Denne sangstrofen fikk vi servert i bussen på vei gjennom Karijini nasjonalpark i september (se reportasje lenger nede i bloggen). Et australsk rockeband hadde laget en sang som skulle trekke flere turister utenlands fra, til alt det gilde dette landet har å by på. Folk sier at alt er stort i USA. Kanskje kan vi si at alt er farlig i Australia. Det har vi selv fått oppleve. Her skal dere få noen eksempler, og vi vil be våre mødre om ikke å lese videre....
Like utenfor Perth ligger Rottnest Island, en liten øy kjent for deilige snorklemuligheter og det søte lille dyret Quokka, som du ikke finner noe annet sted på planeten. Da vi besøkte Rottnest Island i april i fjor, tok vi en sykkeltur rundt øya, og da fikk Jeanette øye på denne lille krabaten i et buskas like ved veien:
Nå er ikke vi eksperter på edderkopper, men denne så ikke ut til å være til å spøke med. Men en ting er edderkopper vi finner i naturen, hva med dem som stikker innom i kåken der vi bor? Jeanette var igjen den heldige som oppdaget fysakken, den største edderkoppen vi har sett:
Vi vil gjerne være humane mot alle Guds skapninger, og pleier å prøve å eskortere ut de insektene vi finner inne, uten å kverke dem eller rive av noen av kroppsdelene deres. Men dette beistet ville selv ikke Gunther "the Exterminator" komme i fysisk kontakt med, så denne ble eliminert ved en dose med insektssprayen kobinert med en dugelig sammenrullet avis da den prøvde å flykte. Liket ble dumpet i buskene utenfor.
Det er riktignok ikke størrelsen det kommer an på, heller ikke i edderkoppverdenen, men derimot potensen: det kjipeste eksemplaret av dem alle er Redbacken, en nær slektning av Den Sorte Enke, og nesten like giftig. I den forrige kåken vi bodde støtte vi på 3 av disse røverne på noen få uker, en av dem inne på soverommet vårt. Som bildet viser, ikke noen gigant, men den kan drepe små barn. Fingeren min er ikke i faresonen dog, det er et vindu mellom den og drapsmaskinen utenfor.
Nuvel, det er ikke bare edderkopper som er farlige i dette landet. På turen vår i Karijini badet vi som tidligere fortalt mye i de nydelige Gorges-bassengene. Da vi satt i denne fossen og koste oss, dukket en oransje liten sak opp ca en meter fra oss. Vi klarte ikke å ta bilde av den, og husker ikke navnet, men guiden vår gav klar beskjed om at giften fra denne slangen kunne drepe oss. Slanger til lands er ille nok, men når de svømmer rundt i vannet der vi bader, begynner det virkelig å bli ufint.
Forøvrig må vi ikke ut på eksotiske bush-ekspedisjoner for å finne farlige giftslanger. Dette skiltet står ca 100 meter fra der vi bor, ved Herdsman Lake, en nydelig park der vi ofte går tur. Tiger Snake er en faaaaaaaarlig slange, visstnok.
Vi må tilbake til Karijini-turen. Guanaen er en søt liten øgle ved første øyekast, og det var gildt å se når denne dukket opp ved et av vannene vi badet i. Men igjen var guiden vår raskt på pletten, og fortalte at disse krabatene "makes a mess of you" med både tenner og klør, så her var det bare å holde avstand. De har visstnok et sjarmerende dobbelbitt som virkelig setter sine spor på kroppsdelene dine. Artig.
Som vi fortalte i artikkelen om denne turen, besøkte vi også krokodiller i Broome. De har et spennende romantisk liv, disse skapningene, spesielt hunnene. Den ene av manne-krokodillene hadde drept ikke mindre enn 5 av sine tidligere kvinnelige bekjentskaper under mating. Ikke noen tøffelhelter der i gården, nei. Jakt-strategien til krokodillene er jo også gild å tenke på hvis du skulle forville deg inn i de nordlige deler av Australia: De ligger skjult i gjørmevannet i flere dager og observerer deg hvis du f.eks. camper eller fisker ved elvebredden. Så, ved en anledning der du stikker nasen for langt frem, er de over deg på et sekund. Gunther planlegger forøvrig en tur i disse områdene i juli...:)
Når vi først er i gang med det våte element, kommer vi ikke utenom.... manetene. I Broome ligger en av Australias flotteste strender, Cable Beach. Vi fikk beskjed om at det ikke var noen god idè å bade der den dagen, på grunn av giftige maneter. Men Gunther måtte selvsagt ta en dukkert likevel, helt til han oppdaget et par av disse blå skjønnhetene bare et par meter unna. Dem skal man visstnok IKKE komme i kontakt med. Gunther badet ikke mer den dagen.
Haiene må vi selvsagt også nevne. Vi bader MYE her nede, og ved et besøk i Perth Aquarium lærte vi at great white (den arten vi alle husker fra Haisommer) vandrer fra Esperance på sørkysten, opp hele vestkysten, forbi vårt kjære Perth, snur ved Shark (!) Bay og kommer ned igjen samme vei. De holder seg for sikkerhets skyld hele tiden nær land. I Perth Aquarium har de ikke the great white, men vi traff på noen som lignet:
Man skulle kanskje tro at det bare er dyrene, innsektene og de store fiskene som er det farlige i dette landet. Men neida. Selv palmene er farlige her. Naboen vår i Simper street skulle sage ned en palme i hagen sin. Vi hjalp til med dette, men han advarte oss mot den spisse enden av palmebladene, de er visstnok giftige. Da er det fint å tenke på at vi har flere palmer stående utenfor inngangsdøra i vår nye leilighet. Og siden vi bor i 3 etasje, så er vi på høyde med de gilde spisse palmebladene....
Hvem vet, kanskje endene her i landet ikke er til å spøke med de heller? Dette er en sørvestaustralsk draps-and, tror vi. De holder til i den nevnte parken like ved der vi bor:
Likevel, ingen av de overfor nevnte livsfarlige skapningene kan måle seg med den mannevonde trusselen som vi har på vårt eget soverom, ikke langt fra senga der vår kjære lille datter snart skal tilbringe sine netter:
Vi håper ikke vi har skremt bort noen av dere med denne lille påminnelsen om hvor farlig Australia egentlig er. Vi tar en dag om gangen, og håper å overleve lenge nok til å få se vårt kjære hjemland igjen, der alt er trygt og fredfylt.
No comments:
Post a Comment