst far te hu deiliga litla sjarmtrodlet sunniva. sørg for å holda deg i god form, husk du er femti når sunniva skal konfirmerast. det kreve møje av ein far med ein femten års flotte ungjenta i huset. men det er langt fram. eg må takka så mye, så mye for adle de yndige og flotte bildene av sunniva. glede meg te å få holde henner. eg telle knapper og dager til du jeanette og sunniva kommer heim til sommeren. eg har nyligt kjøpt ein gyngehest, men eg veit ikkje om du sunniva kan ri ennå. sei at han far skal lera deg sangen "ride, ride ranke..." osv.
ellers er å beretta fra tau: været har vært skiftande, men me har fått klipt hekk og planta mange fine blomster både utfor og innfor gjerdet. armane mine er ganske ømme itte ristingane med hekksakså.
men alt er en overgang. solå skinne, bunadskjortå henge nystrøken og sylvet er pussa. så då er det bare å venta på den store dagen. håpe med får brukbart ver. hadde eg kommt på det tidligare, skulle eg sendt et norskt flagg ner te sunniva. han far har spandert fira nye flagg på tilbud. "man må jo fornye seg litt", meinte han. han kunne heller trenga ein ny dress, men det vil han ikkje høyra snakk om. men sånn er han.
dokker får ha ei fine vega og feira syttende i lag med dei norske kameratane dokker har der nere.
hipp, hipp,
knib og klem fra oss på tau
Post a Comment