AMMETÅKE OG VÅKENETTER....

Alle sier at det blir så lite søvn på foreldrene, og spesielt på mamma, i spedbarnsperioden. Og det stemmer. Til og med i Pondus har de oppfattet det, denne stripen treffer spikeren midt på hodet: Pondus sin kone Beate har besøk av Jokkes samboer Camilla, nybakt mor (trykk på bildet for å forstørre)
Enhver anledning til et øyeblikk med søvn, gripes begjærlig:
Men lyspunkter er det også mange av. Bading har for eksempel blitt en av Sunnivas favorittgjøremål, ser det ut til:
Og pappa får litt kvalitetstid med jenta si innimellom:
Men mesteparten av tiden er det bare en ting som gir livet mening, virker det som, og da sies det klart ifra: Nå vil jeg til mamma og få pupp!!
Innimellom slagene får mamma litt tid til andre ting, som å prate litt med Sunnivas mormor på telefonen:
Ellers er det artig å se utviklingen til vår lille jente, mye har skjedd bare på disse første 10 dagene hun har vært ute i dagslyset. Bare se på alle de ansiktsuttrykkene hun kan varte opp med (bildene er litt uskarpe, fordi vi ikke vil plage henne for mye med close-up blitz)




Og så dette da, uttrykket hun satte opp da pappa fortalte at det ble 2-0 seier til Liverpool denne helgen over Sunnivas hatlag nummer 1, Chelsea:
Det er ikke bare nattevåke som er utfordrende med å ha et lite avkom i hus. Siden det spises døgnet rundt, så er Sunnivas mage stort sett alltid full, i likhet med bleiene. Men nå har også enda en legendarisk spedbarns-aktivitet begynt å fange Sunnivas interesse. Den beskrives godt hos Pondus, der Jokke forteller Pondus i telefonen hvordan han opplever det å bli far (nok en gang er det lurt å klikke på bildet for å få med detaljene)....
Takk til Leif som sendte denne til oss på mail:)

Det er veldig kjekt og veldig strevsomt med en liten jente i hus. Vi skulle ønske alle dere der hjemme kunne få treffe henne, men det må nok vente en god stund enda...

"SOM I ET LEKENDE SOLGLIMT..."

Etter en uke som pappa, skjønner jeg litt mer av hva han mente, den kloke Magnus Malm, som i sin bok Under Mandeltreet, skrev det på denne måten:

Barnet åpenbarer Gud:
krever alt
gir alt

uten makt
tvinger det mitt steinhjerte opp
til overflaten og etterlater meg om kvelden
jamrende
"meg fattige, syndige forelder..."

og når morgenen kommer
- et smil
som i et lekende solglimt
speiler Guds grenseløse nåde:
alt tilgitt
alt glemt
"elsker du meg i dag?"

(Pondus har en stripe som passer til enhver anledning, her ved Pondus sin lille datter Sneipen. Klikk på bildet for å forstørre.)

TIGERSLANGER OG ANNET SMÅPLUKK

I dag gikk familien Mjølhus Theiss enda en gang rundt Herdsman Lake, vannet like ved der vi bor:
Turen tar ca halvannen time å gå, og en del av løypa går gjennom et bush-lignende landskap. Her er sannsynligheten stor for å treffe på en av Tigerslangene som det står så mange skilt med advarsler om. Pappa er sterk og modig, så han går foran for å jage dem vekk...
Og sannelig traff vi på en i dag, på stien foran oss. På www.australianfauna.com/tigersnake.php fortelles det at denne slangen har dødelige bitt, i 2003 ble en eldre kvinne drept av en tigerslange. Det gikk bra med oss, vi fikk også tatt bilde av røveren:
Sunniva hadde sitt andre bad i livet i dag, og det første her hjemme i Pearson Street. Hun taklet det betraktelig bedre denne gangen.


I kveld hadde vi besøk i Pearson Street. Christer, Mette, lille Kiana, Caroline og Morten var innom og hilste på Sunniva, og spiste Jeanettes utmerkede skoleboller og kanel i svingene.
I morgen, onsdag, er Sunniva en uke gammel, og vi planlegger å gjøre vår første tur til Downtown Perth med henne. Skal bli spennende å se hvordan det kommer til å gå, Sunniva i storbyen. Følg med!

SUNNIVAS FØRSTE LIVERPOOL-SEIER !

Ser dere gleden i dette ansiktet? Dette er den dype, indre glede som en nybakt Liverpool-supporter opplever når livets første Pool-seier er et faktum. Pappa har lest for henne fra internett om 3-0 seieren over Watford, scoringer av Peter Crouch (2) og Craig Bellamy:
Dette er en stor dag for lille Sunniva, som gjennom 9 måneder har hørt pappa synge "You`ll never walk alone" for henne da hun lå i mammas mage.
Noen vil kanskje hevde det er en viss paralell mellom pappas indoktrinering av sin lille datter, og det som Jokke (Leeds-supporter) og Camilla (United-supporter) krangler om i denne Pondus-stripen (klikk på bildet for å forstørre).
Folk får mene hva de vil, en stor dag for Sunniva er det åkke som.

TIL AMALIE OG EMIL FRA SUNNIVA

Kjære søskenbarna mine! Jeg hører at dere vil ha mer stoff om farlige og dødelige vesener her i fødelandet mitt. Selv om jeg ikke har levd så veldig lenge enda, er det klart at jeg allerede har møtt på mange av dem:

Dette er den mest gufne gresshoppen jeg har truffet på til nå. De er neppe så svære hjemme i Norge, og legg spesielt merke til den spisse greia den har bak. Kanskje det er en giftpigg?Se på denne lille saken som kryper på fingrene til mamma. Pappa sier at det er en flein-snok, men det kan hende han bare bløffer fordi han ikke har peiling. Uansett så er de hårete og lodne, og jeg er sikker på at de kan krype opp i nasen på meg når jeg sover:Slimsneglen er en annen røver som ikke er til å spøke med. Legg merke til hornene:Firfisler kryr det av i dette landet, og mamma synes de er veldig søte. Men jeg er skeptisk. Dere er sikkert enige med meg i at denne krabaten neppe har rent mel i posen.Så har vi kjempemaurene da. Den mynten dere ser er større enn den norske 20-kronemynten, så som dere forstår, denne mauren er diger, og neppe ufarlig.Kenguruene skal liksom være så søte, men jeg er ikke helt trygg på dem jeg...Kan vi for eksempel stole på denne fyren her?Denne skapningen fant vi like utenfor huset der vi bor: Pinnedyret var en snodig krabat som mamma og pappa fant da de var på tur til Karijini oppe i nord i høst. Jeg vet ikke om den er så farlig, men jeg ville ikke hatt den i sengen min, for å si det slik.
Mamma og pappa vil absolutt ta meg med til Rottnest Island utenfor Perth. Vi skal visst dit når mormor og Leif kommer hit. Men problemet er at i tillegg til de skumle edderkoppene som finnes der....
så har vi denne lille skapningen: Quokkaen. Uttales koakka. Som dere ser, ligner den på en blanding av kenguru og rotte. Og det kan neppe være noen ufarlig kombinasjon. Den finnes bare på denne øya, ingen andre steder i HELE verden. Pappa skal absolutt være bajas og vise hvor modig han er som tørr å være så nær dem:Dette var noen eksempler på hva et lite søskenbarn kan komme borti her i Perth. Jeg skulle ønske dere kunne komme og besøke meg her nede, så kunne vi sett om vi fant noen flere rare og skumle dyr.
Men nå er det tid for meg til å sove litt igjen, på fanget til pappa. Vi snakkes, klem fra Sunniva.

PRINSESSE OG ENE-HERSKER

En god kollega av Gunther formulerte seg med en innertier i gratulasjonsmailen, etter å ha gratulert foreldrene: Til Sunniva!
Nå må du oppdra dine kjære foreldre på en god og kjærlig måte. Dette er nok litt nytt for dem, men bare du er rimelig klar i kommunikasjonen så vil de ganske fort innfri dine umiddelbare og ufravikelige behov. Stå på krava! Man kan trygt si at vår lille prinsesse har tatt disse ordene på alvor. Fra første stund satte hun skapet på plass og overtok kommandoen i Pearson Street. Den første natta etter å ha kommet hjem, var hun våken nesten hele tiden, og hvis hun ikke skulle ha mat, så skulle hun ihvertfall ha oppmerksomhet! Mamma og pappa tok hver sine tørner i løpet av natta, så den andre ihvertfall skulle få litt ro. Dagen etter derimot, sov hun som en prinsesse:
Dette kan ha hatt sammenheng med at vi har endret konseptet for sengen hennes en smule. De som har greie på det, sier at det er litt av en overgang for en krabat som har ligget i en trang mamma-mage i 9 måneder, å plutselig skulle ligge i en slik diger seng som den vi har kjøpt inn. Derfor prøver vi nå denne varianten, som ser ut til å falle mer i smak:
Og for sikkerhets skyld: Teddy passer på...
Ellers var det en stor dag i dag, den første turen i barnevogna, rundt Herdsman Lake, i nesten 40 varmegrader!
Selvsagt varmt for et lite nurk, men slik er det i Australia om sommeren, og mange søte små har klart det før henne. Det viktigste er å holde solen borte fra henne, og passe på at hun ikke har for mye klær eller tepper på seg...
Som sagt, Sunniva var en skikkelig tyrann i natt, og gav mamma og pappa et nesten søvnløst døgn. Likevel, når hun er blid som en sol og snill som et lam dagen etter, så er det ikke så lett å være frustrert lenger:
Jordmoren var også innom i dag, og gav mange nye gode råd til de nybakte foreldrene. Blant annet beroliget hun oss når det gjaldt frykten for kolikk. Symptomene til Sunniva var ikke noe annet enn helt vanlig uro hos spedbarn, ingen grunn til å tro at dette dreier seg om kolikk.
Kolikk eller ikke, det blir spennende å se hva slags natt Pearson Streets nye enehersker har tenkt å gi sine undersåtter denne gangen. Heldigvis er det slik med Sunniva som det visst alltid er med de bitte små: De gir oss mye mer enn de krever...