FK VIDAR-SKJERF TIL SUNNIVA!!

Så var endelig den store dagen kommet!! Vi snakker ikke om dåpen, den blir enda større, det skal innrømmes. Men å få sitt første egne FK Vidar-skjerf, det er ikke til å kimse av det heller. I dag kom pakken fra onkel Frode (Hansen) på Lassa, med skjerfet til Sunniva. Legg merke til det andektige, høytidelige ansiktsuttrykket til den lille supporteren.... (Hjertelig takk til Frode!)

Pappa er ikke lite stolt, han heller...
Vidar-skjerfet var selvsagt dagens store høydepunkt. Men det har skjedd andre kjekke ting også i dag. Mormor og Leif hadde sin første dag på stranden. Stor stas for vinterfrosne nordboere...

Leif har lært seg å lage blogg, og skriver flittig på den. Den er å finne på www.vaalandterrasse13.blogspot.com:

I kveldingen var det tilbake til stranden, denne gangen for å grille...
På mange av strendene i Perth er det "offentlige" griller, der man bare trykker på en knapp, og vips, så har man gratis varme på grillen. Kjøttet smakte utmerket...
Ikke helt skyfri himmel, og dermed ingen solnedgang denne kvelden, men nydelig likevel...
Etter middagen tok vi en kjøretur nordover langs havet...


Så var det hjem og prøve å få denne krabaten til å roe seg for natten. Det blir nok ikke enkelt, med tanke på adrenalin-kicket hun fikk med Vidar-skjerfet...
Ikke utenkelig at pappa i morgen tidlig kommer til å ligne litt på Pondus i denne stripen, etter nok en livlig natt som spedbarnsfar...(klikk på bildet for å forsikre deg om at du får med deg detaljene i denne prakt-stripen. Legg spesielt merke til hvilket band Pondus har på t-skjorta denne gangen...)

FØRSTE DAG I PERTH

Mormor og Leif har nå lagt bak seg sitt første døgn i Perth. Det ble en dag fylt med store opplevelser, og mye dramatikk, i beste Australia-tradisjon....

Vi begynte optimistisk med en tur til markedet i Subiaco (bydelen der Sunniva så dagens lys...) Her står vi klare til avreise ved Jeanettes og Gunthers utmerkede Ford Falcon 1997-modell 4 liters hardcore bensinslukermotor og aircondition som er ute av drift:
Markedet i Subiaco har søndagsåpent, stort utvalg av mye rart stasj, og et bråkete og overfylt frukt- og grønnsaksmarked:
Men etter ca en time på markedet, gav Sunniva TYDELIG beskjed om at nok var nok i varmen. Da var det full fart tilbake til Pearson Street, i den nevnte bilen med aircondition som ikke er operativ. Vel tilbake i leiligheten med fullt operativt aircondition, ble Sunniva snart blid som en sol igjen...
Så var det tid for en avkjølende pause i Pearson Streets svømmebasseng...

Badet ble etterfulgt av en bedre kveldsmat...
Så var tiden inne for flere opplevelser, og mer dramatikk: En tur langs den legendariske Herdsman Lake (hyppig referert til tidligere på bloggen)...
En skulle tro at det kanskje var de beryktede draps-slangene som skapte dramatikken ved Herdsman Lake....
Men det var isteden lyn og torden som skapte uro og frykt denne kvelden...Australia er neimen ikke noe ufarlig land å være i, det har mormor og Leif allerede fått merke. Vi har dessverre ikke noe godt bilde av lynet, men legg merke til frykten i de nylig ankommne norboernes ansikt i det vi flykter tilbake til leiligheten med halen mellom beina:
Sunniva derimot, tok all denne dramatikken med knusende ro....
Vi får se hvilke farer som venter mormor og Leif i dagene som kommer. Følg med på bloggen!

VELKOMMEN TIL GARDS, MORMOR OG LEIF!!

Så har endelig den store dagen (eller rettere sagt natten) kommet: Mormor og Leif er kommet til Perth! Hjertelig velkommen skal dere være, vi har 3 veldig kjekke og spennende uker foran oss!

En av de viktigste forberedelsene før vi tok imot det storfine besøket, var å eksterminere alle edderkoppene og spindelvevene på balkongen vår:
Klokken 1 på natten kjørte vi ut mot flyplassen, etter å ha holdt oss våkne i badstuvarmen med møkkafilmen Anakonda (terningkast 2) på dvd... midtveis ut til flyplassen sa Sunniva ifra om at hun ville ha mat, NUH! Så da stoppet vi ved en av de utallige McDonalds-restaurantene her i Perth, der veslejenta fikk en god porsjon McPupp (sannsynligvis den sunneste maten som noensinne er blitt servert på McDonalds...) Etter måltidet var Sunniva adskillig mer samarbeidsvillig (hun sovnet, med andre ord), og til slutt var vi fremme på den deilig aircondition-nedkjølede flyplassen:
Etter en halvtimes venting kom mormor og Leif ut i ankomsthallen, trette og glade etter en lang reise. Så var det endelig tid for det store møtet mellom 3 generasjoner Mjølhus:
Vel fremme i Pearson Street var det tid for åpning av gaver. Jeanette fikk en fantastisk flott diamantring i forsinket 30-årsgave:
Da blir det selvsagt stor glede i heimen:
Gunther fikk en ikke fullt så dyr presang, men stor stas var det åkke som: Det nyeste Pondus-bladet ble overlevert i mine skjelvende hender:
Dette er så gildt at vi må koste på oss et nærbilde. Pondus skal tydeligvis slutte i bussjåfør-yrket. Ikke så rart, når man ser hva slags passasjerer han må hanskes med. Dette bladet skal leses med stor andakt og innlevelse, i en stille stund over en god kopp kaffe...
(Tusen takk til Tante Lill og co, som sendte ned dette viktige bidraget til Sunnivas gode oppdragelse...)

Flere flotte gaver ble også åpnet, nydelige klær til Sunniva, og et kjempeflott smykke til Jeanette fra Anne Lill og co...
Nok en gang hjertelig velkommen til mormor og Leif! Veldig kjekt å endelig ha dere her:)

GOD REISE NEDOVER MORMOR OG LEIF!!

I dag reiser mormor og Leif fra Stavanger til Australia! Siden de skal til den andre siden av kloden, er de på reisefot i ett helt døgn, og er ikke her før natt til søndag. Sunniva sliter skikkelig i den enorme varmen som er her nå (39 grader i dag), men hun gleder seg veldig til å få besøk! Og det gjør mamma og pappa også! Her ligger Sunniva og ser på den nye dingsen hun har fått, i denne alderen er det slike farger som er mest spennende:
Det blir mye svette på et lite nurk i denne varmen, og da gjør det godt med et bad:

Eller kanskje det ikke er så stas likevel:

Pappa prøver seg med litt underholdning...
Og til slutt klarer vi å få vår lille hersker til å sovne i badstuvarmen:
Velkommen skal dere være, mormor og Leif, vi gleder oss veldig!

HANEN STEND PÅ STABBURSHELLA...

Sang er en fin ting når man skal roe ned en liten verdensborger, og her skal vi presentere noen av de sangene som Sunnniva får høre når pappa skal prøve å underholde så godt han kan. Men først noen glimt av noen andre opplevelser familien har hatt de siste dagene...

Vi har skrevet mye om Herdsman Lake her på bloggen (innsjøen som ligger like ved der vi bor), men her om dagen ville vi prøve ut en annen innsjø som vi kan gå rundt, Lake Monger i bydelen Leederville...
Fuglelivet er variert og gildt å følge med på, her har vi blant annet to pelikaner...
Finfin utsikt til skyskraperne nede i sentrum får vi også...
En annen dag hadde vi for første gang med oss Sunniva til stranden, til City Beach (stam-stranden, 10 minutters kjøring fra der vi bor)...
Men Sunniva var ikke interessert i verken soling eller blå sjø, det er kun en ting som står i hodet på henne:
Men så var det disse sangene da:
En av de vanligste sviskene er denne:

Hanen stend på stabburshella,
bonden gjeve honnom konn,
rakkjen skvattjar på bergom nord,
og juringen bles i honn.
Denne er en skikkelig slager:

Anna Malena på kalosjene sprang,
neriønå Søragadå itte han Johan.
Spende han i rauå så han feis littegrann.
Anna Malena på kalosjene sprang.
Sang er jo også en viktig del av barneoppdragelsen, så derfor synges også denne flittig:

And its Liverpool,
Liverpool is it!
Their by far the greatest team,
the world has ever seen.
Selvsagt kommer vi ikke utenom den store Liverpool-klassikeren:

When you walk through a storm
hold your head up high
And don't be afraid of the dark.
At the end of a storm is a golden sky
And the sweet silver song of a lark.

Walk on through the wind,
Walk on through the rain,
Tho' your dreams be tossed and blown.
Walk on, walk on with hope in your heart
And you'll never walk alone,
You'll never, ever walk alone.

Walk on, walk on with hope in your heart
And you'll never walk alone,
You'll never, ever walk alone.
Vi avslutter ofte med denne julesvisken, selv om det er langt ute i januar:

Hvem er denne karen med sekk og lue på?
Han ligner litt på nissen i grunn.
Det er ikke ham det er John Blund,
han besøker store og små.

Ja John Blund har med seg hver kveld til alle små,
no spennende, no morsomt, no rart.
Kveldens rettighet begynner snart.
La oss starte klar ferdig gå.

Jeg blir alltid søvnig så snart John Blund har dratt.
Sånn har det alltid vært med John Blund.
Jeg vil sove om en liten stund.
Tusen takk for nå, ha god natt.