DEN SKAL TIDLIG KRØKES...

Det snakkes mye om hvor hardt det er for en kvinne å gå gjennom et svangerskap. Greit nok det, men man glemmer fort at belastningen er ganske stor på pappa også. Og da tenker jeg ikke på håndteringen av ens utkåredes "9 måneders PMS-tilstand", som en god venn av meg kalte det. Den virkelige byrden som ligger på en vordende far, er den gode barneoppdragelsen, de grunnleggende verdier man gjerne vil berike sitt avkom med, som en god grunnvoll for livet. En ting er alle de kristeliøse tingene, de får nok lille Sunniva med seg håper jeg, pappa er tross alt prest. Men hva med alle de andre viktige verdiene, som er så avgjørende for at et lite nurk ikke skal komme skjevt ut i livets mange prøvelser og fristelser? Her har pappa et stort ansvar, allerede gjennom svangerskapet, og her kommer noen glimt inn i hvordan jeg har prøvd, etter beste evne:

Det er avgjørende viktig at datteren vår får et fornuftig forhold til musikk. Mange år som ungdomsprest har vist meg at store deler av den oppvoksende generasjon har kommet alvorlig skjevt ut i forhold til dette. Midnight Oil er Australias absolutt beste musikk-eksport, og det sier ikke lite i et land som har fostret INXS, AC/DC, Bee Gees og ...eeh.. Kylie Minogue...nuvel. Da jeg gjennom mine psykologistudier fikk vite at spedbarn kan kjenne igjen sanger som ble sunget til dem da de var foster, var det bare å sette igang:

På fotballfronten er det som alle vet hveldig mye humbug å finne på markedet, og mangt et barnesinn er blitt formørket ved dårlig påvirkning av bevisstløse voksne. Jeg sprengjobber med å få tak i Liverpool-supporter-artikler til lille Sunniva. Og har gitt mine kompiser som holder med United eller andre suspekte lag, klar beskjed om at supportererartikler fra disse lagene som gis til min datter, vil bli brukt som bleie, og avsenderen skal få et digitalbilde av resultatet på mail! Her sitter pappa og leser for den snart ankommende om Pools 3-0 seier over Bolton 1.nyttårsdag, og Crouchs nydelige brasse-mål. Sunniva: You`ll Never Crawl Alone!

I tillegg til den internasjonale fotballen, er det viktig å ha hjertet på rett plass også når det gjelder norsk fotball. Og hva er da mer naturlig enn å få et tidlig hjerteforhold til Norges Vakreste Fotballklubb, Stavangers fotballstolthet FK Vidar. Best i byen (i samme divisjon som Viking og langt foran Viking på tabellen) i 1986-sesongen. I en tid da lugubre kjøpeklubber som Randaberg og SIF prøver å overta Vidars mangeårige domene som byens klubb nummer to, er det viktig at Sunniva får en god grunnvoll å stå på. (Ifølge Jeanette sparker hun så kraftig at hun antagelig blir en kløpper på å slå gode langpasninger på Vidars jentelag). Jeg skal be Frode Hansen i Vidar om å sende ned et Vidar-skjerf til den nye supporteren i fødselsgave.

Mange av mine venninner har sagt til meg at de ikke skjønner seg på oss mannfolk. Da pleier jeg alltid å svare dem at løsningen på all deres undring er like foran nasen deres. I tegneserien Pondus finner man ut alt man trenger å vite om fenomenet mannfolk. Pappa vil gjerne at Sunniva skal slippe all den frustrasjonen som mange av hans venninner har erfart, og derfor starter Pondus-leksjonene tidlig i Sunnivas liv:

Som dere forstår, det er hardt arbeid å være vordende pappa. Men har man sagt A, må man også si B, og ta konsekvensene....