Jepp folkens, da har jeg altså forlatt den trygge tilværelsen innabords, og kommet ut til den harde hverdagen. Og at den er hard, det skal være sikkert og visst. Pappa er litt redd for at bloggen nå skal bli en slik "vi-har-fått-barn"-klisjè med masse søtsuppete barnedikkedarier. Men det bryr ikke jeg meg om: Er jeg verdens nydeligste jente, så skal jeg søren meg ha masse oppmerksomhet på bloggen, særlig nå de første dagene. Og hva er egentlig vitsen med å skrive om andre ting på bloggen, som for eksempel fotball, når Liverpool taper 6-3 mot Arsenal, slik de gjorde på fødselsdagen min?
Som sagt, hverdagen er hard her utenfor mammas trygge buk. Men min første dag på jobben begynte bra. Mamma og jeg er på sykehuset noen dager nå etter fødselen, og pappa hadde med seg en sjefs teddy til meg da han kom i dag morges. Aksjene dine stiger, daddy`o...
En typisk arbeidsdag består av soving, spising, bæsjing etterfulgt av bleiskift, og deretter mer soving. Mamma synes ikke det er stas å få puppen sin eksponert på internett, så vi dropper gourmet-bildene. Men her har jeg nettopp inntatt et bedre måltid, og mamma vil plent ha meg til å rape eller fise etterpå. Hva slags ukultiverte mennesker er det jeg har rotet meg borti her?
Så var det dette med bleieskift da. Skulle ikke tro man trengte å være rakettforsker for å få dette unnagjort kjapt og greit. Men pappa er så klønete og urutinert i dette gamet at ting tar tid, så da velger jeg å si fra om hva jeg mener om saken:
Men bleieskift er ikke det mest stusselige man kan komme borti i denne bransjen. Å bade burde jo være så trivelig for de små, sier man gjerne, de har jo ligget og plasket rundt i fostervann i 9 måneder. Men la meg si dette veldig klart og tydelig: Det er ikke kjekt å bade!!
Så var det dette med representasjon da. Alle slags mennesker kommer og renner ned dørene for å ta den nye verdensborgeren i øyensyn. Og da gjelder det å holde maska og smile pent, ellers blir det ugreie. Jeg trodde kanskje jeg skulle slippe unna slike ting, siden vi er omtrent så langt borte fra slekt og venner som vi kan komme, men neeeeida! Folk fra Jeanette sitt studiemiljø kom plutselig på besøk i dag, og da ble det mye armer og bein. Men det viste seg at dette var ganske hyggelige folk, så jeg var lys våken og blid som en sol en hel time mens de var der:
Som dere forstår, livet og hverdagen er hard for en liten hjerteknuser, så etter en lang dag skal det bli deilig med litt søvn igjen. Men jeg planlegger å holde koken sammen med mamma i natt, så her gjelder det å ikke sove for lenge...
Jepp folkens, da har jeg altså forlatt den trygge tilværelsen innabords, og kommet ut til den harde hverdagen. Og at den er hard, det skal være sikkert og visst. Pappa er litt redd for at bloggen nå skal bli en slik "vi-har-fått-barn"-klisjè med masse søtsuppete barnedikkedarier. Men det bryr ikke jeg meg om: Er jeg verdens nydeligste jente, så skal jeg søren meg ha masse oppmerksomhet på bloggen, særlig nå de første dagene. Og hva er egentlig vitsen med å skrive om andre ting på bloggen, som for eksempel fotball, når Liverpool taper 6-3 mot Arsenal, slik de gjorde på fødselsdagen min?
Som sagt, hverdagen er hard her utenfor mammas trygge buk. Men min første dag på jobben begynte bra. Mamma og jeg er på sykehuset noen dager nå etter fødselen, og pappa hadde med seg en sjefs teddy til meg da han kom i dag morges. Aksjene dine stiger, daddy`o...
En typisk arbeidsdag består av soving, spising, bæsjing etterfulgt av bleiskift, og deretter mer soving. Mamma synes ikke det er stas å få puppen sin eksponert på internett, så vi dropper gourmet-bildene. Men her har jeg nettopp inntatt et bedre måltid, og mamma vil plent ha meg til å rape eller fise etterpå. Hva slags ukultiverte mennesker er det jeg har rotet meg borti her?
Så var det dette med bleieskift da. Skulle ikke tro man trengte å være rakettforsker for å få dette unnagjort kjapt og greit. Men pappa er så klønete og urutinert i dette gamet at ting tar tid, så da velger jeg å si fra om hva jeg mener om saken:
Men bleieskift er ikke det mest stusselige man kan komme borti i denne bransjen. Å bade burde jo være så trivelig for de små, sier man gjerne, de har jo ligget og plasket rundt i fostervann i 9 måneder. Men la meg si dette veldig klart og tydelig: Det er ikke kjekt å bade!!
Så var det dette med representasjon da. Alle slags mennesker kommer og renner ned dørene for å ta den nye verdensborgeren i øyensyn. Og da gjelder det å holde maska og smile pent, ellers blir det ugreie. Jeg trodde kanskje jeg skulle slippe unna slike ting, siden vi er omtrent så langt borte fra slekt og venner som vi kan komme, men neeeeida! Folk fra Jeanette sitt studiemiljø kom plutselig på besøk i dag, og da ble det mye armer og bein. Men det viste seg at dette var ganske hyggelige folk, så jeg var lys våken og blid som en sol en hel time mens de var der:
Som dere forstår, livet og hverdagen er hard for en liten hjerteknuser, så etter en lang dag skal det bli deilig med litt søvn igjen. Men jeg planlegger å holde koken sammen med mamma i natt, så her gjelder det å ikke sove for lenge...
3 comments:
kjære lille sunniva,
ja det er tøft å leve i denne vår verden utenfor mors trygge favn. at du har fått en klønete pappa skal du ikke ta så tungt, han lærer nok med tiden. du har en dyktig mamma som vil sørge for det. jeg kan se at du allerede har blitt et lite sjarmtroll. lengter etter å få hilse på deg. hils til mamma og pappa,
klem fra farmor.
Gratulerer dere to! Sunniva er kjempesøt!
Hallo Gunther! Gratulere så mye med barn og kone! Eg fekk ikkje hørra det før ganske seint, åsså visste eg ikkje du hadde blogg! Dokke får ha ei god og velsigna framtid. Hilsen Aleksander
Post a Comment