GRATULERER MED DAGEN EMIL!

I dag blir go`-gutten til tante Jeanette 9 år! Håper du får en knallkjekk dag med masse besøk av venner og familie, og gode kaker. Stor klem fra oss i Perth.

NÅ BEGYNNER ALVORET!

I morgen, mandag 26 februar, er det slutt på vår uanstendig lange sommerferie (3 måneder). Da drar Jeanette til Churchland Campus 10 minutters gange fra der vi bor, for å få med seg et info-møte om praksisen som hun skal ha dette semesteret. Gunther setter seg på sykkelen til Leederville togstasjon (15 minutters sykkeltur), og tar toget opp til bydelen Joondalup, der hans Campus er, for å få med seg de første forelesningene dette semesteret. Her kommer en liten presentasjon av de fagene vi skal slite med denne våren:

Jeanette skal for det første ha Praktisk sykepleie (prosedyrer). Det handler om å lære seg ulike sykepleie-prosedyrer, for eksempel hvordan sette sprøyter, lære om forskjellig teknisk utstyr, sårbehandling, kateterisering (au!) og mye annet:
Jeanette og Gunther på Churchland campus april 2006:
Gunther skal ta et fag som heter Learning and Motivation, og får dermed forhåpentligvis mer peiling på hvilke psykologiske prosesser som ligger bak menneskers valg, prioriteringer, og læring.
Jeanette skal ha Akutt og intensiv sykepleie. Dette faget skal gi forståelse for når det kreves akutt og intensiv sykepleie, hvilke symptomer en skal se etter, og hva som praktisk skal gjøres når den type sykepleie kreves.
Gunther skal ha et fag som heter Group process and group management, som handler om psykologien i gruppesammenhenger. Et fag som forhåpentligvis kommer godt med i en prestetjeneste som handler mye om å organisere eller lede smågrupper og team.
Jeanette skal fortsette å ha Patologi, det vil si sykdomslære. Der lærer hun om forskjellige sykdomsprosesser i kroppen, hva som går galt, og hva symptomene er. Første forelesning handler om genetiske sykdommer som man har fra fødselen av.
Gunther skal bryne seg på faget Abnormal Psychology, og her går han Jeanettes fagfelt i næringen. For her handler det om psykiske lidelser, hva de består i og hvordan de oppstår, alt fra depresjoner til tunge psykoser:
Jeanette skal ha Farmakologi, som handler om alle typer medisiner, hvordan og hvor de virker i kroppen. Dette er også et fag hun allerede har slitt med i to år. Det er fint med litt fysisk forstring i pausene på campus-plenen når man jobber med slike fag (april 2006)...
Gunthers siste fag dette semesteret er Research Methods 2, en fortsettelse av det minst relevante (men ganske kjekke) faget fra forrige semester. Her lærer presten hvordan man forsker innen psykologi, bl.a. hvordan man gjennomfører eksperimenter (aner ikke hva jeg skal bruke det til på prestekontoret...) Refill-kaffekoppen er en viktig følgesvenn og støttespiller på Joondalup campus...
Jeanette skal også ha Research, som også her er en innføring i hvordan man forsker, i hennes tilfelle hvordan dette gjøres i sykepleier-faget. Jeanette har absolutt ingen ambisjoner om å forske på sykepleie, så dette faget faller ikke helt i smak.

I tillegg til dette skal både Jeanette og Gunther studere Sunnivalogi...
...et fag om hvordan man tar seg av en deilig liten jente som krever oppmerksomhet døgnet rundt...
...samtidig som både mamma og pappa er fulltidstudenter. Den foreløpige planen er at Gunther drar til Joondalup på forelesninger på mandagen og onsdagen mens Jeanette har Sunniva. Så har han Sunniva på Jeanettes campus på tirsdagen og torsdagen, når Jeanette har sine forelesninger (vi var utrolig heldige som fikk forelseninger på forskjellige dager). Så får hun bare ta pause fra forelesningene når Sunniva skal ha mat. På fredagen får Jeanette besøk av klassevenninnen Elisabeth, og de kollokverer mens Gunther passer Sunniva. Så prøver Gunther å få lest litt på kveldene og på lørdagen. Hvordan vi skal gjøre det når Jeanette skal ha praksis, har vi vel ikke helt klekket ut enda, så det blir spennende...
Det som her er beskrevet, skulle gi to viktige opplysninger til dere, kjære blogglesere: For det første, at de av dere som ber til Gud, kanskje kan sende en liten påminnelse til Ham med jevne mellomrom om at vi trenger all den hjelp vi kan få for å få dette til. Og for det andre, at det neppe blir like mange oppdateringer på bloggen fremover, som det har vært til nå. Vi vet at det finnes hardcore blogg-junkies der ute, som rett og slett er avhengige av hyppige oppdateringer på bloggen vår. Vel, det blir dessverre slankekur nå fremover ser det ut til, med det kjøret vi har foran oss. Målet er likevel å klare å få tid til minst èn bloggoppdatering pr. uke.

DIKT FRA GUDFAREN

Harald, en av Sunnivas faddere (eller Gudfar, som undertegnede synes er en tøffere tittel), har sendt et nydelig dikt til vårt lille avkom. Det er skrevet av Inger Hagerup, og fortjener en plass på bloggen synes vi:

Du er ung i dag, du er sterk i dag,
og den grønne jorden er din.
Fold dig ut som et knitrende silkeflagg
i den feiende, friske vind!

Du er full av sol og av gyllen vår,
og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønne år
og av timer rike og lange.

Fold dig ut i dag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave!

TUSEN TAKK FOR DÅPSGAVEN, FARMOR OG FARFAR!

I dag var det juleaften om igjen i Pearson Street. Farmor og farfar på Tau har sendt ned en diger pakke, som var full av kjekke ting. Først og fremst var det dåpsgaver til Sunniva: En koselig teddybjørn...
...en alle tiders dingeldangel-konstruksjon med opptrekkbar klassisk musikk til å ha over sengen...pappa er ikke noen handy-man, så han plundret en del før han fikk den sammen som den skulle være...
...men da den endelig var ferdig, slo den skikkelig an...
...alle dyrene i sengen var også synlig imponert...
Og så var det hoved-dåpsgaven fra farmor og farfar da...
En barnebibel!! Det er en perfekt dåpsgave!
Her finner vi alle de viktigste fortellingene i Bibelen, fortalt på en måte som små barn kan forstå (selv om Sunniva nok er litt for liten enda...), og koselige illustrasjoner. Her er for eksempel fortellingen om Jesu dåp:
Men det var noe kjekt til pappa også i esken fra farmor og farfar på Tau: En Pondus-kalender, som har fått hedersplassen på den ene døren. Dette var veldig kjekt...
For hver måned er det en dobbelstripe av ypperste kvalitet. I februar får Jokke nok en gang besøk på platebutikken av musikknerden med ekstremt smal smak, han som spør etter Jimmy the Weed and the Misty Forfingers Rythm & Jazz Incorporateds album The Cleveland Monosessions (klikk på bildet for å se detaljer). ...
Tusen takk farmor og farfar, dette var en VELDIG kjekk pakke å få!
Det er stor stas med besteforeldre, det er ingen tvil om det!

SUNNIVA SNAKKER MED FARMOR

Det er mye kjekt med å bo i Australia, men det har sine skyggesider også. Det aller verste er at de fleste av våre nærmeste hjemme ikke har fått hilse på lille Sunniva. Farmor og farfar for eksempel, får ikke treffe henne før Jeanette tar henne til Norge en tur til sommeren. Da er det ihvertfall godt å ha telefon. Her har pappa satt på telefonhøytaleren, slik at farmor kan rope "Sunniva!" til barnebarnet sitt. Og den lille later til å begynne å kjenne igjen navnet sitt...

TUSEN TAKK FOR DENNE GANGEN, MORMOR OG LEIF!!

Fredag ettermiddag, etter en hyggelig handle- og kafètur i Subiaco, kom den uungåelige kjøreturen ut til flyplassen, der vi tok avskjed med Anne Margrethe og Leif. Avskjeder er ikke hyggelige, og denne var av den virkelig triste sorten. Det har vært en STOR glede for oss å ha dere boende hos oss i 3 uker, og dele noe av livet vårt og opplevelsene våre med dere. Ikke minst har det vært godt for oss at ihvertfall noen av våre nærmeste har fått hilse på Sunniva, og dere har også hjulpet oss nybakte foreldre masse med henne. Tusen takk skal dere ha! Ca. halvannen time etter at dette skrives, lander dere i Stavanger. Vi gleder oss til å høre fra dere igjen, og til å lese kommentarene deres på bloggen vår fremover. Det er fint å tenke på at dere to har en spesiell mulighet til å forstå og leve dere inn i de tingene vi skriver om. Og til alle dere andre blogg-lesere som har fulgt med under svigers sitt opphold her nede: Håper det dere har lest og sett har vært en god reklame, for vi tar veldig gjerne imot mer besøk :)

DYRENE I AUSTRALIA OG ALT DE HAR Å GJØRE...

Tirsdag gikk turen til Marapana Wildlife Center. Vi kan ikke ha svigers i Australia i 3 uker uten at de har fått se kenguruer (vi spiste riktignok kenguru her forleden, men det er vel ikke helt det samme...) Dessuten har Sunniva levd i snart 5 uker, uten å ha hilst på kenguru. Dette måtte vi som dere skjønner gjøre noe med. Men først må hun bades og gjøres klar til turen...
Da Sunniva fikk vite at vi skulle hilse på alle de australske proto-dyrene denne dagen, lot reaksjonen ikke vente på seg...


Til slutt var hun klar for møtet med villdyrene...
Dette var egentlig en ganske lam park, men målet var å få nærkontakt med dyrene, og det fikk vi i høyeste grad. Vi møtte Emu-er, ganske usympatiske beist, spør du meg, vi ble angrepet av en slik da vi var i Broome i høst...
Dingoen er et annet veldig typisk australsk dyr, selv om den er å finne på andre kontinenter også. Dingoen er en villhund, den har fellestrekk både med ulv og med moderne hunder. Mange forbinder nok dingoen med filmen A cry in the dark med Meryl Streep, om moren som anklages for drap etter at en dingo tok babyen hennes i den australske bushen. Disse dingoene er heldigvis en smule snillere...


Men det australskeste av alle australske dyr er selvsagt Skippy himself...
Vanligvis er ikke kenguruene fullt så folkekjære som dette. Men her i parken er de tydeligvis vant til mennesker, og vet utmerket godt at det som regel vanker en godbit hvis man holder seg i nærheten av dem...


Det hører med til historien at ikke alle kenguruene i denne parken var like snille. Vi forvillet oss innenfor et gjerde, der en adskillig større kenguru rett og slett gikk løs på meg. Jeg kom fra hendelsen uten varige mèn, og her er vi trygt ute blant de snille kenguruene igjen. Tydeligvis er den berømte pungen som kengurubarna sitter i, også et matlager når de har krøpet ut fra den trygge lommen til mamma...
En annen sikker vinner blant dyrene i australia, er koala-bjørnen:
Ekstremt koselige dyr dette. Helt der oppe i eliten sammen med pandaen i Kina. Men vi får neppe anledning til å ta med oss en sånn hjem til Norge...
En av tingene Jeanette SKAL gjøre før vi reiser hjem til Norge, er å holde en koala. Her i parken er dette mulig å få til (mot en liten godtgjørelse på 15 dollar), men akkurat nå er de aktuelle holde-koalaene gravide eller under trening. Så vi må nok tilbake hit. Kanskje vi skal ta med Tone Karin og co hit når de kommer i september?

Koalaen ble nesten utryddet i begynnelsen av 1900-tallet, på grunn av den gilde pelsen, og den er fortsatt utrydningstruet.


Python-slange var det også her i parken, men den fikk vi ikke muligheten til å klappe. Disse røverne er å finne i de nordlige deler av landet, der undertegnede skal på bush-tur i juli...
Og så var det papegøyer her. Disse måtte ikke få komme for nær ørene våre, for da ville de visstnok hakke løs på dem...
Men denne var mest interessert i å stille klokken min...

Leif fant enda en selskapsjuk fugl...
Et annet veldig australsk dyr er wombaten.

Denne sluggeren er ett år gammel og veier 15 kilo. Dyrepasseren sa at om 5-6 måneder vil den antagelig veie 25 kilo...
Mange kjekke dyr i denne parken, som dere skjønner. Lille Sunniva var fullstendig utslitt etter denne dagen. Men tror dere hun sov en hel natt sammenhengende for det om? :)