En god kollega av Gunther formulerte seg med en innertier i gratulasjonsmailen, etter å ha gratulert foreldrene: Til Sunniva!Nå må du oppdra dine kjære foreldre på en god og kjærlig måte. Dette er nok litt nytt for dem, men bare du er rimelig klar i kommunikasjonen så vil de ganske fort innfri dine umiddelbare og ufravikelige behov. Stå på krava! Man kan trygt si at vår lille prinsesse har tatt disse ordene på alvor. Fra første stund satte hun skapet på plass og overtok kommandoen i Pearson Street. Den første natta etter å ha kommet hjem, var hun våken nesten hele tiden, og hvis hun ikke skulle ha mat, så skulle hun ihvertfall ha oppmerksomhet! Mamma og pappa tok hver sine tørner i løpet av natta, så den andre ihvertfall skulle få litt ro. Dagen etter derimot, sov hun som en prinsesse:
Dette kan ha hatt sammenheng med at vi har endret konseptet for sengen hennes en smule. De som har greie på det, sier at det er litt av en overgang for en krabat som har ligget i en trang mamma-mage i 9 måneder, å plutselig skulle ligge i en slik diger seng som den vi har kjøpt inn. Derfor prøver vi nå denne varianten, som ser ut til å falle mer i smak:
Og for sikkerhets skyld: Teddy passer på...
Ellers var det en stor dag i dag, den første turen i barnevogna, rundt Herdsman Lake, i nesten 40 varmegrader!
Selvsagt varmt for et lite nurk, men slik er det i Australia om sommeren, og mange søte små har klart det før henne. Det viktigste er å holde solen borte fra henne, og passe på at hun ikke har for mye klær eller tepper på seg...
Som sagt, Sunniva var en skikkelig tyrann i natt, og gav mamma og pappa et nesten søvnløst døgn. Likevel, når hun er blid som en sol og snill som et lam dagen etter, så er det ikke så lett å være frustrert lenger:
Jordmoren var også innom i dag, og gav mange nye gode råd til de nybakte foreldrene. Blant annet beroliget hun oss når det gjaldt frykten for kolikk. Symptomene til Sunniva var ikke noe annet enn helt vanlig uro hos spedbarn, ingen grunn til å tro at dette dreier seg om kolikk. 
Kolikk eller ikke, det blir spennende å se hva slags natt Pearson Streets nye enehersker har tenkt å gi sine undersåtter denne gangen. Heldigvis er det slik med Sunniva som det visst alltid er med de bitte små: De gir oss mye mer enn de krever...
3 comments:
jøjemeg så nydelig. Gratulerer. spennende blogg. Følger med. Hilser så mye fra tante Live og Oddrun.
B
Hallaisen der.. me følge med dokke kver dag,, kjempeblogg dokke har:-) når dokke skrive om 40 grader blir me rett og slett misunelige, her har det bare vært regn og møkkaver i ukevis.. Skulle det skorte på søvnen er det ikke lenge til barnevakten kommer ( les mormor og leif) og når dokke kommer hjem er det bare å svinge innom fredrik stangsgate,, så skal hun bli paset godt på :-) Søskenbarna er også stolte, men synes vel at alt skriveriet om de dødlige dyr og skapninger er det som fenger mest. (Presten må skrive mer om dette) Men osm dere sikkert forstår så er den beste måten å bli kvitt stempelet som enehersker bare å få en til.
Mange klemmer fra tante lill og onkel are.
kjære lille sjefsprinsesse!
det er flotte bilder din pappa har sendt av deg og dine. jeg håper pappa ikke blir så utmattet at han slutter med det. du må være snill med ham - og med mamma og, selvsagt.
knib og klem fra farmor.
Post a Comment